– Det burde være en «wake up-call» for oss alle, sier forsker og professor Carlos Goncalo das Neves. FHI-overlege Preben Aavitsland tror dette er nøkkelen for å oppdage nye pandemier tidligere.

Angelica Hagen

Publisert fredag 28. oktober 2022 – 13:21

https://www.facebook.com/plugins/page.php?href=https://www.facebook.com/dagbladet/&tabs&small_header=true&width=360&height=70&adapt_container_width=true&hide_cover=false&lazy=true&show_facepile=false&appId=116676921744431

BERGEN (Dagbladet): – «SARS-CoV-3» kommer sannsynligvis til å skje. Vi må passe på at det ikke skjer på samme måte som nå, sier Carlos Goncalo das Neves til en fullsatt sal på Radisson Hotel Royal Bryggen.

Her har forskere, undervisere, helsearbeidere og studenter samlet seg for konferansen «Pandemi, mangfold og sosial ulikhet» i Bergen.

das Neves var blant forskerne som tidligere denne måneden slo fast at coronaviruset – SARS-CoV-2 – stammer fra et dyr og ikke er produsert i et laboratorium. Han er direktør for forskning og internasjonalisering ved Veterinærinstituttet og medlem av One Health Lancet commission.

– Det burde være en «wake up-call» for oss alle. Vi kan ikke vente til «SARS-CoV-3» med å få ting på plass, sier han.

Han bruker SARS-CoV-3 som et eksempel på den neste pandemien. Ingen vet hvilket virus som vil føre til den neste krisen, men WHO har en «skrekkliste» over virus de følger nøye med på.Slår alarm om psykiske plager

– Vil komme oftere

Ekspertene er opptatt av «én helse»-konseptet, som handler om å tenke helhetlig for å jobbe for å bekjempe framtidige pandemier. I forskningsartikkelen om at covid-19 stammer fra dyr, står dette som das Neves trekker fram:

«Økende utbrudd de siste tiåra har vært drevet av mange faktorer, inkludert befolkningsvekst hos mennesker og husdyr kombinert med utvidede grensesnitt mellom menneske-dyr-miljø, endrede mønstre for arealbruk, klimaendringer, internasjonale reiser og global handel».

– Verden endrer seg og nå raskere enn noen gang før. Det blir flere og flere av oss mennesker. Det blir flere griser, sauer, geiter, storfe. Verden er nå det mange liker å kalle «a small little village». Det som var lange avstander i reisevei tidligere, er nå gjort på noen timer. Vi bruker naturressurser raskere og raskere. Det er en økning i antall arter som forsvinner, sier das Neves fra videolink på scenen i Bergen.

– Endrer vi ikke dette, vil pandemier komme raskere og oftere. Vi må tenke helhetlig om vi faktisk skal endre verden, understreker han.

Overlege: – Forventer mer smitte

Volume 90%

about:blank

about:blankCORONA: Stabssjef ved smitteavdelingen i FHI Preben Aavitsland sier at BA.5 er mer smittsom, men at vi ikke trenger å være urolige. Reporter: Magnus Paus

– Kan være bedre forberedt

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet understreker overfor Dagbladet at vi ikke vet hvilket virus som vil forårsake den neste pandemien. Det kan være SARS-CoV-3 eller noe helt annet.

Han forklarer at samarbeid mellom folk som er opptatt av helse hos dyr, mennesker, planter og miljø er viktig for å oppdage nye virus som truer oss.

– Er det nøkkelen for å unngå nye pandemier?

– Det er ikke sikkert at vi kan unngå pandemier, men det er en nøkkel for å være bedre forberedt og en nøkkel til å oppdage nye pandemier tidligere. Den neste pandemien vil også være et smittestoff som hopper fra dyr til mennesker og som da kanskje lærer seg og smitte lett mellom mennesker.

Han viser til apekopper, som kommer fra ekorn i Afrika og som hoppet over til mennesker.

