Regjeringen sprekker i synet på FNs migrasjonsavtale

Frp tar for første gang dissens og erklærer uenighet i Solberg-regjeringens tilslutning til FNs migrasjons-plattform.

• Thomas Spence

13. nov. 2018 17:27

Sist oppdatert 13. november 2018

Nyhetsbrev

Sjefredaktør Trine Eilertsen skriver om saker hun har festet seg ved uken som gikk.Logg inn

Regjeringen har med Høyre og Venstres stemmer mot Frps vedtatt at Norge skal slutte seg til FNs migrasjonsavtale.

– Plattformen er ikke juridisk bindende, og innfører ingen nye forpliktelser for Norge, sier statsminister Erna Solberg til Aftenposten. LØGN!

Frp-leder Siv Jensen sier at det er «avgjørende at Regjeringen beholder verktøyene for å kontrollere innvandringen.»

– Det er usikkert hvilket press vi utsetter Norge for ved å slutte til oss plattformen. Vi har ment at Regjeringen bør være føre var og ikke slutte seg til, sier Jensen.

Derfor har Frp bestemt seg for å gå til det høyst uvanlige skritt å erklære seg uenig i Regjeringens beslutning, og gi et tydelig signal til partiets velgere om at det står hardt på stram innvandringspolitikk.

– Selv om plattformen sier at landenes handlingsrom ikke skal begrenses, kan FN og andre land finne enkelte deler i plattformen til å legges press på innvandrpolitkken i det enkelte land. Det er en usikkerhet vi mener det er viktig å synliggjøre gjennom en dissens, sier Siv Jensen.

I 18 måneder har Norge deltatt i FN-forhandlinger om en global migrasjonsplattform. Ifølge UD har Norge fått gjennomslag for sine «viktigste krav».

• Les også Aftenpostens leder: Norge tjent med FN-samarbeid

Solberg: Situasjonen er omtrent som før

Høyreorienterte politikere som ungarske Viktor Orbán og østerrikske Sebastian Kurz har trukket seg fra forhandlingene. USA har ikke deltatt. Tsjekkia, Kroatia og Bulgaria sagt nei til plattformen, og flere land kan følge etter.

Statsministeren peker på at Norge har skrevet under på FNs Flyktningkonvensjon og Menneskerettighetserklæring.

– Situasjonen er omtrent som før. Plattformen gir hverken nye drahjelp eller nye ulemper. Som dokument har det betydning for de landene som ikke har samme tilknytning til de internasjonale konvensjonene som vi har forpliktet oss til, sier hun.

FN-plattformen skal ikke vedtas i statsråd, men gis som en instruks til Utenriksdepartementet.

Siv Jensen sier at når Regjeringen slutter seg til plattformen blir det viktig for Frp at den brukes for å fremme norske interesser som rask retur og samarbeid.

– Slik kan vi få stoppet strømmen av migranter fra Afrika til Europa. Vi må fortsatt sikre en streng og ansvarlig innvandringspolitikk i Norge, sier Siv Jensen.

– Frp har reservert seg mot instruksen, sier Solberg.

– Svekker dissensen Norge og Regjeringen?

– Jeg tror ikke at den gjør det. Vi har hatt mange regjeringer som har hatt mange typer dissenser, og jeg har inntrykk av at FN-plattformen har bred tilslutning i Stortinget.

– Er det et signal om økende motsetninger innad i Regjeringen?

– Nei, tror ikke man kan tolke inn signal om det. Det normale er at vi har gode, balanserte kompromisser. Her er det en ja eller nei-sak. Jeg ønsket selvfølgelig at alle var enig, men har respekt for at Frp ikke kan stille seg hundre prosent bak.

Solberg avviser påstander fra Carl I. Hagen om at plattformen åpner for mer migrasjon og flere flyktninger til Europa.

– Det er ingen juridiske forpliktelser eller rettigheter knyttet til denne saken. Migrasjon er bra når den er ryddig og ordentlig. Vi trenger et felles utgangspunkt for det politiske arbeidet for å håndtere migrasjon bedre. Det er enighet om at strømmen av irregulære migranter må bringes under kontroll, sier statsministeren.

Norge legger ved stemmeforklaring

• Les også: Intern borgerlig strid om FN-dokument

Migrasjon betyr folkevandring, eller inn- og utvandring. Det er 258 millioner migranter internasjonalt. Ulovlige grensepasseringer og personer som mangler dokumentasjon preger den politiske debatten mange steder.

Norge legger ved en stemmeforklaring til avtalen.

– Vi har vært opptatt av å få til ordninger for retur, at vi fortsatt kan skille mellom lovlige og ulovlige innvandrere. Likevel skulle vi gjerne sett at plattformen gikk enda lengre på enkelte områder, for eksempel nye steg på retur og systemer for å begrense eksport av velferdsytelser.

– Men dette er den plattformen man har greid å komme til bred enighet om internasjonalt. Et tettere samarbeid med opprinnelseslandene vil gjøre vårt arbeid med å returnere dem som har fått avslag enklere, sier Solberg.

Fakta

Hva er FNs migrasjonsplattform?

