Så mye forurenser flyturene dine

Med en liten helgtur til London bidrar du personlig til 482 kg CO2 i atmosfæren. Men det telles ikke med i Norges klimaregnskap.

Denne beregningen baserer seg selvfølgelig på modeller og utslipp fra flyene via brennstoffet og direkte kjemikalieutslipp nevnes ikke!

Av Kjersti Blehr Lånkan , Vårt Land

11/11/2015 11:52

Fly blir gjerne trukket fram som en versting blant transportmidler. Men hvor mange kilo CO2 er du som enkeltperson ansvarlig for ved å legge ferien til Thailand eller ved å ta en helgetur til London? Og hvor mye verre enn bil er egentlig fly?

Forsker Borgar Aamaas ved CICERO Senter for klimaforskning har på oppfordring fra oss regnet ut hvor mange kilo CO2-ekvivalenter du bidrar til hvis du flyr fire gitte strekninger. Model lene han bruker for utregning, er nøye utarbeidet og basert på et prosjekt CICERO og Transportøkonomisk institutt har ledet. Dette er resultatene:

• Oslo-Bergen: 85 kilo.
• Oslo-London: 240 kilo.
• Oslo-New York: 1.100 kilo.
• Oslo-Bangkok: 1.700 kilo.

– Det er én vei. Skal du tilbake igjen også, må du doble tallet, påpeker han.

Da er det beregnet at flyene er cirka 70 prosent fulle, som er gjennomsnitt på europeiske flyginger. Både direkte utslipp og utslipp ved produksjon av drivstoff er tatt med – for å gjøre tallene sammenlignbare med tog, som i hovedsak går på elektrisitet, men krever noe CO2-utslipp ved produksjon av elektrisiteten. For fly er kondensstriper og cirrusskyer (fjærskyer) – som også bidrar til oppvarming av atmosfæren – regnet med.

Strekningen Oslo-Bangkok er 8.670 km. Du kunne kjørt tog i 72.300 km før du slapp ut like mye CO2.

– Det er nesten to runder rundt jorden, sier Aamaas.

Med bil kunne du kjørt i 13300 kilometer før du forurenset like mye – beregnet ut fra et gjennomsnittstall for bilkjøring i Norge, med 1,7 personer i bilen.

– Pr kilometer kommer ikke fly så veldig mye verre ut enn bil. Hovedforskjellen ligger i at du med fly kan reise så ufattelig langt på så kort tid. Da blir det fort mye forurensning, forteller Aamaas.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Regnes ikke med

Hvis du fordeler det totale norske klimaregnskapet på hver innbygger, står hver og en av oss for 11 tonn CO2-ekvivalenter hver per år. Men i tråd med internasjonale normer regnes verken den økte klimaeffekten av kondensstriper og cirusskyer, eller internasjonale ruter, med i SSBs utslippsstatistikk – eller i nasjonale klimaregnskap generelt.

– Det er en stor utfordring at internasjonale flyreiser og internasjonal båttrafikk holdes utenfor, sier Aamaas.

Internasjonale flyutslipp inngår ikke i landenes klimaforpliktelser i Kyotoavtalen.

– Det har vært vanskelig for landene å bli enig om ansvarsfordelingen når et fly flyr gjennom flere lands luftrom, forteller Olav Mosvold Larsen, seniorrådgiver i Avinor.

Kyotoavtalen inneholder imidlertid en artikkel om at utslippene skal reduseres gjennom den internasjonale luftfartsorganisasjonen (ICAO).

– Den mest realistiske løsningen nå synes å være en form for kvoteregime, at luftfarten i stor stil skal kunne kjøpe kvoter i andre sektorer, for eksempel ved å bidra til en solcellepark i India, sier Larsen.

LES OGSÅ: Tvinger politikere til CO2-kutt

To eller fire prosent

Flybransjen har videre ambisjoner om å redusere klimagassutslippene med 1,5 % per passasjerkilometer hvert år. Fra 2020 er målet at veksten skal være klimanøytral. I 2050 skal utslippene være halvparten så høye som de var i 2005.

– Det forutsetter blant annet at man får på plass en form for kvoteregime, og inkluderer bruk av biodrivstoff, forteller Larsen, som understreker at luftfarten opplever et stort trykk for å redusere utslippene.

Selv om utslippene fra internasjonal flytrafikk ikke tillegges noe spesifikt land, registreres de på globalt nivå: Omtrent to prosent – eller nesten fire hvis man regner med kondensstriper og cirusskyer – av de globale klimagassutslippene kommer fra flysektoren.

– Slik sett får flyreiser altfor stort fokus, andre ting betyr mer. Men på personnivå, for hver enkelt nordmann, vil flyreiser bety mye for hvor mye utslipp man bidrar til. Bare tre prosent av verdens befolkning har fløyet, sier Aamaas.

Elin Økstad, seksjonsleder i Klimaavdelingen i Miljødirektoratet, fremhever også den globale skjevfordelingen av utslipp, og at det er viktig å redusere alle utslipp.

– IPCC sier til og med at vi antakelig må ha negative utslipp i slutten av dette århundre dersom vi ikke reduserer utslippene mye og raskt nok. Det må letes med lys og lykte etter utslippskutt for å klare togradersmålet, sier hun. (NTB Tema)