Statsminister Jens Stoltenberg advarer mot storstilt eksport av norsk vannkraft til Europa, stikk i strid med NHOs visjoner om å gjøre Norge til Europas «grønne batteri»…..LØGNER!
Publisert 9. jan. 2013 kl. 09:49 Oppdatert 9. jan. 2013 kl. 11:00
Artikkelen er flere år gammel.
Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
I den norske ballett og Opera har nå NHO samlet hele den norske makteliten for å overbevise dem om at det er bra for Norge å bygge flere store strømkabler til utlandet.
NHO har som mål at Norge skal bli Europas «grønne batteri» og vil ha flere strømkabler til utlandet.
– Fører til økte strømpriser
Men hos statsminster Jens Stoltenberg får NHO ikke noe gehør for sine planer om storstilt utbygging.
– Vi bør ha utveksling av kraft med Europa, og det bygges nye kabler for å få til det, men jeg vil advarer mot et frislipp av krafteksport, sier Stoltenberg til NRK onsdag morgen.
For strømkabler til utlandet fører til dyrere strømregning for norske husholdninger, og svekker i tillegg forsyningssikkerheten, mener statsministeren.
– Det vil bidra til økte priser og gjøre vår forsyningssikkerhet mer sårbar, sier Stoltenberg.
Statsministeren sier at en storstilt utbygging av utenlandskabler også vil måtte føre til langt flere kraftlinjer og høyspentmaster innenlands.
Samme budskap kom LO-leder Roar Flåthen med i NRK onsdag morgen.
– Det er ikke aktuelt å redde Europa med fornybar kraft så lenge det er norske forbrukere som må betale prisen, sier LO-sjef Roar Flåthen.
LO-sjefen: – Ikke aktuelt med utenlandskabler
– Det er ikke aktuelt å redde Europa med fornybar kraft så lenge det er norske forbrukere som må betale prisen, sier LO-sjef Roar Flåthen.
Publisert 9. jan. 2013 kl. 07:08
Artikkelen er flere år gammel.
Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
NHO vil ha flere strømkabler til utlandet og har som mål at Norge skal bli Europas «grønne batteri».
Onsdag samler NHO hele den norske makteliten for å overbevise dem om å bygge flere store strømkabler til utlandet. Det vil gi strømprodusentene høyere inntekter av vannkraften, mener NHO.
Men det kan også bli dyrere å kjøpe strøm i Norge hvis mye strøm går over grensene, advarer LO-leder Roar Flåthen.
For det er folk flest som må betale gjennom økninger i nettleien. I tillegg må industrien betale for kablene, fordi strømmen blir dyrere her hjemme, sier Flåthen.
– Det å redde Europa med fornybar kraft fra Norge kan bli en høy pris for norske forbrukere og ikke minst for industrien. Dette må vi konsekvensutrede, det er ikke gitt at dette vil være bra for Norge, sier Roar Flåthen til NRK.
Hva vil vi med Norge som energinasjon?
I spillet om framtidens energimarked, kan Norge spille en sentral rolle: som gasseksportør, som Europas fornybarbatteri og som kunnskapsbank. Det er opp til oss om vi griper sjansen, skriver partileder i Høyre, Erna Solberg.
Erna Solberg@erna_solbergPartileder i Høyre
Publisert 1. jan. 2013 kl. 19:53
Artikkelen er flere år gammel.
Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
I en tid med Klondyke-tilstander på norsk sokkel er det verdt å stille spørsmålet: Hva vil vi med Norge som energinasjon?
Petroleumsnæringen og leverandørindustrien skaper ringvirkninger langt inn i norsk økonomi. Mens vi nyter godt av å være et lykkeland i Europa skjer det en forrykende utvikling i energimarkedet i bortimot samtlige land og verdensdeler rundt oss.
Mens vi nyter godt av å være et lykkeland i Europa skjer det en forrykende utvikling i energimarkedet i bortimot samtlige land og verdensdeler rundt oss.
ERNA SOLBERG, PARTILEDER I HØYRE
Endringene i energimarkedet har stor betydning for oss, og hvordan vi skal navigere i dette farvannet er tema for NHOs årskonferanse som går av stabelen neste uke.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
20-20-20-strategien
EU har en 20-20-20-strategi som innebærer 20 prosent energieffektivisering, 20 prosent fornybar energiproduksjon og 20 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2020.
