Kan INGEN virkelig protestere? Mitt spørsmål til blekka er: Hvordan kan det startes branner her i Norge oa steder være en temperatur på opp mot +40C som forårsake branner?
Direktoratet for samfunnssikkerhet har gjort analyser av krisescenarioer for skred, flom, storm og skogbranner. Men ikke hetebølger og ekstrem varme.
Publisert:
I dag 04:31
Aldri før har det vært så varmt i Storbritannia som denne uken. Tirsdag viste termometeret 40,3 varmegrader i England.
Brannvesenet i London hadde sin travleste dag siden andre verdenskrig. Skogbranner spredte seg og flere boliger tok fyr.
Storbritannias klima-kommite har i flere år advart om at landet ikke er godt nok forberedt for å takle så varmt vær.
Heller ikke Norge er godt nok forberedt på hetebølger, mener Røde Kors.
Sprayar rullebana for å unngå smelting
Justis- og beredskapsdepartementet er ikke kjent med at det finnes en konkret beredskapsplan for hetebølger eller ekstrem varme i Norge.
Departementet opplyser til VG at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) per nå ikke har gjennomført analyser av beredskap eller krisescenarioer konkret om hetebølger.
DSB har gjort slike analyser som gjelder skred, flom, storm og skogbranner.
– En hetebølge som dette, er en type hendelse som vi mener det er viktig å rette oppmerksomhet mot, både gjennom analyser og i klimatilpasningsarbeidet for øvrig, sier statssekretær John-Erik Vika til VG.
– Klima- og miljødepartementet leder nå et arbeid med en ny stortingsmelding om klimatilpasning, der det er naturlig at dette temaet berøres, sier han.
Departementet utelukker ikke at det kan finnes beredskap for hetebølger i andre sektorer, som for eksempel helse.
Helsedirektoratet opplyser til VG at de ikke er kjent med at det finnes slike planer hos dem.
Hver enkelt kommune har også ansvar for å gjøre egne analyser, og eventuelt innføre tiltak.
Derfor rammer hetebølgen Europa så hardt
Vindstrømmer og issmeltingen i Arktis kan bidra til å forklare hetebølgen i Europa.
Røde Kors: Ikke godt nok forberedt
– Hvorvidt Norge er forberedt, så tviler jeg på at vi er godt nok forberedt, sier Anders Thorheim, leder for samfunnssikkerhet og beredskap i Norges Røde Kors.
Thorheim forteller at Norge hverken har infrastrukturen eller kunnskapen som trengs for å takle ekstrem varme.
Heller ikke befolkningen er særlig forberedt på en hetebølge, mener han.
– Vi har ikke hus med klimaanlegg og vi er heller ikke så godt rustet mot lengre tørre perioder. Vi er vant med god tilgang på vann, både fra vassdrag og fra oven, sier Thorheim.
Alle kommuner i Norge gjennomfører regelmessige undersøkelser og kartlegger risiko og sårbarhet i kommunen. Eventuelle tiltak for å kunne takle hetebølger, kan kommunene innføre.
Røde Kors krever at konsekvenser av klimaendringene får større plass i disse undersøkelsene.
– Hetebølger er ikke noe som står øverst på prioriteringslisten, men det er absolutt noe vi må ta innover oss, sier Thorheim.
– Vi har den luksusen at vi bor såpass langt nord at vi har litt mer tid på oss. Dette er en varslet krise og det er nå vi har muligheten til å forberede oss på det, sier han.
Klimaendringene vil påvirke det langstrakte Norge ulikt. Noen steder vil være mer utsatt for nedbør, flom og ras. Andre steder vil være mer utsatt for tørke og varme.
Slik har temperaturen endret seg
19. juli
0:40
Dødelig hetebølge i Europa
Hetebølgen som har herjet i Europa har fått alvorlige konsekvenser. Varmen har ført til kraftige skogbranner og krevd over tusen menneskeliv.
Portugal har rapportert over 1000 dødsfall knyttet til hetebølgen, melder nyhetsbyrået Reuters. I Spania kan over 500 dødsfall knyttes til varmen.
I Storbritannia har minst 13 mennesker mistet livet i forbindelse med badeulykker denne uken, ifølge Reuters.
Hetebølger har så vidt vært innom Norge, men temperaturene har ikke steget så kraftig som i andre land.
1 / 3
forrigenesteFRANKRIKE: Brannvesenet kjemper mot flammene ved La Test-de-Buch. Bildet er tatt 18. juli 2022.Foto: AP
De siste årene har hetebølger i Europa blitt hyppigere og mer intense.
Forskere finner stadig sterkere bevis for at denne trenden har et menneskeskapt bidrag.
– Det er nok noe vi må regne med å leve med, denne trenden har begynt å bli gjeldende og vil nok fortsette å være der, sier klimaforsker ved Cicero Marianne Tronstad Lund til VG.
Hetebølgen i USA fører til rekordhøye temperaturer i flere delstater
Mulig å snu den globale oppvarmingen
Noen av konsekvensene vi nå ser av global oppvarming er umulig å reversere helt. Men alt håp er ikke ute.
– Den store jobben ligger i å faktisk følge opp løfter som allerede signert. Disse tar oss et stykke på vei, men vi må ha enda mer ambisiøse tiltak for nå målene, sier klimaforsker Tronstad Lund.
Målet er å begrense den globale oppvarmingen til under to grader. Helst under 1,5. Verden har nå nådd en oppvarming på 1 grad, ifølge klimaforskeren.
En viktig del av å nå dette målet er å få ned utslippene. Norge skal redusere utslipp med 50 til 55 prosent innen 2030. I 2021 falt utslippene med 0,3 prosent.
Regjeringen mener vi klarer å nå målene, men forskerne er ikke like sikre.
NB! Advarer mot sterke inntrykk: Må flykte fra flammene
19. juli
1:01
Klippet går verden rundt etter dette
18. juli
0:26
+ There are no comments
Add yours