Dette «vesenet» MÅ fjernes umiddelbart (det må nok makt til for å få det til).

AT FOLK ENDA IKKE HAR SKJØNT AT DETTE «VESEN» IKKE JOBBER FOR NORGE MEN FOR BESTEFAR SCHWAB I WEF ER FOR MEG EN GÅTE!

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide kaller avtaleutkastet en Parisavtale for naturen. Får han det som han vil kan avtalen bli vedtatt natt til mandag.

• EIRIK WICHSTAD

Publisert:

For mindre enn 10 minutter siden

196 land er samlet til forhandlinger på naturtoppmøtet i Montreal i Canada. Her skal delegasjonene vedta et rammeverk for globalt biologisk mangfold.

Sent søndag kveld diskuterte landene avtaleutkastet som formannskapet la frem tidligere på dagen. Samlet sett er miljø- og klimaminister Espen Barth Eide fornøyd med forslaget.

– Jeg holdt nettopp innlegg om at det som er lagt frem er bra. Det er viktig her å ikke gjøre det beste til det godes fiende, sier han til VG, og forklarer at selv om noen av forslagene spriker i forskjellig retning er det grunnlag for å enes om mye.

Går alt etter planen skal det søndag kveld avholdes plenumsmøte hvor landene skal stemme over en endelig avtale. Blir det enighet om det som er lagt frem til nå, vil det være et stort skritt i riktig retning, mener klima- og miljøministeren.

– Jeg mener det som er foreslått av presidentskapet er en Parisavtale for naturen.

– Det er tydelig på 30–30-målet, restaurering av natur, å snu nedbyggingen av natur. Det er bra på finansiering og solid at vi har en tekst på naturens genbank som er så tydelig som den er, sier Barth Eide.

Foreslår 30 prosent vern

Kina, som leder presidentskapet på møtet, offentliggjorde søndag et avtaleutkast.

• Forslaget setter et mål om 200 milliarder dollar årlig til vernetiltak av natur.
• Herunder skal 20 milliarder dollar årlig gis i bistand fra industriland til utviklingslandenes arbeid for å sikre biologisk mangfold.
• Det gir støtte til det som er kjent som «30–30-målet», som går ut på å verne 30 prosent av jordens land- og vannarealer innen 2030.
• Det foreslår en avgift på produkter som er utviklet fra en genetisk ressurs i et spesifikt land, hvor en del av dette beløpet skal gå til et fond som skal brukes til å bevare og restaurere natur i fattige land.

Mer enn 110 land har uttrykt støtte til 30–30-målet, inkludert Canada, USA og Frankrike, ifølge Reuters.

FNs naturpanel er en av dem som har argumentert for at målet er kritisk for å reversere omfattende naturødeleggelse.

Barth Eide forteller at det ikke er noen land som har gått mot dette målet, men at det fortsatt må defineres ytterligere.

– Slik det ligger an til vil et villreinområde på Hardangervidda inngå i definisjonen av urørt natur, det samme vil en militær buffersone, sier han.

Barth Eide er optimistisk hva gjelder sluttresultatet i avtalen.

– Men jeg vet av erfaring at det ikke er over før det er over, så det skal jobbes litt, sier Barth Eide før han løper inn igjen i konferansesalen.

Håper avtalen vil øke bevissthet om natur

Klimaforsker Bjørn Samset håper at naturtoppmøtet skal resultere i noe tilsvarende til Parisavtalen som ble vedtatt på klimatoppmøtet i 2015.

– Vi trenger en avtale om vern og generelt om bruk av natur. Vi trenger en internasjonal bevissthet rundt at vi overforbruker naturen, og at det er en sterk sammenheng i hvordan vi forvalter naturen og hvordan vi forvalter klima, sier han til VG.

Klimaforskeren sier at det er lett å få enighet om at natur er viktig, men at det som smerter er hvor mye man skal begrense nasjonale ressurser, eller om man skal gi penger fra noen land til andre.

– Det blir spennende å se. Jeg ser at det er mye bevegelse, og at Norge er veldig aktive.

Publisert:

Publisert: 18.12.22 kl. 23:08