Nye avgifter fossilt brennstoff!

Godtfolk!

Bruker Russland gassen som gissel? Og er det mulig å elektrifisere den norske lastebilparken på åtte år? Mer om dette i ukens nyhetsbrev.

1. Så strømmer det fra Russland igjen

Rørledningen «Nord Stream 1» ble åpnet igjen torsdag, og prisen på naturgass falt umiddelbart med fem prosent. Foto: Dimitry Lovetsky / AP

Russlands angrep på Ukraina drar med seg noen paradokser. Ett av de største heter «Nord Stream 1». Dette er rørledningen som fører naturgass fra Russland til Tyskland, og som dermed er blitt et redskap i krigen.

Russerne trenger inntektene til å fortsette krigføringen. EU trenger gassen for å klare overgangen til det grønne skiftet. Slik er Russland og Europa bundet sammen i en ubehagelig energiallianse.

Hva skjedde? Da russerne stengte «Nord Stream 1» for vedlikehold 11. juli, fryktet mange at de ikke ville åpne den igjen med det første, og dermed ville strupe energiforsyningen til Europas industrielle hjerte.

EU er allerede i gang med forberedelsene til en høst og vinter med skyhøye strømpriser og mulig rasjonering. Noe som i høyeste grad vil påvirke kraftforsyning og priser her hjemme også.

Men torsdag morgen kom det forløsende meldinger fra øst: da begynte gassen å strømme igjen. Det russiske gasselskapet Gazprom varsler at rørledningen bare vil gå på 30 prosent av full kapasitet foreløpig, skriver E24.

Grunnen til dette er uviss. Men prisen på naturgass falt umiddelbart med fem prosent torsdag morgen. Det betyr i det minste at markedet er lettet. Men få tror at strømkrisen er over med det første. Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen ber alle som kan spare strøm, om å gjøre det.

Hva gjør EU nå? For å gjøre Europa mindre avhengig av russisk gass, har EU-kommisjonen foreslått at alle medlemsland reduserer sine innkjøp av gass med 15 prosent denne høsten og vinteren.

Gjør ikke landene det frivillig, vil kommisjonen forbeholde seg retten til å tvinge gjennom kutt.

2. Hvor skal tungvekterne lade?

Asko i Bergen er blant bedriftene som har tatt elektriske lastebiler i bruk. Foto: Eirik Brekke / Bergens Tidende

Geir A. Mo er administrerende direktør i interesseorganisasjonen Norges Lastebileier-Forbund (NLF), og dermed ingen nøytral kilde. Men i VG påpeker han en interessant problemstilling:

Det meste av det vi konsumerer her i landet, blir fraktet av en eller annen lastebil. I 2018 spådde Transportøkonomisk institutt (TØI) at godstransporten på norske veier skal øke med nesten 50 prosent frem mot 2050.

Samtidig er regjeringens mål at halvparten av alle nysolgte lastebiler skal være fossilfrie om åtte år. Mo får ikke dette til å henge på greip.

Han påpeker at det ikke finnes en eneste kommersiell hurtiglader for lastebiler og tyngre kjøretøy i Norge. Det betyr at alle de de ferske, elektriske lastebilene må stille seg i køen til samme ladepunkter som alle andre familie-elbiler.

Mo tror det går mot komplett ladekaos. Han frykter også at den langsommelige utbyggingen av ladestasjoner kan gå på leveringssikkerheten løs. Eller at elektrifiseringen av lastebilparken vil bli betydelig forsinket.

NLF foreslår blant annet at norske lastebiler får kjøre på syntetisk biodrivstoff inntil flere ladestasjoner er på plass. Og forventer at politikerne gjør noe med saken. Så får vi se om noen av dem svarer.

3. Oslobilistene får ekstraavgift

Raymond Johansens byregjering ønsker seg egentlig en utslippsfri sone i Oslo sentrum. Foto: Terje Pedersen / NTB

Her er en sak som kanskje gjør sommervarme Oslo enda hetere: Der har byrådet begynt å utrede en ny avgift for fossildrevne biler som kjører inn i deler av byen. Avgiften skal komme i tillegg til de vanlige bompengene.

Opprinnelig ønsket Raymond Johansens byregjering å innføre et forbud mot bensin- og dieseldrevne kjøretøy innenfor Ring 1 i sentrum allerede i år. Om fire år skulle Ring 2 også være yttergrensen for utslippsbiler. Men i fjor slo Statens vegvesen fast at lovverket ikke tillater slike restriksjoner, skriver NRK.

Og slik kom ideen om en ny avgift på bordet. Avgiften er ment å være et skritt på veien mot nullutslippssone i Oslo, inntil politikerne bestemmer seg for å endre reglene.

Bilkjørende i hovedstaden har vanligvis en desibelsterk lobby. Spørsmålet er hvor hardt de trår på gasspedalen denne gangen.

4. Soga om elven som forsvant

Enkelte steder er elven Po fullstendig tørket ut. Foto: Andrea Fasani / EPA

Ukens forslag til langlesing: «Stille flyter Po: livet og den langsomme døden i Italias lengste elv».

Det er tittelen på et essay i The Guardian. Historien bekrefter noe de fleste Italia-turister har erfart denne sommeren: En av Europas mest fruktbare og attraktive regioner har feber. Det er den verste tørken på over 70 år.

Årsaken er: Prekær mangel på både nedbør og smeltende snø fra de høye fjellene. Gjennomsnitts snøfall i vinter var kun en tredjedel av vanlig nivå, to og en halv meter, istedenfor syv og en halv meter.

Mandag forrige uke erklærte den italienske regjeringen unntakstilstand i de fem nordlige regionene. Vannkraftverkene er stengt, spahotellene likeså, fontenene i Milano er tørrlagte og hagevanning er bannlyst.

Men verst av alt: Livsnerven Po er redusert til en sørgelig bekk. Ved byen Cremona står vannet om lag åtte meter under det ekspertene kaller «nullpunktet».

Po er det lange, kronglete og blå båndet som kreker seg langs slettene fra Alpene mot Frankrike i vest, til Adriaterhavet i øst, rett sør for Venezia. Elven er en viktig faktor bak velstanden i det nordlige Italia, og millioner er avhengige av elven: byer, bønder, vindyrkere, folk, fe og turister.

Essayet er et rekviem av en reisereportasje langs en av Europas viktigste vannveier. Les det gjerne, før Po tørker helt ut.

Jeg blir glad for tilbakemelding på nyhetsbrevet, og leser hver eneste melding og svarer på mange. Send meg gjerne en mail til frode.bjerkestrand@bt.no.