8. november 2018

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Nyhetsbrev

Sjefredaktør Trine Eilertsen skriver om saker hun har festet seg ved uken som gikk.

Beklager, nyhetsbrevet Redaktørens ukebrev krever abonnement. Bli abonnent.

Fremskrittspartiet ønsker at Norge skal si nei til den nylig fremforhandlede migrasjonsplattformen til FN, som etter planen skal signeres i desember.

Det er et brudd med den tradisjonelle norske utenrikspolitiske konsensusen, som vektlegger internasjonalt samarbeid og multinasjonale avtaler. Men skulle Norge si nei, vil vi neppe bli alene. USA, Østerrike, Ungarn, Australia og Italia er blant landene som har signalisert det samme.

Teksten i den såkalte plattformen består av overordnede formuleringer. Det er ingen juridiske forpliktelser eller pålegg som binder statene til å utforme sin nasjonale politikk på en bestemt måte. Plattformen er snarere en anerkjennelse av at internasjonalt samarbeid på tvers av grensene er den mest hensiktsmessige måten å håndtere utfordringer knyttet til migrasjon på.

Samtidig er skepsisen fra innvandringsrestriktivt hold forståelig. Selve fenomenet migrasjon omtales i plattformen i positive termer. Det går også an å se for seg at en tilslutning kan bli brukt som argument for utvidelser av migranters rettigheter. Mindre forståelig er frykten for at plattformen er et første steg mot mer innvandring til land som Norge. Riktignok tar avtalen sikte på å forbedre mulighetene til regulær migrasjon, men anerkjennelsen av nasjonal suverenitet er samtidig tydelig.

Men om man mener at FN er riktig organ for å håndtere internasjonale problemstillinger på dette feltet, vil det være problematisk å si nei til et slikt rammeverk på grunn av en skepsis som i beste fall peker på potensielle farer. Gjennom omfattende forhandlinger er avsenderlandenes ønske om ivaretagelse av migranters rettigheter balansert mot mottagerlandenes ønske om nasjonal kontroll. Både muligheten til ufrivillig retur og skillet mellom lovlig og ulovlig opphold er godt ivaretatt, momenter som har vært viktig for den norske forhandlingsdelegasjonen.

Det er også grunn til å minne om at FN allerede står sentralt i norsk innvandringspolitikk. Ikke bare opprettholder FN kvoteflyktningssystemet, som er en bedre og kontrollert form for innvandring enn asylretten. Uten arbeidet FN gjør, ville flyktninger hatt det langt verre, og muligheten til å «hjelpe dem der de er» være dårligere. Veien mot å håndtere dagens migrasjon bedre går gjennom mer samarbeid gjennom FN, ikke mindre.

Frp har programfestet å reforhandle internasjonale avtaler knyttet til flyktninger, innvandring og migrasjon. Om det skal kunne skje, er det nødvendig faktisk å delta i fora der slike forhandlinger kan finne sted.Skjul 6 kommentarer

https://comments.aftenposten.no/?p=ap&doc=article:ap:jP28pe&lang=nb-no&count=2

Tips oss

Les videre om dette temaet

1. PolitikkPublisert:13. november 2018Nå sprekker Regjeringen for første gang. Frp tar dissens om FNs migrant-avtale
2. PolitikkPublisert:7. november 2018Lysbakken om Regjeringens FN-strid: Alvorlig om Frp får gjennomslag
3. DebattPublisert:6. desember 2018Feil, feil og feil fra Tybring-Gjedde om FNs nye plattform for migrasjon
4. KronikkPublisert:19. juni 2019Forskere: Enda strengere innvandringspolitikk er ikke nøkkelen til å sikre velferdsstaten

Politikk

Solberg-regjeringen

Lysbakken om borgerlig FN-strid: Alvorlig om Frp får gjennomslag

SV-leder Audun Lysbakken advarer Norge mot å havne i samme selskap som innvandringskritiske land som Østerrike og Ungarn i synet på FN-samarbeid om migrasjon.

• Solveig RuudJournalist

7. november 2018

Nyhetsbrev

Sjefredaktør Trine Eilertsen skriver om saker hun har festet seg ved uken som gikk.

Beklager, nyhetsbrevet Redaktørens ukebrev krever abonnement. Bli abonnent.

– Det er alvorlig om Frp får gjennomslag for at Norge melder seg ut av globale løsninger og samtaler om migrasjon, mener SV-leder Audun Lysbakken.

