Erna ut mot regjeringens strømavtaler: − Leverer ikke….sier

Erna

Høyre mener regjeringens strømopplegg for bedrifter ikke fungerer. Nå foreslår de å bruke to milliarder kroner på å innføre en ny og rausere strømstøtte i tre måneder. Strømstøtte??? Erna du vet inderlig godt at strømstøtten er bare midlertidig. Hvis du hadde stilt deg på folkets side hadde du meldt oss ut av alle avtaler som har gjort det til at vi er i den situasjonen Norge er i i dag. Men som mange vet nå så er ikke DET aktuelt…men å lage sirkus på Tøysetinget DET får du til.

Erna sjefshykleren med sin kronprins som gjør alt hva de kan for å få Norge inn med FULLT medlemskap i EU . Disse 2 MÅ holdes vekk fra alt som makt heter(sjøl om DE IKKE har makt!)

(RED)

Publisert:

For mindre enn 20 minutter siden

– Alt indikerer at disse fastprisavtalene ikke leverer som regjeringen lovet for næringslivet nå, og særlig ikke for små og mellomstore bedrifter. Derfor mener vi at å stille opp for bedriftene i første kvartal er en god løsning, sier Høyre-leder Erna Solberg til VG.

Dette er bakgrunnen:

I fjor høst fikk regjeringen mye kritikk for å være for trege med en strømstøtteordning til bedrifter. Til sutt kom de med en midlertidig ordning, men den skulle bare vare frem til årsskiftet når et nytt system med fastprisavtaler endelig skulle være på plass.
Dette systemet skulle løse bedriftenes utfordringer på lengre sikt, med kontrakter på tre, fem og syv år.

Det har vært store forventninger knyttet til fastprissystemet, som også har fått kritikk både fra næringslivet og opposisjonen.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har holdt fast ved løsningen, og sier det er opp til bedriftene selv om de vil inngå slike avtaler.

Men foreløpig fungerer ikke det nye systemet godt nok, mener Erna Solberg og Nikolai Astrup i Høyre.

– Tilbakemeldingene fra bedriftene er relativt entydige på at dette kommer til å bli en veldig krevende vinter. Vi ser at det er få bedrifter som tegner seg for fastprisavtaler. Det er jo en indikasjon på at man ikke treffer behovene der ute, sier Astrup.

Rausere enn forrige ordning

Høyre foreslår ikke bare at det skal innføres en strømstøtte til bedriftene igjen: De vil også at den skal være rausere enn ordningen regjeringen hadde før jul.

– Vi mener vi må ha en ordning som treffer flere bedrifter, og der de som får støtte får mer, sier Solberg.

De har spurt Finansdepartementet om hvor mye det vil koste å gjeninnføre regjeringens ordning i tre måneder, og sier det ville være 1,1 milliard. Høyre foreslår å sette av to.

MER PENGER: Høyre foreslår å innføre en nesten dobbelt så stor strømstøtte som en videreføring av den forrige ville kostet. Foto: Mattis Sandblad / VG

Dette er forskjellene:

Regjeringens strømstøtteordning var mulig å søke på for bedrifter med minst tre prosent stømintensitet. Høyre vil sette ned denne grensen til 2,5 prosent.
Høyre foreslår at man får dekket opp mot 30 prosent av strømkostnaden, mot regjeringens ordning som hadde 25 prosent.
De mener også det bør være lov å ta ut utbytte selv om man mottar strømstøtte.

Økt inflasjon og prisvekst var en av de største bekymringene til næringsminister Vestre da han jobbet med å lage et strømopplegg for bedriftene

– Er det ansvarlig å bruke mer penger på dette nå?

– Vi bruker mindre penger enn regjeringen også etter dette, sier Astrup.

Oljepenge-buffer

Da Høyre kom med sitt forslag til alternativt statsbudsjett i slutten av november, la de ikke inn penger til en ny strømstøtte til bedriftene med én gang. De ville kutte i oljepengebruken.

Samtidig satte de av en buffer for å kunne innføre strømstøtte til bedriftene, hvis ikke fastpriskontraktene ble gode nok.

Astrup sier Høyre i utgangspunktet brukte 5,3 milliarder mindre enn regjeringen for 2023.

– Så vi har et handlingsrom til å prioritere dette. Hvis det koster to milliarder har vi fortsatt et budsjett som er 3,3 milliarder lavere i oljepengebruk enn regjeringen.

KRITISK: Nikolai Astrup mener ikke regjeringens fastprissystem treffer bra nok. Foto: Mattis Sandblad / VG

– Mye mer komplisert

Høyre-toppene peker på at flere av kraftselskapene lar kunder inngå avtale for 70 prosent av forbruket, slik at de uansett også må forholde seg til spotprisen.

– Avtalene er ikke spesielt rimelige, og du må tegne deg for syv år for å kunne komme på et nivå som begynner å ligne noe. Da er det heller ikke inkludert moms, ramser Astrup opp.

Han legger til at de fleste billige avtalene innebærer at du må kjøpe samme volum hele året.

– Det betyr at i fellesferien når prisene er lave må du selge strømmen med tap.

Solberg sier avtalene er vanskelige for mindre bedrifter, for eksempel et bakeri, som bruker mye strøm om morgenen men ikke hele dagen.

– De krever at du har et fast volum du kjøper hele døgnet og hele året hvis du skal få de lave prisene. Dette er mye mer komplisert enn det høres ut som når Vestre står og snakker.

Kjøpe tid

Hun sier dette er lettere for store bedrifter, men at de gjerne allerede har sikret seg fastprismarkedet.

– Har dere egentlig tro på dette fastprissystemet i det hele tatt?

– Ja, det er nok løsningen på sikt. Men som vi sa fra start: Vi var skeptiske til at dette systemet ville fungere allerede fra 1. januar, og om det kom til å være nok tilbud og lave nok priser. Det ser vi at det er det jo ikke, sier Astrup.

– Dere vil kjøpe mer tid?

– Ja, for vi håper jo at fastprisavtalene blir riktige. Men vi tror også at regjeringen må gå inn og se på om den reguleringen de har gjort er riktig når så få tegner seg, sier Solberg.

Publisert:

Publisert: 10.01.23 kl. 16:53