Derfor gjennomfører Tyskland en historisk stor investering i fornybar sol- og vindenergi som kan redusere behovet for norsk gass. USA er i ferd med å gå fra å være en stor importør av olje og gass til å bli selvforsynte og i fremtiden en sannsynlig eksportør.
Spørsmålet er om vi skal være en aktiv eller passiv deltaker i utformingen av fremtidens globale energimarked?
ERNA SOLBERG, PARTILEDER I HØYRE
Det har allerede gjort at Statoils LNG-produksjon på Melkøya har mistet en kunde. Asia er for tiden verdens motor og har en mye høyere gasspris enn resten av verden. Det ingen vet er hvor lenge veksten og prisen kan holdes oppe.
Det vil alltid være etterspørsel etter norsk olje og gass, men spørsmålet er om vi skal være en aktiv eller passiv deltaker i utformingen av fremtidens globale energimarked?
Vi har alt å tjene på å innta en proaktiv rolle. På veien til et bærekraftig klimasamfunn vil norsk gass være et miljøvennlig steg på veien, såfremt vi erstatter bruk av fyringsolje og kull. Men Norges rolle som energinasjon er slett ikke begrenset til olje- og gassreservene utenfor kysten vår.
Norge lagrer energi
Norge har den store fordelen å ha store vannmagasiner hvor vi kan lagre energi til perioder med lite nedbør. Tyskland og resten av Europa baserer sin fornybarsatsning i all hovedsak på sol- og vindenergi som ikke kan lagres, men som må sendes rett på kraftnettet.
Tyskernes utfordring med tidvis overproduksjon av fornybar energi representerer en stor mulighet for Norge.
ERNA SOLBERG, PARTILEDER I HØYRE
Det gjør at tyskerne må koble ut sin produksjon eller betale for å bruke strøm hvis det produseres mer enn det er etterspørsel etter. Alle skjønner at det er sløsing med dyrebar fornybar energi.
Tyskernes utfordring med tidvis overproduksjon av fornybar energi representerer en stor mulighet for Norge. Ettersom vi kan lagre vår fornybare ressurs, vann, i store magasiner kan vi stanse kraftproduksjonen uten å sløse energi.
I perioder med tysk overskudd kan vi dermed motta fornybar energi fra Europa og la vannet ligge. Dette vil kunne gi store inntekter for både norske kraftprodusenter og eierne av kraftnettet, og det vil kunne bli en lønnsom skattekilde for det norske fellesskapet.
Vi må åpne for andre utbyggere
Vi må åpne for at andre energi- og nettselskaper enn Statnett kan bygge ut overføringskapasitet mellom Norge og Europa.
ERNA SOLBERG, PARTILEDER I HØYRE
Skal Norge ta i mot tysk fornybar energi krever det bedre overføringsnett til kontinentet. I dag er det Statnett som har ansvar for norske linjer. De havner imidlertid i en konflikt mellom behov for store investeringer innenriks og utbygging av overføringskapasitet til Europa.
Løsningen er å åpne for at andre energi- og nettselskaper kan bygge ut overføringskapasitet mellom Norge og Europa. Staten kan sikre at inntekter fra utenlandsnettet tilfaller fellesskapet, også når andre bygger dem, gjennom skattesystemet. Alternativet er at Tyskland må finne andre løsninger og i mellomtiden sløse med fornybar energi.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Norge kan bli kunnskapsleverandør
Norge har en god mulighet til å øke sin betydning som energinasjon i Europa. Økt overføringskapasitet og kraftutveksling med Tyskland vil være en vinn-vinn situasjon der tyskerne får utnyttet hele sin produksjon, samtidig som Norge får nye inntektskilder. Parallelt kan norsk gass bidra til å erstatte mer forurensende fossile energikilder som kull og fyringsolje.
En annen rolle vi kan og må innta er som leverandør av kunnskap og kompetanse. Norges energibransje besitter enorme mengder kunnskap, erfaring og innovative løsninger.
Norge har en god mulighet til å øke sin betydning som energinasjon i Europa.
ERNA SOLBERG, PARTILEDER I HØYRE
Uavhengig av utviklingen i verdens energimarked er det viktig at vi fortsetter å eksportere prosjekterings- og rådgivningskunnskap.
Europa satser knallhardt på å redusere sitt karbonavtrykk, men kontinentet trenger fortsatt energi. Norge kan spille en svært viktig rolle som stor gasseksportør, Europas fornybarbatteri og kunnskapsbank. Det er opp til oss om vi griper sjansen.
