Californias «megatørke»: Mister vannet i springen. ..og først DA reagerer folk..som i Norge!

ORLAND (VG) I Nord-California går tørken nå løs på grunnvannet. Men det er ikke nødvendigvis klimaforandringene som får skylden blant innbyggerne.

Av ERLEND OFTE ARNTSEN

 og THOMAS NILSSON (FOTO)Publisert:Oppdatert i dag 03:50

Brønnen til Bruce Wilcox (77) gikk tørr 3. juli i fjor.

Det fant kona hans ut da hun skulle ta en dusj. Alt som kom ut var luft og søle.

– Hun var ikke særlig fornøyd, sier 77-åringen.

I Orland i Nord-California er det mange husholdninger som er avhengig en fungerende brønn for å ha vann i springen.

I fjor begynte forsvunnet grunnvann å spre seg som en epidemi i småbyen.

I 2020 førte ikke Glenn County, hvor Orland ligger, oversikt over tørre brønner. I 2021 stoppet telleverket på 194.

– Vi bor i the hot zone. Jeg tror det er åtte av oss her i denne gaten, sier Wilcox.

Tørreste på 1200 år

USAs vestlige halvdel er inne i en «megatørke», en tørkeperiode som varer mer enn to tiår, mener forskere ved University of California.

Tørken er den verste på over 1200 år. Det er en konklusjon forskerne har kommet frem til gjennom analyse av årringer i tre og fuktighet i grunnen.

Menneskeskapte klimaforandringer er en betydelig årsak, mener de.

I California merkes dette ved stadig hyppigere og større skogbranner, hetebølger, forsvunnet grunnvann, synkehull og innskrumpede innsjøer.

Konsekvensene er enorme – blant annet for Californias kraftproduksjon, jordbruk og innbyggernes hverdagslige behov.

I Lake Mead, øst for California og USAs største vannreservoar, synker vannet nå så lavt at flere tiår gamle lik dukker opp.1 / 2

forrigenesteINNSKRUMPET: Dette bildet av Lake Oroville, som ligger sørøst for Orland, gikk verden rundt i fjor. Demningen her er viktig for kraftproduksjon og den måtte for første gang siden 1967 stenges på grunn av vannmangel. Situasjonen i år er verre.Foto: JOSH EDELSON / AFP

– Sjanseløse

I Glenn County måtte de i fjor opprette en «Drought Task Force», en arbeidsgruppe som skulle håndtere krisen da hundrevis av meldinger om grunnvannsproblemer startet å tikke inn.

– En av de største problemene vi har er at det ikke er nok brønnborere. Folk må vente iblant over ett år for å få en ny brønn boret, sier Grant Carmon, et av byrådsmedlemmene i arbeidsgruppen.

Ikke minst koster det penger – fra 350.000 kroner til over 550.000 kroner. I hans egen brønn sto vannet før på 4,5 meters dybde. Nå må han ned over 20 meter.

– Mange er sjanseløse når det gjelder å skaffe beløp som dette, sier Carmon.

California er også USAs største jordbruksstat. Området nord i California er spesielt viktig for landets risproduksjon.

– Mitt anslag er at 90 prosent av rismarkene våre ikke vil bli plantet på grunn av vannmangelen. Det lille vannet man har må brukes på å holde trær og beiteområder i live, sier Carmon.

– Eksplodert

Scott Bambauer (35) fra Bambauer Towing er trolig Glenn Countys mest populære mann akkurat nå.

Da tørken rammet grunnvannet i fjor hadde tauefirmaet hans skaffet en tankbil med vannpumpe, slik at bedriften var forberedt for sin egen del.

Men i januar i år sørget en stiftelse med offentlige støttemidler for at husholdninger med tørre brønner kunne få installert en vanntank på 4500 liter og pumpe – som kan fylles opp to ganger i måneden kostnadsfritt.

Fra å betjene fire-fem hus, har nå Bambauer over 70 stykker på listen sin.

– Det har eksplodert. Nå ser vi hvordan det er enda mer problemer enn det var i fjor. De som klarte seg i fjor, har nå trøbbel med brønnene sine, sier Bambauer.

