Meteorolog Gjertrud Røyland, en ærlig stemme som nå har fått nok.

Enda en fagperson som tar bladet fra munnen.

Her kommer et innlegg fra henne, som en stemme i folkeopprøret mot klimahysteriet.

Ta deg tid til å lese dette lille utdraget av det hun skriver.

FNs klimapanel har vedtatt at klimaendringene er menneskeskapte og dette ligger til grunn for dagens klimapolitikk i Norge.

Teorien, som blir presentert som fakta av FNs klimapanel, går ut på at økte utslipp av CO2, medfører en økning av den gjennomsnittlige globaltemperaturen.

Men dette er ikke bevist og har blitt tilbakevist av anerkjente vitenskapsfolk.

For det første er det ikke mulig å beregne en eksakt globaltemperatur for hele jordens overflate eller atmosfære med 1 grads nøyaktighet. Til det har vi ikke mange nok målinger og målingene har en viss måleusikkerhet. Og igjen, modellene er som nevnt før forenklinger av virkeligheten og kan ikke gi eksakte resultater. Når vi ikke har kontroll på nå-tilstanden (globaltemperaturen) og prognosene for fremtiden er usikre, gir det ingen mening å påstå at forskerne har bevist at CO2 fører til økt globaltemperatur.

Det må også sies at CO2 bare utgjør en mikroskopisk andel av atmosfæren, at mange prosesser virker samtidig og at det er svært vanskelig å isolere konsekvensene en enkelt komponent.

CO2 er en ren og viktig gass som dyr, mennesker og natur er avhengig av.

Å fange CO2 fra mennesker, dyr eller utslipp fra oljeproduksjon blir derfor helt meningsløst. I tillegg til at det koster svimlende summer.

Grunnlaget for mitt engasjement er min kunnskap om modellenes begrensninger og usikkerheter og at jeg mener det norske folk har blitt feilinformert i klimasaken.

Slik jeg ser det er klimakrisen et menneskeskapt problem.

Klimasaken er et feilspor som leder vekk fra de ekte problemene.

Jeg vil heller jobbe for å redde mennesker enn å redde klimaet.

Jobbe for en trygg fremtid for våre barn i stedet for å spre skremselspropaganda og skape frykt.

Stoppe forsøpling og forurensning av natur og miljø.

Jobbe for forbedrede levevilkår og fordeling av goder mellom verdens rike og fattige land.

Jeg vet at motsvaret er at vi kan gjøre alle disse tingene. Men jeg mener det er moralsk forkastelig å sløse bort enorme summer på tiltak man ikke kan måle effekten av mens mennesker med ekte behov, både her til lands og i resten av verden kunne vært hjulpet.

En tanke som har slått meg angående klimatiltakene er om de sorterer under «keiserens nye klær»? Med et samlet folkeengasjement basert på åpen saklig debatt, kunnskap og sunn fornuft er jeg redd de (les: «keiserens nye klær») henger i en tynn tråd.