• Plattformen danner et rammeverk for håndtering av migrasjon.
• Den samler prinsipper, rettigheter og forpliktelser som følger av eksisterende folkerett, blant annet menneskerettighetene.
• Dokumentet som er ment å gi en felles tilnærming til alle sider ved internasjonal migrasjon.
• Det er ikke juridisk bindende, ikke en internasjonal traktat, konvensjon eller avtale som overstyrer norsk lovgivning.
• Den krever ikke amnesti for ulovlige innvandrere.
• Innvandring skal skje i henhold til nasjonal lovgivning og forblir et nasjonalt ansvar.
• Plattformen kan bli brukt som utgangspunkt for dialog mellom statene om nasjonale beslutninger.
• Den sier ikke noe om hvor mange flyktninger eller innvandrere Norge skal ta imot.

Vis mer

Venstre glad for avtalen

Venstre-leder Trine Skei Grande står sammen med Solberg:

– For Norge er det helt naturlig å være med på dette internasjonale samarbeidet, både for å ta vår del av et globalt ansvar, og for å opprettholde kontroll over våre egne grenser, sier hun.

Norge deltar 10. desember på høynivåmøtet i Marrakech i Marokko der FNs migrasjonsplattform skal vedtas. UD-statssekretær Marianne Hagen representerer Norge.

Saken har vært diskutert i regjeringen, men blir altså ikke formelt vedtatt i statsråd.

– Dersom saken skulle vært behandlet i statsråd, ville Frp tatt formell dissens, sier Siv Jensen.

– Er dette er signal fra Frp om tøffere motstand mot innvandringspolitikken?

– Vi er fornøyd med regjeringsplattformen. Vi klarte ikke å finne et kompromiss i denne saken, men det er relativt udramatisk.

– Er du bekvem i selskap med Østerrike og Ungarn?

– Vi har ikke skjelt til andre. Vi tar beslutninger på helt selvstendig grunnlag, slutter Jensen.

Hareide: – Rart at Frp tar dissens

KrF-leder Knut Arild Hareide synes det er veldig bra at Regjeringen sier ja til FN-avtalen.

– Den typen saker må vi løse i fellesskap. Jeg synes det er bra og jeg er glad for at H og V har vært tydelige på det, sier Hareide, og legger til:

– Det er litt rart at Frp velger å ta dissens i den type sak og plassere Norge i bås med Ungarn som også har vært skeptiske. I tiden fremover trenger vi mer, ikke mindre, internasjonalt samarbeide om klima, migrasjon og fattigdomsproblemene.

– Jeg synes Knut Arild svarer godt, istemmer nestleder Kjell Ingolf Ropstad.

Støre: – Tærer på Solbergs autoritet

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener flyktningkrisen er en internasjonal utfordring som bare kan løses i fellesskap med andre land og mener derfor Norge må slutte seg til FNs migrasjons-plattform.

– Det er nedslående at den norske regjeringen sprekker i sitt syn på dette samarbeidet som har bred støtte i Stortinget. Det svekker regjeringens stemme i disse sakene når de diskuteres internasjonalt, mener han.

– Det skyldes at Frp stiller seg utenfor, og det tærer på Erna Solbergs autoritet i håndteringen av viktige internasjonale spørsmål. 

Erna vil flytte kontrollsaker til Stortingets hysj-komité

Statsministeren foreslår å flytte graderte saker fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til den lukkede hysjkomiteen DUUFK. -Uakseptabelt, svarer Rødt.

– Massive angrep hver eneste måned

Volume 38%

about:blank

about:blankANGREP: Statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad la onsdag 22. april fram forslag til ny lov for Etterretningstjenesten. Video: NTB Scanpix

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjonMats Rønning

Publisert torsdag 23. april 2020 – 05:51
Sist oppdatert torsdag 23. april 2020 – 09:22

Rødt frykter rådet vil gjøre saksbehandlingen på Stortinget enda mer mørklagt enn hva tilfellet var da nasjonalforsamlingen i februar behandlet Riksrevisjonens rapport om kampflyvåpenets operative evne.

Da måtte løse forslag leveres håndskrevne i stortingssalen før de folkevalgte gikk til votering over en hemmelig innstilling, om en hemmelig rapport i en hemmelig debatt med et hemmelig avstemningsresultat.

Dørene til salen ble stengt, journalistene måtte vente utenfor og intet referat ble offentliggjort.

Selv om det normalt ikke er adgang til å følge møtene i kontrollkomiteen heller, er det vanligvis åpenhet om når disse møtene finner sted og hva som står på sakskartet. Det er ikke tilfellet for Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen (DUUFK).

Vil strippe kontrollkomiteen

Det er i et lengre brev til Stortinget at statsministeren foreslår å strippe kontroll- og konstitusjonskomiteen for oppgaven med å behandle gradert informasjon.

«I mange kontrollsaker blir spørsmålet om Stortinget er godt nok informert et viktig tema for kontroll- og konstitusjonskomiteen. Men komiteen har ikke nødvendigvis tilgang til referatene fra Den utvidede utenriks- og forsvarskomité (DUUFK), og har dermed ikke det fulle bildet