– Det har gjort det i flere tiår, men det har ikke blitt noe ut av det fordi det ikke har spredt seg godt mellom mennesker. Men så kom det inn i et miljø der man har mange partnere, og da klarte det å bli en epidemi. Det er klart at vi burde tatt det mer på alvor da det bare var en sykdom i Afrika som av og til smittet mennesker, og ikke ventet til det ble et problem hos oss, sier han og understreker:

– Det er sånn må vi tenke. Vi må se til Asia og Afrika, på hvilke smittestoffer de har som av og til gir sykdom hos mennesker. Vi må se på om noen av de kan utvikle seg videre og gi smitte mellom mennesker. Det er da problemet oppstår.– Risikoen øker

– Må ha samarbeid

Han sier at det ikke er noen spesifikke virus de tror kan bli en pandemi nå, men trekker fram slektningene til coronaviruset – MERS.

– Vi ser at MERS i Midtøsten smitter kameler som av og til smitter mennesker. Det er en bekymring at viruset kan lære seg og smitte lett mellom mennesker. Om viruset forandrer seg, kan det smitte mellom mennesker og da kan man få et problem.

Han forteller at med coronaviruset så man allerede ved første smitte hos menneske, at det smittet lett videre til andre mennesker. Slik er det ikke med alle virus.

– Heldigvis, sier han.

– Men vi må samarbeide mer for å følge med på hva som skjer i verden både hos dyr og mennesker.

I Norge har man allerede et tett samarbeid mellom FHI og Veterinærinstituttet. Men Aavitsland understreker at vi må gjøre mer.

– Når vi underviser studenter må vi understreke det viktige samspillet som er særlig mellom dyr og mennesker, sier FHI-overlegen.– Har ikke lært nok

Mer om

CORONAVIRUSBERGENNYHETER

– Risikoen øker

Disse virusene kan forårsake neste pandemi, ifølge WHO. – Hadde vi ikke hatt så stor sosial ulikhet, hadde vi sannsynligvis sett færre pandemier, sier leder Esperanza Diaz for Pandemisenteret ved UiB.

Angelica Hagen

Publisert torsdag 13. oktober 2022 – 07:39

https://www.facebook.com/plugins/page.php?href=https://www.facebook.com/dagbladet/&tabs&small_header=true&width=360&height=70&adapt_container_width=true&hide_cover=false&lazy=true&show_facepile=false&appId=116676921744431

BERGEN (Dagbladet): Lederen for Pandemisenteret i Bergen viser til flere virus som pekes ut til å kunne forårsake den neste pandemien.

WHOs «skrekkliste» inneholder følgende sykdommer:

• Covid-19
• Krim-kongo hemoragisk feber
• Ebola og Marburgvirus
• Lassafeber
• MERS-CoV og SARS
• Nipah- og hendravirusinfeksjon
• Rift Valley-feber
• Zika
• «Sykdom X» – et virus vi ikke kjenner til per i dag

Lista inneholder sykdommene som «utgjør den største folkehelserisikoen basert på epidemisk potensial».

– Det er virus som har potensial til å gå fra dyr til mennesker, sier leder for Pandemisenteret, Esperanza Diaz, til Dagbladet.

Les alle saker fra Bergen her.

– I ulag

I slutten av oktober skal Pandemisenteret ha en konferanse i Bergen, som blant annet handler om hvordan mangfold, sosial ulikhet og pandemi henger sammen.

– Vi kan ikke bare se på helse som noe som er separat fra dyr. Dyr og mennesker kommer mer og mer i ulag på grunn av sosial ulikhet i verden. De fattige blir i større grad nødt til å spise dyr som man ikke spiste før. I den kontakten oppstår virusene som hopper videre til mennesker, sier hun og legger til:

– Hadde det ikke vært så mye sosial ulikhet i verden, hadde vi sannsynligvis hatt færre situasjoner hvor muligheten for pandemi er på plass.

– Så dette kan forebygges?

– Vi kan forebygge ved å ha et litt mer rettferdig samfunn.Giftig plante sprer seg

– Klima påvirker

Hun forklarer at også klimakrisen kan være med å påvirke risikoen for pandemi.

