Denne artikkelen er en del av:Verdens økonomiske forums årsmøte.

Innsikt fra Davos 2023 i en ny investeringsnarrativ ettersom krigen i Ukraina, Kinas gjenåpning, energikrisen, klimaendringer og deglobalisering dominerte diskusjonene rundt inflasjon og renter.
Fra USA til Europa endrer energisikkerhet og avkarbonisering investeringsnarrativet, selv om landskapet med energiomstilling fortsatt er rotete.
Det er fortsatt bekymring for hvorvidt sentralbankintervensjon vil være i takt med økonomisk vekst uten å risikere en resesjon.

Stemningen i Davos var lettet, sammen med en viss svimmelhet over hva som kommer videre. Sjelden har konsernet vært så splittet i investeringsutsiktene.

Lettelse kom i det minste fordi tre makroscenarier ikke fungerer som fryktet: Kina har avsluttet sin null-Covid-politikk og gjenåpnet; inflasjonen avtar; og Europa var heldig med en varm vinter og fallende energipriser.

Uansett hvem du snakket med om inflasjon og rater, dominerte imidlertid krigen i Ukraina, Kinas gjenåpning, energikrisen, klimaendringer og avglobalisering diskusjonene. Siden jeg satt på tvers av 40 private møter og paneler, forsto jeg bedre tankegangen til bedrifter, investorer og beslutningstakere. Her er tre av mine takeaways.

Har du lest?

1. Energisikkerhet og avkarbonisering endrer investeringsnarrativet

Inflasjonsreduksjonsloven (IRA), som stimulerer til ren energi, var et av de mest diskuterte temaene på årsmøtet i år. De massive grønne subsidiene den tilbyr (rundt 1 billion dollar i subsidier, insentiver og lån, ifølge Kaya Advisory) tiltrekker alle europeiske industribedrifter jeg møtte til å vurdere å utvide eller etablere en amerikansk virksomhet.

Jeg hevdet at IRA kunne være like viktig som Frankrikes Messmer-plan for å gå atomkraft i 1974, verdens mest vellykkede energisikkerhets- og avkarboniseringsplan til nå .

Det var en klar erkjennelse av at Europa måtte trappe opp.

Belgias statsminister Alexander De Croo fortalte meg at han argumenterte for en sterk europeisk respons, for eksempel en klimainvesteringslov. Som en av verdens mest kjente økonomer sa til meg, hvis det skal bli en handelskrig, er en grønn subsidiehandelskrig minst ille fordi den er selvbegrensende. Pengene tar til slutt slutt, og selv med noe svinn bør det drive vekst og større energisikkerhet. Møtene mine antydet også at britiske beslutningstakere fortsatt vaklet mellom sinne og fornektelse om grønne subsidier i stedet for å lage et strategisk svar.

Energisikkerhet og klimapolitikk forskyver investeringsnarrativet og kapitalflyten. En privat samling av noen av verdens største eiendeler og investorer, holdt av FCLTGlobal, understreket den dype og økende interessen, til tross for ESG-fortellingen (miljø, sosial og styring).

Det var påfallende at det var nesten like mange ulike tilnærminger til å investere i energiomstilling som det er investorer. I motsetning til dette ble stivheten og den binære karakteren til EUs grønne taksonomi og fondsregler ikke sett på som veldig nyttige for å veilede porteføljer eller fremme overgangsfinansiering.

Og bedriftene er fortsatt sterkt fokusert. Jeg hørte mange administrerende direktører si at energikrisen og objektivet om avkarbonisering førte til energieffektiviseringsprogrammer og store endringer i forsyningskjeden. Nicolai Tangen, leder av det norske statlige formuesfondet, sa i et panel at bare 10 % av selskapene fondet investerte i hadde troverdige netto-null-planer for seks måneder siden; i dag er det 17 %. Norges forventer at alle selskapene som er investert i, utvikler ett; ellers vil de stemme mot direktørene.

«Energiovergang kommer til å bli rotete og flyktig,» hevdet Jason Bordoff, dekan ved Columbia Climate School. Overdragelsen mellom fossilt brensel og fornybar energi er utrolig kompleks og full av treghet, gitt vår nåværende infrastruktur. Mark Carney fortalte meg på et panel jeg var vert for at vi trenger retningslinjer som vil øke forholdet mellom ren energi og fossilt brenselinvestering fra én-til-en nå til fire-til-én innen 2030. Ikke rart at dette investeringsproblemet og muligheten er fokuset til verdens største finansmenn.

På lengre sikt blir fortellingen om deglobalisering som driver inflasjonen forankret.”— Huw van Steenis, nestleder, Oliver Wyman

https://youtube.com/watch?v=5LDwOhvPK9Y%3Fenablejsapi%3D1%26wmode%3Dtransparent

2. Makrousikkerhet: hvor er den nye likevekten?

Den europeiske økonomiens motstandskraft – til tross for energikrisen og krigen i Ukraina – så ut til å være hovedkilden til optimisme. Men hvor pengepolitikken lander og om vi får en myk-ish-landing forblir heftig diskutert.

