«Skjulte maktstrukturer»: Mehl trosset utenriksministeren i hemmelig notat før milliard-forhandling med EU

–

5. august 2022

A,Man,,A,Puppeteer,,Controls,The,Crowd,With,Threads.,The

Filter Nyheter kan avsløre at justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), internt i regjeringen, gikk til frontalangrep på det planlagte programmet for Støre-regjeringens EU-samarbeid rett før de viktige forhandlingene.

Filter Nyheter skriver:

Det var i forbindelse med et regjeringsnotat fra utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) at Mehl gjøv løs på EU-strategien og krevde store endringer.
I en oppsiktsvekkende merknad til det såkalte r-notatet hevder justisministeren at EU har fått «utstrakt kritikk for manglende åpenhet, hemmelighold, skjulte maktstrukturer og udemokratiske prosesser». Statsråden krever samtidig at Norge må ha som målsetting «å rydde opp i de store demokratiutfordringene i EU».
Justisministeren ville – som eneste statsråd – ikke akseptere forslaget til arbeidsprogram «slik det foreligger», og ba utenriksministeren komme tilbake med et revidert utkast.
Der ville Mehl ha inn et mål om at «Norges bidrag til EØS-midler reduseres».

Skjulte maktstrukturer

I utkastet som Mehl reagerte på var det også innarbeidet endringer i tråd med merknader spilt inn av finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) – Mehls egen partileder.
Men Mehl var hverken fornøyd med prosess eller resultat så langt:
«Teksten er ikke forankret, og jeg mener arbeidsprogrammet er så omfattende og førende for regjeringens internasjonale arbeid at det ikke kan behandles slik det foreligger. Jeg ber om at saken utsettes, og at utenriksministeren kommer tilbake til regjeringen med et nytt utkast til arbeidsprogram […]».
Mehl ba i merknaden om at et revidert utkast la til grunn «et mål om nøkternhet og moderasjon i fremtidige forhandlinger om EØS-midler, primært at Norges bidrag til EØS-midler reduseres.»
Det aktuelle regjeringsnotatet ble altså behandlet rett før forhandlingene om de norske EØS-midlene skulle ta til.
I tillegg mente Mehl at arbeidsprogrammet måtte omtale «en norsk målsetting om å rydde opp i de store demokratiutfordringene i EU, som påvirker norske borgere i stor utstrekning.»
Bakgrunnen for det, var ifølge statsråden:
«EU har over tid fått utstrakt kritikk for manglende åpenhet, hemmelighold, skjulte maktstrukturer og udemokratiske prosesser i sine lovgivende organ. Over flere år har EUs ombud rettet kraftig kritikk mot EUs ministerråd og EU-kommisjonen fordi prosessene hvor lover blir til er udemokratiske og utilgjengelige for vanlige innbyggere. Norge er bundet av en mengde EU-regler som har blitt til i disse lovgivningsprosessene. Jeg mener derfor vi bør se alvorlig på dette.»

Huitfeldts rolle

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) er sentral i det Mehl reagerer på:

I slutten av mai var Huitfeldt i Brussel for det halvårlige møtet i EØS-rådet. Der var europeisk samarbeid, Ukraina og industripartnerskap på plakaten.

Også tidligere i vår, i Huitfeldts utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget 22. mars, snakket hun om et «EU mer samlet enn noen gang» og et «Europa hvor demokrati, frihet og fredelig samkvem er det som definerer oss».