Norge har gitt hundrevis av millioner til Clinton-stiftelsen. Etter at Hillary Clinton tapte presidentvalget, stuper støtten.

Norge har siden 2007 inngått avtaler som gir 640 millioner kroner til prosjekter som Clinton-stiftelsen driver.

19.11.2016 13:57

Oppdatert 19.11.2016 16:47

Etter at Clinton-stiftelsen ble opprettet i 2001 har den samlet inn rundt 2 milliarder dollar (drøyt 17 milliarder kroner) fra flere hundre givere som har vært alt fra utenlandske regjeringer, politiske grupperinger, store selskaper og rike mennesker.

Norske bistandsmidler har flommet inn i stiftelsen. Ifølge Finansavisen har de norske bidragene ligget på rundt 40 millioner i året frem til 2013.

I 2014 økte de til hele 129 millioner, og i fjor ga Norge rekordhøye 174 millioner kroner. I år kuttes støtten med over fire femtedeler. Til neste år er det kun bevilget 23 millioner kroner, en nedgang på snaut 87 prosent siden toppåret.

«Norge har inngått flere avtaler hvor målet var å bidra til å redusere mødre- og barnedødelighet i land med høy dødelighetsbyrde for å sikre fremgang på tusenårsmålene. De fleste avtalene utløp i 2015, parallelt med at arbeidet med tusenårsmålene ble avsluttet. Dette er årsaken til at utbetalingene var spesielt høye i 2014 og 2015», skriver kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i Utenriksdepartementet, i en e-post til Finansavisen.

Se hele Hillary Clintons tale: – Vi skylder Trump en sjanse og et åpent sinn

0 seconds of 12 minutes, 18 secondsVolume 90%

Supermodell, forretningskvinne og snart presidentdatter: Ivanka Trump (35) kan bli den virkelige førstedamen i USA.

Blant de mest generøse

Norge har vært ett av landene som har gitt mest til Clinton-stiftelsen, men land som Saudi-Arabia har vært en enda større bidragsyter.

Tidligere i år hevdet Stephen Gillers, jusprofessor ved New York University og en av USAs fremste eksperter innen juridisk etikk, at Norge på denne måten forsøkte å kjøpe seg politisk innflytelse.

– Norges og andre store giveres støtte vil bli sett på som et tiltak for å kjøpe seg innflytelse. Det har ingenting å gjøre med om det å kjøpe seg innflytelse var motivet. Hva som bekymrer her er folks oppfatning av at USAs myndigheters beslutning kan bli fattet i Norges favør, på grunn av Norges generøsitet, uttalte Gillers til Aftenposten.

Han fikk støtte fra Craig Holman, ved stiftelsen Public Citizen som driver kampanjer for økt åpenhet om økonomiske bindinger i amerikansk politikk.

– Det denne saken egentlig handler om, er utenlandske regjeringer som kjøper seg tilgang til og kanskje får fordeler fra en tidligere utenriksminister og en trolig fremtidig president, sa han før Hillary Clinton tapte presidentvalget.

Dette ble avvist av UD.

– Samarbeidet er vurdert i tråd med normale prosedyrer og fulgt opp på ordinær måte. Det har gitt gode og dokumenterte resultater i utviklingsland, sa pressetalsperson Frode Andersen til Aftenposten i mai.

Professoren forutså valgresultatet, nå spår han at Trump blir stilt for riksrett

Fakta

Norge og Clinton-stiftelsen

Clinton Health Access Initiative (CHAI) og Clinton Climate Initiative (CCI) har vært viktige samarbeidspartnere for Norge innenfor helse og skog/ren energi siden 2007.

CHAI er nå aktive i om lag 30 land. Global helse er et prioritert satsingsområde for Norge i utviklingsbistanden. Gjennom samarbeidet med CHAI har Norge i perioden 2007 til 2015 brukt 533 millioner kroner på helseformål i en rekke utviklingsland. Fra 2010 har tiltakene primært støttet opp under arbeidet med å nå FNs tusenårsmål 4 (barnedødelighet) og 5 (mødredødelighet) i land med stort behov, for eksempel i Malawi.

De fleste av avtalene med CHAI ble avsluttet i 2015. En avtale med CHAI i Malawi løper til 2018 og en annen i Nigeria blir forlenget til midten av 2016. Gjennom disse avtalene planlegges det utbetalinger for ca. 37 millioner i 2016.

Gjennom samarbeidet med Clinton Climate Initiative (CCI) har Norge i perioden 2009 til 2015 brukt 51 millioner kroner på klimatiltak i utviklingsland.

I 2016 planlegges utbetalt 19 millioner via CCI.

Det ble ikke utbetalt midler til Clinton Foundation, CCI og CHAI før 2007.

Kilde: UtenriksdepartementetVis mer

Etablert for 15 år siden

Bill Clinton dannet stiftelsen i 2001, like etter at han flyttet fra Det hvite hus. Fra 2013 til 2015 het den Bill, Hillary & Chelsea Clinton Foundation, men endret navn til Clinton Foundation i 2015, da Hillary innledet sin presidentkampanje. Da forlot hun ledelsen av stiftelsen.

I presidentvalgkampen lekket varslernettstedet Wikileaks flere tusen hackede e-poster som satte Hillary Clinton i et dårlig lys. Blant annet kunne noen av dem tyde på en mulig rolleblanding i Clinton-stiftelsen.

Clinton-familien skal angivelig ha brukt stiftelsen for å skaffe tidligere president Bill Clinton oppdrag i næringslivet for flere hundre millioner kroner.

Ifølge The Wall Street Journal skal ansatte i FBI ha ønsket å granske Clinton-stiftelsen, men ble stoppet av FBI-ledelsen og justisdepartementet. Dette skjedde sommeren 2015.

Mer penger, større innflytelse

For tre år siden kom det frem at norske bistands-millioner gikk til amerikanske tankesmier, slik som The Brookings Institution og The Center for American Progress. Regjeringen fikk da kritikk for at den brukte bistandsmidler for å kjøpe seg innflytelse.

I en intern rapport som utenriksdepartementet hadde utarbeidet, og som Aftenposten fikk tak i, ble det ikke lagt skjul på at Norge kunne skaffe seg økt innflytelse i Washington på denne måten.

Jo mer penger, desto større innflytelse: «Størrelsen på bidragene gir Norge en betydelig positiv posisjon», sto det i den hemmeligstemplede rapporten.