– Det er på tide å gå foran og ta ansvar, skriver tidligere sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, Rune Jacobsen og Ellen Kathrine Dyvik i en direkte appell til statsminister Jonas Gahr Støre i en artikkel Dagens Næringsliv. Som et rikt land kan vi ikke være bekjent av å overlate kostnadene med vår egen sikkerhet til resten av Europa og USA, heter det i appellen.
Rune Jakobsen gikk nylig av som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FHO), som er det overordnede organet for kommando og kontroll over militære aktiviteter i Norge og i utlandet. Ellen Katrine Dyvik er Master in Public Administration fra Harvard University og datter av Kaare Dyvik, en av de overlevende fra de tyske konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Neuengamme. Jakobsen er forøvrig medlem av presidentskapet i Norges Forsvarsforening.
HOVEDPROBLEMET
– For å finne løsningen på Norges sikkerhetsutfordringer i dag må man forstå hovedproblemet, som er todelt. For det første er Forsvaret nedprioritert over lang tid, som følge av håpsdrevet optimisme hva angår Russlands utvikling. For det andre signaliserer norske myndigheter en urovekkende svak sikkerhets- og beredskapstenkning. Forsvaret er over mange år blitt redusert til en salderingspost i nasjonalbudsjettet, snarere enn å få tildelt adekvate ressurser for å sikre land og folk, skriver de to.
ET BETYDELIG MILLIARDBELØP
De viser til hvordan en løpende kontinuerlig underfinansiering av Forsvaret har ført til at Forsvaret, for å overholde budsjettet, har måttet tære på lager av ammunisjon og reservedeler og er blitt så lave at betydelige milliardbeløp må til for å få dem opp på akseptabelt nivå.
Noen prosjekter er skjøvet på så mange ganger at hele strukturer og kampsystemer mangler vesentlige komponenter.
– At dette ikke er blitt søkt utbedret etter Russlands angrep på Ukraina 24. februar er uforståelig, skriver forfatterne.
PÅPEKER ALVORET
Ledende norske forskere, politikere og fagmilitære har påpekt alvoret i Russlands angrepskrig i Ukraina, og dens konsekvenser for global sikkerhet. Utstasjonerte nordmenn blir konfrontert med hvorfor Norge ikke øker satsingen på eget forsvar, eller bidrar mer til støtte for Ukraina, til tross for at vi er nabo i nord til samme aktør som utfører sin brutale aggresjon i Ukraina. Som rikt land kan vi ikke være bekjent av å overlate til resten av Europa og USA hovedkostnadene med vår sikkerhet, heter det i appellen.
NORGE LIGGER ETTER
De to viser til at Norge for kort tid siden var ett av fire land som ikke hadde en plan for å nå Nato-kravet på 2 prosent av bruttonasjonalprodukt til forsvaret. Beregningene viser at vi i 2023 når cirka 1,5 prosent. Samtidig ligger Norge i 1922 an til å ha en merinntekt på energieksport (olje, gass og elektrisitet) i størrelsesorden 1900 milliarder kroner.
FLAT UTVIKLING
Trekker man fra den teknologispesifikke kostnadsveksten er neste års forsvarsbudsjett nærmere en flat videreføring av årets, enn en styrking.
Oppskriften for å løse Norges sikkerhetspolitiske utfordring best mulig er tredelt, ifølge artikkelforfatterne.
TA STATSSIKKERHETEN PÅ ALVOR
Regjeringen må anerkjenne alvoret i dagens sikkerhetspolitiske situasjon og ta sitt hovedansvar – statssikkerheten – mer på alvor. Å tenke mer helhetlig og tverrsektorielt rundt stats- og samfunnssikkerhet er en absolutt nødvendighet.
ØKT KAMPKRAFT
Videre må kampkraften i det norske Forsvaret, og robustheten i det norske samfunnet økes.
– Vi må umiddelbart begynne å styrke forsvarsbudsjettet. En plan for å nå Natos 2 prosent krav er en god start. Kanskje er det nødvendig å gå for 3 prosent, som andre land allerede har bestemt. Når andre klarer det, greier sikkert vi det også hvis vi vil. Gitt forventet ledetid på forsvarsmateriell i årene fremover, er ikke nå tiden for å utsette besluttede materiellprosjekter. Det kan føre til flere års forsinkelser, da vi havner bakerst i bestillingskøen. Norsk forsvarsindustri må snarest settes i stand til å øke produksjonen for å dekke Natos og Norges behov i årene fremover.
FORSVARSFOND
– Tyskland, som i dag er en nært alliert av Norge i Nato, har opprettet et dedikert forsvarsfond for å finansiere landets sikkerhet – la oss gjøre det samme i Norge, skriver Dyvik og Jakobsen.
– Det er naivt å tro at Norges forsvarssituasjon ikke er kritisk fordi Russland vil trenge flere år på å bygge seg opp igjen. Som diktatur vil vår nabo sannsynligvis trenge færre år enn oss. Usikkerheten om fremtidig amerikansk kurs etter neste presidentvalg betyr også at vi har ingen tid å miste.
– Vi må fortsette å støtte opp om vårt gode transatlantiske partnerskap med USA gjennom troverdig egeninnsats for å sikre vår frihet og fred, heter det til slutt i artikkelen.
Artikkelen i Dagens Næringsliv finner du her.
+ There are no comments
Add yours