Europa koker

Det ble registrert rekordhøye 35,8 grader i Spania i slutten av oktober. Temperaturene vil stige i framtida, ifølge norsk forsker.

Henning Lillegård

Publisert fredag 04. november 2022 – 13:54
Sist oppdatert lørdag 05. november 2022 – 18:46

https://www.facebook.com/plugins/page.php?href=https://www.facebook.com/dagbladet/&tabs&small_header=true&width=360&height=70&adapt_container_width=true&hide_cover=false&lazy=true&show_facepile=false&appId=116676921744431

– Det vil absolutt bli høyere temperaturer i åra framover. Mengden CO₂ i atmosfæren øker, og temperaturen i Europa blir bare varmere og varmere til vi får et nullutslippssamfunn, sier seniorforsker i Cicero Benjamin Sanderson til Dagbladet.

Han mener at det ikke er veldig overraskende med de høye temperaturene Europa har opplevd denne høsten, gitt utviklingen i klimaforandringene.

Stadig nye varmerekorder

– Vi vil ikke få de langvarige kuldeperiodene vi har hatt tidligere, men vi vil få ekstremt varme perioder som kommer oftere. Vi ser dette på klimarekordene, hvor nye varmerekorder settes hyppigere enn kulderekorder, sier Sanderson.

– 2022 er allerede det varmeste året som er registrert, sa værmelder Frederic Nathan ved Meteo France, og la til at selv om Indian summer ikke var uvanlige, har graden av oppvarming nådd rekordnivåer de siste åra.

I store deler av Europa føles det fortsatt som seinsommer, og nylig har det vært over 30 grader flere steder. Denne siste varmeperioden følger en rekke andre rekorder satt i løpet av våren og sommeren.

Flere steder i Europa var det mellom 25 til 30 varmegrader, og det ble notert rekordhøye temperaturer flere steder:

* Det ble målt 25 grader i Sveits, noe som er rekord så seint på året. Det samme var tilfellet i Slovenia hvor det var 26 grader 30. oktober. Det samme var tilfelle flere steder i Tyskland.

* I Lomnè i Frankrike ble det satt ny rekord 29. oktober med hele 33,3 varmegrader. I Belgia ble det notert 25 grader.

* 30. oktober ble det registrert tropenatt over 1000 meters høyde i Østerrike. Temperaturen gikk ikke under 20,4 grader.

* I Spania ble det 27. oktober registrert temperaturer flere steder på 35 varmegrader. 18. oktober ble rekordhøye 35,8 grader målt.

Frederic Nathan ved franske værvarslingstjenesten Meteo France sier at 2022 allerede er det året med høyest gjennomsnittstemperatur som er registrert.

– Hvert eneste år ser man flere titalls varmerekorder og omtrent ingen kulderekorder. Det er et typisk tegn på klimaendringer, sier Nathan til nyhetsbyrået Reuters.

Badetemperaturen ved den franske rivieraen er fortsatt flere steder 20 – 21 grader når vi skriver 1. november.

– Jeg har ennå ikke skrudd på noe varme i leiligheten min, sier Rose-Marie Martini til Reuters da de møtte henne på stranda like utenfor Nice.– 100 år siden sist

Mens oktober totalt sett har vært en varm måned i Europa, nådde toppen av denne seinhøstens hetebølge de siste ukene. Rekordhøye temperaturer, med temperaturer 20 grader over normalen, strakte seg fra Skandinavia gjennom Sentral- og Vest-Europa og sørover inn i Nord-Afrika.

Lørdag var den varmeste dagen som noen gang er målt etter 20. oktober i Frankrike, skrev Etienne Kapikian på twitter, en meteorolog ved landets værbyrå Meteo France.

Viser de fatale konsekvensene

Volume 38%

about:blank

about:blankØDELEGGER: Flere millioner menneske har måttet evakuere fra hjemmene sine som følge av flom og monsunregn i Pakistan. Denne videoen viser ødeleggelsene før og etter. Reporter: Bjørge Dahle Johansen. Video: Kameraone

– Vi har aldri observert varme som dette i Europa så seint på året, skriver han.

Varmen ser ut til å fortsette en god stund framover, og særlig i Øst-Europa med ytterligere rekorder som sannsynligvis vil falle i de kommende dagene. Bortsett fra en kort nedkjøling i novembers første uke, er det liten endring i det større værmønsteret framover. Varmere enn normalt forhold bør vedvare en stund i store deler av Europa, skriver Washington Post.

Våtere i Skandinavia

I den nordlige delen av Europa ser man også at det er tendenser til at det blir våtere. Når det kommer til nedbør er det langt vanskeligere å beregne, og seniorforskeren mener at for å få et klart bilde av tørke må simulere meteorologisk data mange ganger for å finne svarene.

