WHO

Artikkel 5: Overvåking

NYTT 5: WHO skal utvikle kriterier for tidlig varsling for å vurdere og gradvis oppdatere den nasjonale, regionale eller globale risikoen som utgjøres av en hendelse av ukjente årsaker eller kilder…

I praksis vil dette gi WHO ensidig myndighet til å innføre et universelt helseovervåkingssystem uten offentlig gransking eller åpenhet, og åpne muligheten for produserte kilder til pandemier og andre nødsituasjoner.

Artikkel 9, seksjon 1

WHO kan ta hensyn til rapporter fra andre kilder enn meldinger eller konsultasjoner og skal vurdere disse rapportene i henhold til etablerte epidemiologiske prinsipper og deretter formidle informasjon om hendelsen til den statsparten på hvis territorium hendelsen angivelig skal finne sted. Før det iverksettes tiltak basert på slike rapporter, skal WHO rådføre seg med og forsøke å innhente bekreftelse fra den statsparten på hvis territorium hendelsen angivelig skal finne sted i samsvar med prosedyren angitt i artikkel 10.

Dette unntaket fra artikkel 9 eliminerer konsultasjoner med medlemsstaten under en “påstått” helsenød, samtidig som det setter WHO i en posisjon til å diktere hvordan en statspart må gå frem innenfor sine egne territorielle grenser. Dette utgjør en trussel mot nasjonal suverenitet og selvbestemmelse.

Artikkel 10, seksjon 4

Hvis parten ikke aksepterer tilbudet om samarbeid innen 48 timer, kan WHO , når det er berettiget av omfanget av folkehelserisikoen, umiddelbart dele informasjonen som er tilgjengelig for andre statsparter, samtidig som den oppmuntrer parten til å akseptere tilbud om samarbeid fra WHO, under hensyntagen til synspunktene til den berørte statsparten.

Enhver nasjon som avviser WHOs erklæring vil ha bare 48 timer på seg til å revurdere sin posisjon og etterleve, eller bli utsatt for press fra andre nasjoner og/eller straffer som økonomiske sanksjoner. Synspunktene til den berørte nasjonen vil ikke lenger bli vurdert.

Artikkel 12, seksjon 2

Dersom generaldirektøren vurderer, basert på en vurdering i henhold til disse forskriftene, at en potensiell eller faktisk folkehelsesituasjon av internasjonal bekymring inntreffer, skal generaldirektøren varsle alle statsparter og søke å rådføre seg med parten …. Dersom generaldirektøren fastslår og parten er enige om denne avgjørelsen om at hendelsen utgjør en folkehelsenødsituasjon av internasjonal interesse, skal generaldirektøren, i samsvar med prosedyren fastsatt i artikkel 49, innhente synspunkter fra Komite opprettet i henhold til artikkel 48 (heretter kalt “nødkomiteen”) etter passende midlertidige anbefalinger.

Artikkel 12 oppretter en ny underklasse av helseberedskap som gir WHOs generaldirektør bemyndigelse til ensidig å utløse pandemiprotokoller basert på ren antagelse om en “potensiell” trussel. Bestemmelsen om at en nasjon må være enig i generaldirektørens vurdering oppheves. Fjerne byråkrater ville få fullmakt til å vedta helsepolitikk ikke bare for hele nasjoner, men i forlengelsen for enkeltpersoner – uavhengig av nasjonens eller folkets ønsker.

Nytt kapittel IV (artikkel 53 bis-quater): Overholdelseskomiteen

1. Partene skal opprette en overholdelseskomité som skal være ansvarlig for:

(a) vurderer informasjon som er sendt til den av WHO og statspartene knyttet til overholdelse av forpliktelser i henhold til disse forskriftene;

(b) Overvåke, gi råd om og/eller tilrettelegge for bistand i saker knyttet til overholdelse med sikte på å hjelpe statspartene til å overholde forpliktelser i henhold til disse forskrifter.

En av IHR-endringenes mest lumske endringer er opprettelsen av en “Compliance Committee” som skal fungere som den administrative og håndhevende mekanismen for å sikre at medlemslandene overholder WHOs nøddirektiver som involverer infrastruktur, kapitalutgifter, informasjonsinnhenting og implementering av nødrespons.

I sum vil IHR-endringene blant andre endringer:

• Intensivere overvåkingen av alle land og deres innbyggere.
• Gi WHO myndighet til å fortelle andre medlemsland når ett medlemsland ikke rapporterer og iverksette straffetiltak.
• Gi WHOs generaldirektør bemyndigelse til å erklære når og hvor en pandemi eller “påstått” nødsituasjon oppstår ved å bruke ikke avslørte kilder.
• Gi ubegrensede fullmakter til generaldirektøren til å definere og gjennomføre intervensjoner.
• Gi WHO muligheten til å få tilgang til og mobilisere kapital i tilfelle en pandemi.

Dette maktgrepet fra WHO, dets givere og interessenter representerer et direkte angrep på den politiske og økonomiske suvereniteten til alle nasjoner og deres borgere.

Ved gjentatte ganger å fremme politikk som forårsaket katastrofale økonomiske, sosiale, fysiske, emosjonelle og mentale skader over hele kloden, har WHO mislyktes i sitt oppdrag som global forvalter av folkehelsen og kan ikke bli betrodd å fastsette politikk for alle verdens borgere.

Merk at WHO nyter immunitet mot enhver form for rettslige handlinger, arrestasjoner og ransaking av deres papirer, dokumenter og fasiliteter.

WHO bør ikke tildeles mer penger, makt eller autoritet, og det skal heller ikke tillates å kontrollere verdens helseagenda eller implementere biosikkerhetstiltak.

Globale avtaler formidlet av ikke-valgte, uansvarlige byråkrater må aldri få lov til å styre noen nasjon.

Det er avgjørende at hver nasjon og territorium beholder sin suverenitet, spesielt i krisetider, slik at hele det globale samfunnet kan beskyttes mot globalt rettet politikk som først og fremst kommer mektige økonomiske og ideologiske interessenter til gode.

Undertegnede ber respektfullt om at alle nasjoner og deres representanter avviser slike avtaler.

Vi motsetter oss sterkt de foreslåtte IHR-endringene som vil kreve at nasjoner og deres innbyggere overholder diktatene til et uansvarlig globalt organ.

Vi motsetter oss enhver involvering i en traktat, avtale eller annet juridisk bindende globalt dokument som vil hindre enhver nasjons suverenitet på folkehelseområdet.

Vi hevder at nasjoner og deres innbyggere er best posisjonert og rustet til å ta helsebeslutninger som passer for deres lokalsamfunn.

Vi krever at folket i hver nasjon har ansvaret for å bestemme deres reaksjon på helsekriser.

Som verdensborgere forsvarer vi rettighetene, frihetene og personvernet til alle medlemmer av det globale samfunnet ved å be om avvisning av IHR-endringene og WHOs forsøk på å tilrane seg helsepolitikkens makt og autoritet fra dens rettmessige plass – kl. hjemme blant folket.

18. mai 2022 ble denne erklæringen skrevet og signert av,

Leslie Manookian
Health Freedom Defense Fund