- LES OGSÅ: Hva vil vi med Norge som energinasjon?
Venter overskudd av fornybar kraft
Både i Norge og i Norden forventes det et overskudd av fornybar kraft de neste årene.
Gjennom det norsk-svenske el-sertifikat markedet er målet å bygge ut 26,4 TWh ny fornybar kraft, innen 2020.
Det tilsvarer nesten en femtedel av det vi produserte i 2011.
Bruken av det kommende kraftoverskuddet er et tema som er for lite diskutert og problematisert, mener NHO.
For NHO vil ha kraftkabler også til Storbritannia og Tyskland. Dermed kan Norge tjene mer penger på å eksportere fossekraften til markeder der strømprisen er høyere – noe som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Spørsmålet er bare hvem som skal betale regningen for utbyggingen.
For det er liten tvil om at det er store interessemotsetninger mellom forbrukere, industrien, kraftselskapene og klimaet, når det gjelder spørsmålet om storstilt utbygging av kraftkabler til utlandet.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
– Feil at forbrukerne og industrien betaler
Men heller ikke NHO mener at det blir rimelig at det er norske husholdninger som blir sittende igjen med regningen for nye strømkabler til utlandet.
– Det blir ikke riktig dersom norske forbrukere og norsk industri, som ikke nødvendigvis har noen nytte av kabelen, skal bære hele regningen. Det blir feil, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.
Hun mener at det er behov for en ny modell for hvordan utenlandskablene skal finansieres – som ikke rammer industrien.
– Vi har disse dilemmaene innad i vårt felleskap i NHO. Vi har kommet fram til gode forslag og løsninger som vi dermed mener at vi kan bringe ut i et større perspektiv gjennom årskonferansen, sier Skogen Lund.
– Ikke enten eller
– Flåthen er bekymret for at satsingen på energimarkedet skal gå på bekostning av kraftkrevende industri. Det er etter vår mening ikke enten eller i dette spørsmålet, sier Skogen Lund.
Hun sier at å sikre industrivekst er en av grunnpilarene under årskonferansen.
Vi i NHO ser ingen motsetning mellom å være en energibank og det å bruke mulighetene eksport og import av kraft gir. Vi kan eksportere når prisene er høye og importere når prisene er lave. Det er derfor ingen markedsmessig grunn til at prisene skal gå opp, sier Skogen Lund.
LES OGSÅ: LO-sjefen: – Ikke aktuelt med utenlandskabler
– Skal ikke gå ut over norsk industri
Men NHO-sjef Kristin Skogen Lund avviser at organisasjonen går inn for noe storstilt frislipp, og sier at krafteksporten skal skje uten at det går ut over forutsetningene til industrien.
– Vi mener at det er forenlig med å tilføre balansekraft til Europa når det behøves, sier Skogen Lind til NRK.no.
Hun er ikke enig i at nye strømkabler til utlandet vil føre til høyere strømpriser for norske forbrukere.
– Det er gjort mange analyser på dette, og i de verste scenariene øker prisene helt marginalt som en følge av dette, sier hun.
NHO-sjefen mener at det nå er på tide å løfte blikket, og la Norge bli en del av det hun kaller løsningen for både klima og energi i Europa.
Hun sier at man må finne løsninger for finansiering av kablene som sikrer at de som drar nytte av balansekraften også er med på å betale regningen for utbyggingen.
– For eksempel vil produsentene av fornybar energi i Tyskland og andre steder ha nytte av denne balansekraften, avslutter Skogen Lund.
Venter overskudd av fornybar kraft
Både i Norge og i Norden forventes det et overskudd av fornybar kraft de neste årene.
Gjennom det norsk-svenske el-sertifikat markedet er målet å bygge ut 26,4 TWh ny fornybar kraft, innen 2020.
Det tilsvarer nesten en femtedel av det vi produserte innenlands i 2011.
Bruken av det kommende kraftoverskuddet er et tema som er for lite diskutert og problematisert, mener NHO.
NHO går inn for å bygge kraftkabler også til Storbritannia og Tyskland, i tillegg til Danmark og Nederland.
Dermed kan Norge tjene mer penger på å eksportere fossekraften til markeder der strømprisen er høyere når det lønner seg – og importere kraft i perioder det er lønnsomt.
Publisert 9. jan. 2013 kl. 09:49 Oppdatert 9. jan. 2013 kl. 11:00
+ There are no comments
Add yours