Tre sentrale diskusjoner skilte seg ut:

Vil Kinas gjenåpning være inflasjonær eller deflasjonær? Konvensjonell visdom er at gjenåpning og kjøp av energi er inflasjonært. Men noen av verdens største investorer lurer på om dette vil bidra til å lette forsyningskjedeproblemer og ikke gi like stor impuls.
Gitt de «lange og variable» etterslep i pengepolitikken, hva vil effekten være etter de dramatiske renteøkningene det siste året?
Hva er utsiktene for den ukrainske krigen og hva er implikasjonene for energimarkedene og globaliseringen?

Som den amerikanske økonomen Milton Friedman berømt skrev: «Monetære handlinger påvirker økonomiske forhold bare etter et etterslep som er både langt og variabelt.» Så de fleste forventer at sentralbanker ser hvordan ting blir. Spørsmålet ved flere paneler var om det vil bli flere runder med innstramminger, slik de fleste land opplevde under lavkonjunkturen på 1970-tallet, eller bare én, slik Tyskland krevde i samme periode.

Inflasjonen kan ha toppet seg, men den kan være mer vedvarende, hevdet den tidligere amerikanske finansministeren Larry Summers – et argument for fortsatt årvåkenhet. Mange Davos-deltakere har blitt relativt glade for de økonomiske utsiktene i USA, men noen investorer er fortsatt bekymret for risikoen for overstyring fra Den europeiske sentralbanken (ECB). Akkurat som ECB handlet altfor sakte mens økonomien akselererte, frykter disse investorene at beslutningstakere nå kan ha det travelt med å ta igjen ettersom økonomien bremser opp og forårsaker en resesjon.

På lengre sikt blir fortellingen om deglobalisering som driver inflasjonen forankret. Men den økonomiske historikeren Niall Ferguson hevdet at ryktene om globaliseringens død er sterkt overdrevet. Administrerende direktører i noen få store banker støttet Fergusons syn, og sa at mange store selskaper vedtar en «Kina pluss en»-strategi for å motstå å investere kun i Kina uten å unngå Kina helt. Diversifisering og risikostyring er deres innsats.

Poenget er at det fortsatt er betydelig usikkerhet om priser, vekst, en ny likevekt og hva det betyr for investeringsbakteppet.

3. Tech og fintech: myk eller hard landing?

«Går vi gjennom en hard eller myk tilbakestilling av teknologivurderinger?» Det var et spørsmål fra en av de smarteste investorene jeg kjenner (med en fantastisk merittliste innen teknologiinvesteringer over flere tiår).

Mens verdivurderinger vekker interessen deres, er de skeptiske til eksponeringer i private markeder mot teknologi, delvis for å holde midler tilgjengelig for eksisterende investeringer. De er nervøse for en mulig andre runde med pengeinnstramminger og er bekymret for noen paralleller til begynnelsen av tusenårsriket da Nasdaq falt ytterligere 21 % i 2001 og ytterligere 32 % i 2002 etter et fall på 39 % i 2000. Som investor Seth Klarman sa en gang: «Å være veldig tidlig og ta feil ser nøyaktig det samme ut 99 % av tiden.»

Når det er sagt, jobber noen investorer jeg kjenner med noen private navn som har falt langt. For eksempel sa en av de beste fintech-investorene i Davos at han bare så på business-to-business-plattformer, siden han føler at utvaskingen i detaljhandelsplattformer har mer å gå på.

I mellomtiden har kryptogrifterne som har dominert popup-tilholdssteder i Davos de siste årene stort sett delvis blitt erstattet av en Manchester United-pop-up. Den gode nyheten er at kryptoimplosjonen knapt har påvirket kjernebanksystemet og bare skadet en håndfull mindre vestkystbanker som ble involvert.

Jeg har også en følelse av at raseriet for sentralbankers digitale valutaer (CBDC) er i ferd med å avta. De levende pilotene på Bahamas og Kina har ennå ikke lykkes, og frykten for å gå glipp av krypto har kollapset. De fleste sentralbankfolk i Davos holder seg til skrivebordsøvelser, selv om ECB-guvernørene i Davos fortsatt bærer fakkelen for en CBDC.

«Akkurat som krig er for viktig til å overlates til generalene, er pengenes fremtid for viktig til å bare overlates til sentralbankfolk,» argumenterte jeg i en TED-tale i fjor. Jeg mistenker at vestlige politikere vil forsøke å bremse tempoet i monetær innovasjon; i stedet vil det være fokus på å fikse flaskehalser og forbedre sikkerheten med inkrementelle løsninger.

https://open.spotify.com/embed/episode/6rZnesJyjPAPIBk0qfQoWr

Hvor neste gang?

Så hva med årets uvanlige blanding av svimmelhet og usikkerhet? Annie Duke argumenterer i boken sin, Thinking in Bets: Making Smarter Decisions When You Don’t Have All the Facts , «Å vikle armene rundt usikkerhet og gi den en stor klem vil hjelpe oss å bli bedre beslutningstakere». Gitt de nøkterne og usikre utsiktene, er det best å omfavne usikkerheten og veie sine innsatser klokt.