Uttalelse på Arctic Frontiers-konferansen 2023

Tale/innlegg | Dato: 31.01.2023

Av: Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Tromsø, 31. januar)

Utenriksminister Anniken Huitfeldts uttalelse på Arctic Frontiers-konferansen 2023 i Tromsø.

Sjekk mot levering

Damer og herrer,

Jeg er glad for å være tilbake til Arctic Frontiers og tilbake i Tromsø.

For bare to uker siden deltok jeg på Tromsø internasjonale filmfestival. Jeg så den islandske filmen «Et brev fra Helga».

Jeg la merke til at Islands utenriksminister fikk en spesiell takk i avslutningen.

Jeg er glad for å kunne formidle disse takkene personlig i dag, Þórdís!

Filmen ligger i de dramatiske fjordene på Island, og formidler hovedpersonenes tilknytning til naturen. Jeg vil ikke ødelegge for mye av handlingen. Men noen ganger kan denne tilknytningen være så sterk at vi velger kjærligheten til naturen fremfor et annet menneske.

Lidenskapen for natur og friluftsliv har alltid forent oss her i nord.

For halvannet århundre siden førte den samme lidenskapen den finsk-svenske oppdageren Adolf Erik Nordenskiöld på mange ekspedisjoner i Arktis. 

I 1879 var han den første som fullførte hele Nordøstpassasjen – sjøveien fra Europa til nordkysten av Asia, som går langs de arktiske kystene av Norge og Russland.

I dag krysser en annen svenske en egen arktisk grense. Sveriges utenriksminister Tobias Billström deltar på denne konferansen for første gang. Jeg er glad for at du er her, Tobias!

***

Da Nordenskiöld fullførte nordøstpassasjen for hundre og femti år siden, satt skipet hans fast i isen i nesten ti måneder.

I dag ville reisen hans vært mye mindre vanskelig.

Av en dypt urovekkende grunn, nemlig klimaendringene.

I fjor sommer fant forskere fra Norge og Finland at siden 1979 har Arktis varmet opp nesten fire ganger raskere enn resten av kloden.

Den raske smeltingen av is forstyrrer miljøet og livet i havet i Arktis. Det påvirker også lokalsamfunn i regionen.

Det kan bli mye verre.

***

Det er lett å miste disse langsiktige trendene av syne når en fullskala krig raser i Europa.

Russland påfører ufattelige lidelser i Ukraina.

Som dette publikum vet altfor godt, har krigen store konsekvenser også i nord. Og for dialogarenaene i Arktis.

Jeg er derfor spesielt glad for å se så et så imponerende publikum her i dag.

Årets deltakere inkluderer representanter fra urfolkssamfunn, forskere, politikere, journalister, studenter og ungdom fra ikke mindre enn tretti land.

Dette viser at Russlands handlinger ikke har stilnet de viktige samtalene som finner sted ved Arctic Frontiers.

Norge vil fortsette å gi betydelig militær, økonomisk og humanitær støtte til Ukraina. Så lenge det tar.

Vårt bilaterale samarbeid med Russland er redusert til et minimum. Langsiktige fellesaktiviteter er satt på vent.

Det russiske regimet blir mer totalitært og uforutsigbart.

***

Vi kan imidlertid ikke endre geografien vår. Russland er Norges nabo.

Vi må holde litt kontakt for å minimere risikoen for misforståelser og utilsiktet eskalering i Arktis.

Situasjonen i nord er for tiden stabil. Vi ser en stor grad av kontinuitet i Russlands virksomhet i nord. Men ting kan endre seg raskt.

Vi overvåker militær aktivitet nøye. Vi øker vår tilstedeværelse i forsvaret og koordinerer våre aktiviteter med allierte.

Vi må være transparente og forutsigbare.

Finland og Sverige blir med i NATO vil gagne Alliansen og gjøre regionen vår mer stabil.

Jeg er overbevist om at det vil føre til videre nordisk samarbeid her i nord.

Ikke bare på forsvars- og sikkerhetsområdet.

Men også på områder som den grønne omstillingen og infrastrukturutvikling. Det nordiske oppmøtet på høyt nivå her viser at mine gode kolleger deler dette synet.

***

Finland leder for tiden Barents Euro-Arctic Council, der aktiviteter uten Russland fortsetter.

Vi støtter fullt ut Finlands innsats for å holde Barentssamarbeidet i live.

Norge er klar til å ta over som leder av Arktisk råd i mai.

Vi gjør det vi kan for å sikre en ryddig overgang fra russisk til norsk ledelse.

Normalt politisk samarbeid med det nåværende russiske regimet er ikke mulig.

Under vårt lederskap vil arbeidet til Arktisk råd gjenspeile denne politiske virkeligheten.

Men vi må sørge for at Arktis ikke blir den eneste regionen i verden uten effektivt multilateralt samarbeid.

Arktisk råds arbeid med klima og miljø er av stor global betydning.

Deltagelse fra urfolk er en unik ressurs.

Handlingene vi gjør i dag vil få konsekvenser for samarbeidet i Arktis i flere tiår.

Et langsiktig perspektiv er viktig.

Det er vår ambisjon som leder å gjenoppta arbeidet til Arktisk råd – og det betyr å engasjere seg med alle medlemslandene.

Jeg ser frem til å presentere programmet for rådsledelsen vår her i Tromsø i mars.

***

Venner,

I dagens uforutsigbare sikkerhetspolitiske landskap trenger vi motstandsdyktige lokalsamfunn i nord. Å sikre at folk kan og vil bo i Arktis er viktigere enn noen gang.

Som jeg noen ganger må minne kolleger fra andre steder: Arktis er ikke et museum.

Bærekraftig økonomisk utvikling og jobb- og utdanningsmuligheter vil være avgjørende – også fra et utenrikspolitisk perspektiv.

Det er også viktig at vi holder fokus på den grønne omstillingen.

Nordenskiöld, den finsk-svenske oppdagelsesreisende jeg nevnte tidligere, var også en pioner når det gjaldt omtanke for miljøet.

På sin første ekspedisjon til Svalbard så Nordenskiöld at grådige ærfugljegere samlet inn eggene og drepte de fleste fuglene.

I 1880 skrev han:

«Hvis jegerne reddet fuglene, som de nå skyter bare for sine dyre fjær, og hvis de sluttet å samle egg fra begynnelsen av juli eller bare tok de ferske eggene, ville kanskje antallet ærfugler mangedobles.»

Dette er et passende bilde for den langsiktige tilnærmingen vi bør ta i bruk for å takle utfordringene som denne konferansen så treffende setter lys på.

Takk skal du ha.