Her raser turisthotellet

Volume 38%

about:blank

about:blankOVERSVØMMELSER: Over 1000 personer er døde og flere millioner på flukt som følge av at monsunregn skaper enorme oversvømmelser i Pakistan. Reporter: Bjørge Dahle Johansen. Video: AP

– Vi bør forvente at klimaendringene også vil påvirke både ekstrem nedbør og tørke. I den nordlige delen av Europa er modellene generelt enige om at framtida i gjennomsnitt vil være våtere og vi bør forvente mer ekstrem nedbør i et varmere klima, sier Sanderson.

Når det gjelder tørke, er det flere faktorer som spiller inn, sier seniorforskeren. Modellene tyder på at ekstrem varme har en tendens til føre til samme ekstreme tørke slik vi har sett i Sentral-Europa i år.

Kreves flere simuleringer

– Jeg tror vi må være forberedt på værforhold som ligger utenfor det historiske rammene. Det er vanskelig å forutsi hvordan tørke- og flomrisikoen vår vil utvikle seg, da dette avhenger av en rekke faktorer – klima, men også hvordan landoverflaten reagerer, og menneskelige faktorer som arealbruk og vannforvaltning. Jeg tror vi må forvente det uventede, sier Sanderson til Dagbladet.

Den varmeste sommeren i historien

Uvanlig varme har preget Europa gjentatte ganger siden tidlig i vår.

Ifølge Copernicus Climate Change Service of the European Union var den siste sommeren den varmeste som er registrert for kontinentet, og overgikk verdien satt i 2021 med 0,4 grader. Hetebølger var vanlige hele sommeren i Europa og østover inn i Kina og andre deler av Asia.

Hetebølger øker i frekvens, varighet, intensitet og størrelse og forventes å forverres i en oppvarmende verden.

– Jeg tror vi må være forberedt på værforhold som ligger utenfor det historiske rammene. Det er vanskelig å forutsi hvordan tørke- og flomrisikoen vår vil utvikle seg, da dette avhenger av en rekke faktorer – klima, men også hvordan landoverflaten reagerer, og menneskelige faktorer som arealbruk og vannforvaltning. Jeg tror vi må forvente det uventede, sier Sanderson til Dagbladet.

Verdenssamfunnet har satt som mål at den globale oppvarmingen ikke skal overstige 2 grader – og helst ikke bli kraftigere enn 1,5 grader.

Men landenes nasjonale utslippsmål er ikke nok til å nå temperaturmålene, Den globale oppvarmingen ligger an til å bli betydelig kraftigere, selv om landene begrenser utslippene slik de har lovet, ifølge ny rapport fra FNs klimakonvensjon (UNFCCC).

– Vi er fortsatt ikke i nærheten av utslippsreduksjoner med et omfang og tempo som ville satt oss på en kurs mot en 1,5 graders verden, sier UNFCCC-sjef Simon Stiell i en uttalelse.

2,5 grader mest sannsynlig

I den nye FN-rapporten er de oppdaterte nasjonale utslippsløftene tatt med i nye beregninger av temperaturøkningen på kloden.

Hvis alle land kutter eller begrenser utslipp slik de nå har lovet, ligger det an til at oppvarmingen blir på mellom 2,1 og 2,9 grader i år 2100. En rekke usikre faktorer spiller inn, men UNFCCC mener 2,5 grader er det mest sannsynlige utfallet.

Også i Norge er det høye temperaturer. Oktober var en varm måned i størsteparten av landet, og svært varm i deler av Agder, Rogaland, Trøndelag og Nordland, melder Meteorologisk institutt.

For landet som helhet endte måneden 1,6 grader over normalen, og det gjør den til den 14. varmeste oktobermåneden siden målingene startet i 1900. Flere stasjoner i Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark endte 2-3 grader varmere enn normalen for oktober.

– Mellom-Europa har hatt et vedvarende høytrykk som har gitt tørt vær og temperaturer langt over det som er normalt for årstida. I Norge har vi hatt typisk høstvær, med mange lavtrykk som har kommet inn fra vest. Det har tidvis vært mildt, men også mye regn og fuktig luft som er typisk for oktober, sier statsmeteorolog Kristian Gislefoss.

Han påpeker at måneden har bydd på variert vær i Norge.

– Snøen kom på besøk flere steder i nord, mens Sør-Norge både har hatt flere varme dager og noen frostnetter, sier Gislefoss.

Den høyeste temperaturen målt i Norge i oktober var 18,6 grader på Tingvoll i Møre og Romsdal 1. oktober, og samme temperatur målt 2. oktober på Landvik i Agder.