– Folk er veldig emosjonelle. De kan ikke spyle ned doen sin, kan ikke ta seg en dusj. Det er tøft, sier Carmon.1 / 2

forrigenesteUTE AV BRUK: Brønnen til Ed Freyslaben (77) gikk tørr i juni i fjor. Han bor for avsidesliggende til at han har mulighet til å bli koblet på det offentlige vannettet.Foto: Thomas Nilsson / VG

Må bore ny brønn

Bambauer svinger tankbilen inn på tunet til Ed Freyslaben (77).

Her har 77-åringen bodd i 32 år. Frem til juni i fjor var det vann i brønnen hans.

Freyslaben peker mot naboen – en stor mandeltregård – fremfor mot klimaforandringene når hans skal forklare hvorfor. Mye av frustrasjonen over manglende grunnvann i California rettes mot fruktbønder.

– Det gikk greit med oss helt frem til de etablerte seg her. Det brukte å være en jordbæråker. Det var aldri vannproblemer med jordbær, sier Freyslaben.

Bambauer ruller ut slangen og vipper den oppi vanntanken hans.

– Det finnes ingen lover som regulerer grunnvannet. Har du pengene og utstyret, kan du gå så dypt som du vil, sier Freyslaben.

Småbyen har nå planer om å utvide det offentlige vannettet, men Freyslaben bor fire-fem kilometer utenfor. De nye rørene vil ikke strekke seg så langt.

Stiftelsen som betaler Bambauer for å levere vann, har midler ut dette året. Hva som skjer fra nyttår, er usikkert.

– Jeg blir nødt til å bore ny brønn til slutt, sier Freyslaben.

– Må finne en balanse

Vannstanden minker kraftig også i de syv brønnene som holder Orlands offentlige vannett i gang.

Lenger nord i Lake Shasta, Californias største reservoar, som betjener dette området, er nivået nede på 40 prosent. Det er mindre enn halvparten av det historiske gjennomsnittet.

Grant Carmon i kommunens «Drought Task Force» mener myndighetene i California har styrt vannressursene for dårlig.

Les også

USAs klimaflyktninger: – Ferdige med California

STOWE (VG) Da huset til familien Cashman ble tatt av skogbrann valgte de å finne trygghet i en kjøligere delstat.

– De slapp ut mer vann av reservoarene, enn det som kom inn under regnsesongen, sier han.

– De ville for eksempel slippe ut vann slik at temperaturen skulle gi perfekte gyteforhold for laksen vi har her. Vi må finne en balanse mellom å ta hånd om naturressursene og sørge for at innbyggerne våre får det vannet de trenger, mener Carmon.

Han viser også til at mye av vannet fra Nord-California renner ut i havet ved San Francisco for å hindre at sjøvannet skal krype innover i staten.1 / 2

forrigenesteFØLE: Bruce Wilcox (77) prøver å kjenne etter hvor vannstanden står i vanntanken en stiftelse har ordnet etter at brønnen hans gikk tørr.Foto: Thomas Nilsson / VG

– Hun har hetetokter

Men hva med klimaforandringene, hva har de med dette å gjøre, ifølge de som bor her?

– Det er en faktor, men ikke en vi har umiddelbar kontroll over. Vi må fokusere på det vi kan gjøre nå. Men hele greia med global oppvarming … Når jeg ser tilbake, år for år, så er det regn og tørke noe som kommer og går, sier Grant Carmon.

Bruce Wilcox er uenig.

Det handler om «Moder jord, for det meste», slik han ser det. På 1960-tallet var han brannmann i California. En skogbrann på 800 kvadratmeter var en «stor» brann på den tiden, forklarer han.

I 2018 hadde denne delen av California en skogbrann på over 600 kvadratkilometer.

– Noe har forandret seg?

– Definitivt. Jeg kan ikke si at dette skyldes dårlig skogsforvaltning. Alt henger sammen, men jeg tror ikke vi kan lure Moder jord. Jeg pleier å si at hun har ankommet menopausen – hun har hetetokter, svarer Wilcox.

Info

VGs USA-kontor

Vis mindre

Erlend Ofte Arntsen er VGs USA-korrespondent med base i Austin, Texas. Ta kontakt om du tips til historier fra Nord- og Sør-Amerika.

E-post: erlend@vg.no
Instagram: @erlendofte
Twitter: @erlendofte
Signal/WhatsApp: Ta kontakt for nummer