– Klimakrisen kommer til å bidra til at folk trekker inn i områder de ikke bodde før. Da får de kontakt med dyr som vi ikke er vant med. Slik øker risikoen for flere pandemier. Alt henger tett sammen.

– Det høres ut som et skrekkscenario?

– I stedet for å tenke skrekkscenario, så tenker jeg at vi nå vet hva vi skal gjøre – at det er en kjempevinner. Vi må ikke tenke at «jaja, det gjør ikke noe at de med lav inntekt ikke har det så bra». For det gjør at de ikke sender penger tilbake til landene de kommer fra og da blir det mer fattigdom der. Da trekker de inn i bushen og det blir større risiko for pandemier. Vi må tenke det motsatte. At om vi gjør noe, kanskje vi unngår det.

Å ta opp disse spørsmålene sammen med de som har kunnskap om jus, økonomi eller andre felt, er sånn de jobber på Pandemisenteret på Universitetet i Bergen.

Må tenke «vi»

Diaz er tydelig på at de ikke kan løse alle verdens problemer, men at de jobber for å være et universitet som tenker på framtida og løsningene.

– Så har ikke jeg alle løsninger, men vi kan gi myndighetene noen scenarioer. Så er det opp til politikerne å bestemme hva de vil gjøre.

Diaz tror at noe av det viktigste fram mot en ny pandemi, vil være å være samlet – at dugnadsånden ikke bare gjelder fra land til land, men for hele verden.

– Om vi klarer å forstå kompleksiteten og gjør oss selv en tjeneste ved å tenke «vi» som i hele verden, om så ikke av humanitære grunner, men av egoistiske, så kan det bli bedre.– Situasjonen er helt uhåndterlig

Tirsdag publiserte en internasjonal forskergruppe en rapport som fastslår at covid-19 kom fra dyr. Blant dem som står bak rapporten, er Carlos das Neves, direktør for forskning og internasjonalisering i Veterinærinstituttet. Under konferansen i Bergen skal han snakke om «én helse»-konseptet.

– Det er en måte å jobbe sammen på, hvor vi erkjenner at det som skjer hos dyr påvirker mennesker og motsatt. Når vi erkjenner at dette påvirker hverandre, kan vi ta trinn to. Løsninger må være integrert og vi må lære og jobbe sammen. Leger, veterinærer, men også økonomer og sosiologer … Det er en ny visjon om å jobbe sammen for å løse utfordringer. Pandemi er et perfekt eksempel på dette.

Corona-eksperiment

Volume 90%

about:blank

about:blankCORONA-EKSPERIMENT: Her tester Barcelona viruset på en litt utradisjonell måte lørdag 27. mars. Video: Catalunya Informacio / Twitter. Reporter: Anton Lier / Dagbladet TV.

Bekymret

Han viser til at coronapandemien oppsto fordi flere instanser ikke jobbet godt nok sammen.

– Jeg tror og håper at vi har lært av coronapandemien. Men jeg er bekymret for at vi skal glemme. For tar vi ikke dette seriøst, kommer det en pandemi til. «Én helse» kan være veien frem.

I forskningsartikkelen om at covid-19 stammer fra dyr, står dette som das Neves trekker fram:

«Økende utbrudd de siste tiårene har vært drevet av mange faktorer, inkludert befolkningsvekst hos mennesker og husdyr kombinert med utvidede grensesnitt mellom menneske-dyr-miljø, endrede mønstre for arealbruk, klimaendringer, internasjonale reiser og global handel. Disse utbruddene har felles kjennetegn, inkludert zoonotisk smitte fra et dyrereservoarvert til mennesker, med eller uten involvering av en annen dyreoverføringsvert. Disse funksjonene fremhever viktigheten av en One Health-tilnærming for å skape relevante, gjennomførbare og implementérbare løsninger som kan forebygge, dempe og gi muligheten til å reagere raskt på fremtidige utbrudd.»