Som Aftenposten nylig har omtalt, er det intern borgerlig uenighet om hvorvidt Norge skal slutte seg til FNs migrasjonsplattform. Hensikten med plattformen er å gi et rammeverk for å håndtere dagens globale utfordringer knyttet til migrasjon.

– Hvis Norge går samme vei som Østerrike og Ungarn, som har frontet rasistiske og problematiske syn på både innvandring og flyktninger, ender vi opp på feil side av historien, skriver SV-leder Audun Lysbakken i en e-post til Aftenposten.

• Her kan du lese mer om saken: Intern borgerlig strid om Norge skal si ja til FN-dokument om migrasjon.

Ungarn og Østerrike trakk seg

Norge har deltatt i FN-forhandlinger om saken i 18 måneder og har ifølge Utenriksdepartementet (UD) fått gjennomslag for sine «viktigste krav».

Likevel har ikke Regjeringen endelig konkludert om den skal slutte seg til plattformen. Det skyldes at Frps landsstyre mener Norge bør trekke seg ut av hele samarbeidet og følge etter land som Ungarn og Østerrike.

Donald Trump og USA har ikke deltatt i forhandlingene. Venstre og KrF er sterkt kritiske til Frps linje.

Fakta

Hva er FNs migrasjonsplattform?

• Plattformen danner et rammeverk for håndtering av migrasjon.
• Den samler prinsipper, rettigheter og forpliktelser som følger av eksisterende folkerett, blant annet menneskerettighetene.
• Dokumentet som er ment å gi en felles tilnærming til alle sider ved internasjonal migrasjon.
• Det er ikke juridisk bindende, ikke en internasjonal traktat, konvensjon eller avtale som overstyrer norsk lovgivning.
• Den krever ikke amnesti for ulovlige innvandrere.
• Innvandring skal skje i henhold til nasjonal lovgivning og forblir et nasjonalt ansvar.
• Plattformen kan bli brukt som utgangspunkt for dialog mellom statene om nasjonale beslutninger.
• Den sier ikke noe om hvor mange flyktninger eller innvandrere Norge skal ta imot.

Vis mer

Må støtte opp om FNs mål

– Flyktningkrisene er internasjonale og kan ikke løses ved at land stenger grensene, mener Lysbakken, som er SVs medlem av Stortingets utenrikskomité.

Han mener Norge må «støtte opp om FNs mål om et globalt samarbeid for å beskytte folk på flukt og finne gode løsninger.»

Ap: Støtter vanligvis slike FN-avtaler

– Vi er for å fremme internasjonalt samarbeid, sier Anniken Huitfeldt, som leder Stortingets utenrikskomité. Hun er imidlertid noe mer tilbakeholden i sine uttalelser enn SVs utenrikspolitiske talsmann og forklarer at hun ikke har fått studert plattformen.

Hun vil derfor avvente Regjeringens råd før hun si er ja eller nei til om Norge bør slutte seg til plattformen.

Men hun understreker at Norge «vanligvis støtter den type avtaler i FN-regi, i alle fall når de ikke overstyrer norsk lovgivning.

Avtalen er ikke juridisk bindende for Norge.

Huitfeldt: Taler med flere tunger

– Men saken er et eksempel på at denne Regjeringen taler med flere tunger. Jeg tror ikke det er klokt med fragmentering i utenrikspolitikken, sier hun og viser til uenigheten mellom UD og Frp.

Frps landsstyre deler bekymringen til Ungarn og Østerrike. De trakk seg fra arbeidet, fordi de frykter at plattformen kan åpne for mer innvandring.

– Vi mener at dette i hovedsak er ubegrunnet, skriver UD i sin omtale av saken.

Frp trenger denne dissensen | Trine Eilertsen

• Trine EilertsenSjefredaktør

13. november 2018

Kun dager før Frp skal forhandle med KrF om regjeringssamarbeid er avvisningen av FNs migransjonplattform en nyttig egenmarkering.

Dissens er ikke hverdagskost i regjering, men det er heller ikke helt uvanlig. I løpet av de åtte rødgrønne årene markerte SV uenighet med egen regjering flere ganger. Den ene gangen gjaldt det innstramninger i asylpolitikken, en annen gang EUs tjenestedirektiv og en tredje gang vikardirektivet.

Men selv om det skjer av og til, er det på ingen måte optimalt. En regjering er et samarbeidskollegium. Målet vil alltid vil være å komme til enighet og stå samlet om alt regjeringen vedtar. Men av og til er det umulig. Det er en (sjelden) del av livet i en koalisjonsregjering.