Konspirasjonstenkning har en lang historie i Europa, der kristne i romerriket, jøder, frimurere, muslimer og
andre religiøse og etniske minoriteter har blitt utmalt som undergravende elementer i samfunnet. Spor av dette finnes fortsatt i norsk offentlighet.

Publisert:

Oppdatert 29. mai 2015

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over syv år gammel

DIDRIK SØDERLIND, rådgiver i Human-Etisk Forbund og redaktør i tidsskriftet Humanist.

27. august i fjor trykket VG min kronikk «Året da konspirasjonsteorier ble mainstream».

Her omtalte jeg fredsforsker-nestoren Johan Galtung, som nå anbefaler grovt antisemittiske bøker. Jeg skrev også om FrPs justispolitiker Ulf Leirstein, som brukte folk fra konspirasjonsmiljøet som rådgivere. Samt NRKs USA-korrespondent Gro Holm, som spekulerte i om jøder stengte palestinske stemmer ute av amerikanske medier. Underlagsmateriell hentet hun fra nynazistsiden Stormfront.

Men det var én ting som manglet i dette galleriet: En skikkelig kjendis. En som kunne gjøre konspirasjonsteoriene folkelige.

Det tok et halvår å få dét på plass.

Noen spørsmål på Facebook

1. februar i år delte Aftenposten-journalist Ingeborg Senneset en artikkel om muslimhets på sin facebookprofil. Treningskjendis Kari Jaquesson blandet seg i diskusjonen.

Hva hun skrev har vært grundig diskutert i media det siste døgnet, så det er liten vits i å gjenta det her. Men poenget er at hun har lært seg å snakke konspirasjonsteoretikernes språk, å «bare stille spørsmål» på en måte som insinuerer at det finnes en fasit – en fasit med davidsstjerne i margen.

Det er godt mulig Jaquesson ikke skjønner hva hun driver med, og dette handler egentlig ikke så mye om henne. Mange som lefler med konspirasjonsteorier gjør ikke det. Det hele begynner gjerne temmelig uskyldig, med en magefølelse om at det er noe som ikke helt stemmer ved den «offisielle historien» om 9/11 eller ved vaksineprogrammer. Eller de blir frelst på et fantastisk helseremedie og lurer på hvorfor dette ikke er alment anerkjent.

Så går de på nettet, leser seg opp og lærer seg det konspirasjonsspråket. Men selv om de lærer seg språket flytende, er det ikke gitt at de forstår hvem de etterplaprer.

Lang og mørk historie

Konspirasjonstenkning har en lang historie i Europa, der kristne i romerriket, jøder, frimurere, muslimer og andre religiøse og etniske minoriteter har blitt utmalt som undergravende elementer i samfunnet. Men moderne konspirasjonstenkning oppsto i USA, og da som regel i miljøet på ytterste høyre fløy. Mens europeisk høyreekstremisme (tenk Mussolini og Hitler) gjerne har sett den sterke staten som det saliggjørende, har amerikansk ytre høyre hatt en skepsis til sentrale myndigheter.

Blant kamuflasjeuniformer, hvite hetter og barberte skaller har man funnet påstander om at staten allerede er på fiendens hender, fiender som planlegger å frata folk våpen og sette dem i konsentrasjonsleire. I et slikt miljø gror konspirasjonsteoriene godt.

Det er slik det har seg at de amerikanerne som skrev paranoide bøker om frimurere, fluor i drikkevannet, vaksiner eller New World Order også gjerne mente at mørkhudede mennesker er mindreverdige og at holocaust var en propagandabløff iscenesatt av USA og Sovjet (begge styrt av jøder).

Lenge var slikt tankegods begrenset til de høyreekstremes egne miljøer. Men så gjorde konspirasjonsteoriene en reise fra ytre høyre, noen ganger via muslimske miljøer, til venstre. Venstresiden var i ideologisk krise etter Murens fall, og en del byttet ut tørre traktater med spennende konspirasjonsbøker.

Kun ett klikk unna

På konspirasjonsteorienes reise ble den groveste antisemittismen igjen hjemme. Jødehatet ble tonet ned eller erstattet av eufemismer som «zionister» eller «khazarer», eller man forsøkte å få jødekonspirasjonene til å ligne på vanlig, saklig israelkritikk.

Men nissen følger med på lasset. På konspirasjonsnettsidene er jødene alltid bare en internettlenke unna. De siste årene har stadig flere klikket på disse lenkene. Og ikke minst: De gidder ikke lenger hykle.

Et perfekt eksempel er Ingunn Røiseland (nå Ingunn Sigurdsdsatter), mest kjent for sin engleskole, kamp mot vaksiner og forsøk på å melde seg ut av Norge. I årevis avviste hun bryskt at hun leflet med antisemittisme, men i dag skriver hun åpent om «khazarenes allmakt» på Facebook. 24. mai hyllet hun nazi-enken Ursula Haverbecks benektelse av holocaust.

Det er i dette lyset mange ser Kari Jaquessons Facebook-spekulasjoner om antisemittisme og Israel, og det er derfor de reagerer så sterkt. Men det er ikke alle som reagerer.

Pris-kontrovers

I går ble Kari Jaquesson tildelt På Kanten-prisen. Prisen deles ut av Kragerø Filosofifestival, med styremedlemmer som Thomas Hylland Eriksen og Jostein Gaarder. Pressemeldingen nevnte ikke hennes drodling om jøder og Israel.

Juryen mener de ikke har fått med seg kontroversene rundt Jaquessons spørsmål om jødene og Israel. Men etterat jurymedlem Kaja Melsom (som for øvrig er en kollega av undertegnede) trakk seg i protest, må de forholde seg til dem.

Juryen har flere muligheter.

En er å trekke prisen tilbake. Vi har en presedens for sånt, nemlig da Trond Ali Linstad likevel ikke fikk Kongens fortjenstmedalje på grunn av artikler som «Vær kritisk til jøder».

En annen er å gi Jaquesson prisen men samtidig ta avstand fra hennes «jødespørsmål». Vi i Hamsun-land vet bedre enn noen at de flotteste folk kan ha mindre tiltalende sider.

Juryen har i stedet valgt en tredje løsning. De tildeler prisen, og velger å ikke ta stilling til «jødespørsmålene» i det hele tatt. I stedet uttaler juryens talsmann, filosof Per Norseng til Kragerø Blad Vestmar at «vi oppfatter uttalelsene som legitime politiske ytringer, som andre kan mene hva de vil om.»

For å gå tilbake til begynnelse igjen, så er det i denne saken at konspirasjonsteoriene har fått sitt endelige gjennombrudd i den norske offentligheten. På den ene siden har vi en folkekjær kjendis som lefler med klassiske konspirasjonstetorier om jøder. På den annen side en filosofi-festival som stempler slikt som «legitime ytringer».

Det er alvor nå.

Publisert:

Publisert: 29.05.15 kl. 11:57

Oppdatert: 29.05.15 kl. 14:24