NATO-medlemskap for Sverige og Finland kan og må ikke oppfattes som en spareplan for Norge, skriver tidligere utenriksredaktør og Moskva-korrespondent for Aftenposten, Kjell Dragnes i magasinet Norges Forsvar.
Dragnes er, som flere andre, bekymret for at Sverige og Finlands medlemskap i NATO skal bli en sovepute for norsk forsvarsinnsats.
– Vi må ha vilje til å ta vår andel av utgiftene, søke samarbeid og fellesskap der det er mulig. Men vi kommer ikke utenom at det i første rekke er vi som selv må ha tilstrekkelig evne til å forsvare Norge, skriver journalisten og russlandseksperten.
KONSENTRASJON OM SØR
Vi kan ikke forvente at Finland og Sverige nå kommer til å rette blikket, og endre sin forsvarsinnsats, nordover. Begge land har sine befolkningsmessige og økonomiske tyngdepunkter i sør, og deres forsvarsinnsats vil i overskuelig fremtid bli konsentrert i sør, med Østersjøen, Baltikum, Polen som kjerneområde, understreker Dragnes.
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen er av samme mening. Til NRK sier Diesen at det vil være helt urealistisk å tro at man skal kunne flytte bakkestyrker fra Sør-Finland og Sør-Sverige opp til Nordkalotten for at de skal gjennomføre et motangrep inn på norsk område. Diesen tror heller ikke på at det er mulig å forsvare Finnmark med bakkestyrker. Til det er Finnmark for stort og avstandene for lange.
I artikkelen i Norges Forsvar skriver Kjell Dragnes at det i første rekke er vi som selv må ha tilstrekkelig evne til å forsvare Norge.
HVORDAN SKAL NORGE FORSVARES
Hvordan Norge skal forsvares er et spørsmål som er i støpeskjeen for tiden. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har fått i oppdrag å legge frem sitt militærfaglige råd for regjeringen til våren. Da kommer også Forsvarskommisjonens innstilling.
Begge disse dokumentene, og tildels også beredskapskommisjonens innstilling, vil da danne grunnlaget for videre politisk behandling.
Det spørsmålet mange stiller seg er i hvilken grad forsvarsjefen vil måtte stille med bundet mandat, eller om han vil stå fritt til å velge.
VIL FORSVARSSJEFEN STÅ FRITT?
Dersom det før han skal legge frem sitt råd blir tatt beslutninger som gjelder stridsvognanskaffelsen, Sjøforsvarets flåtestruktur eller andre vesentlige spørsmål, vil det bety at forsvarssjefen ikke lenger står fritt, men vil være bundet opp til bestemte strategiske og strukturelle løsninger. Hva angår Sjøforsvarets flåtestruktur, argumenteres det både med en havgående og en kystnær struktur, valget er av stor strategisk betydning.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har sagt at forsvarssjefen er hans og regjeringens nærmeste rådgiver. I magasinet Norges Forsvar understrekes dette av Norges Forsvarsforenings generalsekretær, Knut Helge Hamre. Han har erfaring fra to tidligere forsvarsstudier, der han har sittet i ledelsen. I lederen siterer han fra det mandatet forsvarssjefen har fått og hvor det står: «Forsvarssjefen er forsvarsministerens nærmeste militære rådgiver i fred og krig». Her ville Hamre ha tilføyet «..og viktigste».
KAN BLI EN GROV FEIL
Hamre advarer mot å vektlegge Sveriges og Finlands fremtidige medlemskap for sterkt allerede nå. Det er ikke lenger åpenbart at Sverige og Finland rekker å bli medlemmer før Forsvarskommisjonen og forsvarssjefens fagmilitære råd er lagt frem. Det kan være en grov feil å legge Sverige og Finlands medlemskap til grunn, mener han.
– I utredningene bør det tas høyde for at vi planlegger vårt eget forsvar på den skandinavisk halvøy, sier Hamre.
ØKONOMI AVGJØR
Når journalist og forsvarsekspert Kjell Dragnes peker på at NATO-medlemskap for Sverige og Finland ikke må oppfattes som en spareplan for Norge, så er det fordi en forsvarssjef alltid må forholde seg til økonomi. Spørsmålet vil alltid være hva han kan forvente å få i form av bevilgninger på kommende statsbudsjetter.
De løsningene han legger frem vil være avhengig av svaret. Derfor er det også uhyre viktig at politikerne og samfunnet viser vilje til å satse og at ikke Sverige og Finlands medlemskap i NATO blir en sovepute for norsk forsvarsinnsats. At det ikke bare blir prat. Derfor artikkelens tittel: «Honnørord som må fylles med innhold».
VIL STYRKE OPERATIV EVNE
Den senere tids utspill fra Forsvarskommisjonen kan tyde på at man mener alvor. Kommisjonen leder, Knut Storberget vil ikke si noe om hva kommisjonen vil lande på når det gjelder budsjettene, men han uttaler til VG at han ser store mangler ved Forsvarets operative evne og spør om vi ikke kan utnytte det vi har på en bedre måte.
VIL BRUKE PENGER NÅ
Professor ved Forsvarets høgskole/Institutt for forsvarsstudier, Øystein Tunsjø, som også er medlem i Forsvarskommisjonen, er mer direkte. Han uttaler at supermaktrivaliseringen mellom USA og Kina og sikkerhetssituasjonen i Europa gjør det på tide at Norge prioriterer forsvar høyere.
I en kronikk i VG skriver Tunsjø at politikere må allerede nå omprioriterte pengebruken. Ressurser kan hentes fra andre samfunnsområder. Hvis ikke Stortinget er villig til å gjøre prioriteringer innenfor ordinært budsjett vil han hente penger fra Oljefondet. Det må i så fall gjøres unntak fra handlingsregelen, slik kan Forsvaret rustes opp for å møte et nytt trusselbilde og en krevende ny sikkerhetspolitisk epoke.
Tunsjø minner om at Oljefondet nå er på over 12 tusen milliarder norske kroner og har omtrent 70 prosent av sine investeringer i det globale aksjemarkedet. Et fall i aksjemarkedet på 30–50 prosent vil innebære at Norge taper flere tusen milliarder.
Norge bruker i dag omtrent 1,5 prosent av bruttonasjonalprodukt på Forsvaret. Mens andre europeiske land i dag vil bruke opptil tre prosent, har ikke Norge en gang en plan for opptrapping mot det vi forpliktet oss til overfor NATO på toppmøtet i 2014.
Bildet (Forsvaret): Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sammen med
den svenske forsvarssjefen Micael Bydén i Oslo i sommer.
Av Christian Bugge Hjorth|16. desember 2022|Kategorier: Nyheter
+ There are no comments
Add yours