EU med sterke signaler til Norge om behovet for olje og gass: – Noe av det mest kraftfulle jeg har hørt, sier energiministeren

Norge og EU enige om å forsterke samarbeidet på energifronten, blant annet for å skaffe mer gass til Europa både på kort og lengre sikt.

2 MINPUBLISERT: 23.06.22 — 15.45 OPPDATERT: 2 DAGER SIDEN

Siden energikrisen seilet opp som en større og større utfordring i Europa fra i høst, og spesielt etter at Russland angrep Ukraina, har EU vært klare på at kontinentet trenger så mye norsk gass som overhodet mulig. Norge har også økt eksporten, og myndighetene og produsentene har et mål om å holde den på tilnærmet maksimalt nivå ut året.

Les også:Oljeministeren venter rekord for norsk gasseksport gjennom rør til Europa

Nå kommer enda sterkere signaler fra EU om unionens langsiktige behov for både olje og gass fra Norge – en type signaler som norske politikere ofte har etterlyst i senere år, blant annet for å sikre forutsigbarhet for investeringer i nye prosjekter og infrastruktur.

Gass på lang sikt

Etter et møte mellom olje- og energiminister Terje Aasland og Europakommisjonens mektige visepresident Frans Timmermans i Brussel torsdag, melder partene at de er blitt enige om å forsterke energisamarbeidet, blant annet for å «sikre ytterligere kortsiktige og langsiktige leveranser av gass fra Norge» og få bukt med «problemet med høye energipriser.»

«EU støtter Norges videre leting og investeringer for å bringe olje og gass til det europeiske markedet,» heter det i en felles erklæring etter møtet.

Her anerkjenner partene også at «Norge har betydelige gjenværende olje- og gassressurser og kan, gjennom videre leting, nye funn og feltutbygginger, fortsette å være en stor leverandør til Europa også på lang sikt, forbi 2030.»

– Den langsiktigheten vi har hatt behov for å få signaler om på norsk sokkel, den er kommet i dag, sier Terje Aasland på telefon fra Brussel.

– Det er vel noe av det mest kraftfulle jeg har hørt.

Selv før energikrisen har norske beslutningstagere stort sett gitt uttrykk for at det vil være solid etterspørsel etter spesielt norsk gass i en lang periode fremover, til tross for EUs mer og mer ambisiøse klimamål, og forslag som å jobbe for et internasjonalt forbud mot nye olje- og gassprosjekter i arktiske strøk. Likevel har det på forskjellige tidspunkter blitt etterlyst klarere signaler fra EU om hvilken plass gassen ville ha i unionens fremtidige energimiks. For eksempel har norske myndigheter både bedt om dette i forbindelse med avklaring av investeringer i ny gasseksportinfrastruktur, og mer nylig i forbindelse med utarbeidelsen av den såkalte taksonomien, en europeisk klassifisering av bærekraftige investeringer.

– De signalene og det som ligger i den erklæringen vi er blitt enige om nå, gjør at interessen for å bidra til å utvikle norsk sokkel, vil også i fortsettelsen være høy, kanskje sterkere enn den er i dag. I det som blir sagt, er det et signal om at Europa er avhengig av å ha et fundament når det gjelder energisikkerhet som de ikke klarer å løse akkurat nå. De er nødt til å henvende seg til aktører som de stoler på, sier Aasland.

I erklæringen heter det også at Norge skal samarbeide med EU om fornybar energi til havs, hydrogen, karbonfangst, samt energiforskning. Det bemerkes for øvrig at de høye energiprisene partene i samarbeid skal bekjempe, er et problem både i EU og i Norge.

Erklæringen er imidlertid fattig på detaljer når det gjelder konkrete tiltak. Dette skal følges opp raskt, sier Aasland.

Mot rekordeksport

De siste månedene har den norske regjeringen blant annet gitt økte tillatelser for produksjon av gass på norsk sokkel, av og til på bekostning av oljeproduksjon. Målet er å sørge for at eksporten kan opprettholdes gjennom sommerhalvåret, en periode der den vanligvis reduseres noe på grunn av lavere etterspørsel, og som selskapene benytter til å gjennomføre vedlikehold. Norge er EUs største leverandør av gass etter Russland.

Norge venter i år rekordeksport gjennom sine rørledninger til kontinentet.

Etter at Russland invaderte Ukraina i februar, la EU planer om å redusere sin import derfra med to tredjedeler innen slutten av året, og kutte den helt ut innen 2030. De siste dagene har det kortsiktige behovet for gass i Europa også økt, etter at Russland kuttet i sin eksport til blant annet Tyskland og Italia.

Les også:Europeiske gasspriser til værs igjen etter bortfall av store volumer fra Russland og USA

Gassprisene har ligget på historisk høye nivåer, med enda høyere topper, hvilket sammen med sterke oljepriser har ført til rekordinntekter for Norge og selskapene som opererer på norsk sokkel. (Vilkår)