EU-/EØS-redegjørelsen for Stortinget 3. mai 2022

Tale/innlegg | Dato: 03.05.2022

Av: Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Stortinget 3.mai)

Utenriksministeren holdt 3. mai sin halvårlige redegjørelse for Stortinget om viktige EU- og EØS-saker.

President,

Om 10 dager, den 13. mai, er det 74 år siden Winston Churchill stod her og talte til Stortinget. Europa og verden hadde lagt historiens verste krig bak seg bare tre år tidligere. Hitlers tyranni var knust. I vest hadde demokratiene vunnet.

Churchill benyttet anledningen til å fremheve det som for meg er kjernen i demokratiet: det parlamentariske system. Churchill sa at det parlamentariske system sørger for at regjeringen og dens medlemmer er folkets tjenere, ikke folkets herskere.

Omtrent samtidig som han stod her og talte, tok kommunistene over makten i Tsjekkoslovakia. Støttet og orkestrert av en diktator i Moskva. Nasjonalforsamlingen i Praha ble omgjort til et dukketeater uten reell innflytelse. Regjeringen ble folkets brutale herskere, ikke folkets tjenere. En tilsvarende utvikling fant sted i resten av Øst-Europa.

I dag er det Ukraina som slåss på liv og død for å bevare sitt demokrati og sin selvstendighet. Som president Zelenskyj uttrykte det da han talte til Stortinget 30. mars: «Ukraina kjemper for å beskytte vår stat og vår livsstil – demokratisk, fri, med full beskyttelse av rettigheter og friheter for alle».

Og nok en gang er det en leder i Moskva med forvridde tanker om egen storhet og nasjonalisme som forsøker å knuse demokratiet.

I Norge tar de fleste av oss demokratiet og freden nærmest for gitt. Den siste tids utvikling i Europa har gitt oss en brutal påminner om at hverken demokrati eller fred er noen selvfølge. Det er noe vi må kjempe for. Stå opp for. Hver eneste dag.

Og kjernen i den kampen er folkets vilje. Representert ved dere.

De folkevalgte.

I Norge har vi et parlament vi kan være stolte av. Et Storting som i 208 år har fremmet fred, frihet og demokrati. Ikke bare i Norge men også i andre deler av verden.

President,

I dag er begrepene «Europa» og «demokratiske verdier» tett koblet sammen. Verdier som fred, frihet, demokrati og menneskerettigheter.

Derfor er Russlands angrepskrig mot Ukraina et vendepunkt i europeisk historie. Det er ikke bare et angrep på Ukraina. Det er et angrep på våre verdier.

Det demokratiske Europa har svart. EU viser ny og konkret relevans som sikkerhetspolitisk aktør. Putins brutale krig har styrket det europeiske verdifellesskapet og det europeiske samholdet.

                                                  *

Krigen har preget vårt samarbeid med EU dette halvåret.

Og den vil påvirke veien videre for regjeringens europapolitikk.

Norge må forholde seg til EUs taktskifte på sentrale politikkområder. Det kan også påvirke vårt handlingsrom i samarbeidet. Jeg vil derfor i dag konsentrere meg om de overordnede linjer i vår europapolitikk.

Russlands angrepskrig mot Ukraina har allerede fått konsekvenser for europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Men det er også utfordringer knyttet til energiforsyning og Europas økonomiske situasjon. Krigen påvirker også Europas grønne giv, omstilling, og demokrati og rettsstat.

(Norges samarbeid med EU under krigen i Ukraina)

President,

To ganger i året redegjør jeg for Stortinget om vårt forhold til EU og EØS. Det er et omfattende forhold. Jeg dekker ikke alle aspekter ved forholdet i hver redegjørelse. Denne gang vil jeg naturlig nok fokusere på krigen i Ukraina.

EU har stått og står samlet i reaksjonen på Russlands angrepskrig. Hele EUs verktøykasse er tatt i bruk. Som statsministeren sa i sin tale til Stortinget 3. mars: «EUs normative, økonomiske, politiske og lovgivende kraft har aldri vært sterkere». Det har også gjort Norges respons på invasjonen sterkere.

EU vedtok raskt den mest omfattende sanksjonspakken de har innført noen sinne. Det rammer nå den russiske økonomien hardt.

Konsekvensene er tøffe også for mange av EUs medlemsland. Men samholdet innad i EU fortsetter.

Norge har sluttet seg til EUs sanksjoner mot Russland og Hviterussland. Slik bidrar vi til en sterk og samlet europeisk respons.

Regjeringen har innført sanksjonene ikke på grunn av EU, men av samme grunn som EU.

Målet er å stoppe finansiering av krigsmaskinen. Hindre Russland i å få teknologi, kunnskap, varer, og tjenester som kan brukes til krigføring. Straffe dem som er delaktige i krigen ved å fryse deres økonomiske midler og eiendommer. Frata dem retten til å ferdes i Norge og andre europeiske land.  

Bare ett av EUs tiltak er ikke gjennomført i norsk rett, og det er forbudet mot RT og Sputnik. Det skyldes at vår grunnlov forbyr forhåndssensur. Å blokkere RT og Sputnik vil derfor kunne være grunnlovsstridig. Selv om vi vet at de begge i realiteten propagandamaskiner for Putins regime.

Vi har sluttet oss til EUs beslutning om stenging av havner for russiske fartøy og forbudet mot russisk veitransport. Havneforbudet omfatter skip over 500 bruttotonn som seiler kommersielt i internasjonal fart, yachter og enkelte lystfartøy og fritidsfartøy. Forbudet omfatter ikke fiskefartøy og vil normalt heller ikke omfatte søk- og redningsfartøy eller forskningsfartøy. Forbudet gjennomføres for havner på Fastlands-Norge og gjelder fra 7. mai. 

Forbudet mot godstransport på vei vil gjelde for transportforetak etablert i Russland og gjelder umiddelbart. Det gjøres unntak for leveringspliktig post. I tillegg vil det være mulig for transportforetakene å søke Utenriksdepartementet om unntak for transport av enkelte varer, som for eksempel medisinske produkter og landbruksprodukter.

President,

Ukraina kjemper en forsvarskrig mot russiske invasjonsstyrker. Vi støtter Ukraina i den kampen. Som mange andre europeiske land har Norge sendt våpen og militært utstyr.

For første gang i historien gir også EU denne typen støtte til et annet land. 1 milliard euro er satt av til militær bistand til Ukraina.

EUs medlemsland finansierer våpnene gjennom European Peace Facility.

I tillegg har Storbritannia etablert en mekanisme for innkjøp av våpen og militært materiell til Ukraina. Som statsministeren redegjorde for i Stortinget forrige uke, vil regjeringen bevilge 400 millioner kroner gjennom denne mekanismen. 

Behovet for sivil og humanitær bistand er enormt, både i Ukraina og nabolandene. Koordineringsbehovet er stort. EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) har vært en effektiv kanal. Her deltar Norge gjennom EØS-avtalen. Gjennom EUs ordning for sivil beredskap har Norge stilt til rådighet til sammen 365 millioner kroner til materiell støtte og medisinsk bistand .

Gjennom denne kanalen har vi sendt kirurgisk materiell, smittevernutstyr, medisiner og ambulanser til Ukraina. Til Moldova og Slovakia har vi sendt utstyr til flyktningmottak: telt, senger og medisiner.

Gjennom ordningen har vi også kunnet overføre ukrainske pasienter til norske sykehus. Et norsk ambulansefly er til fri disposisjon for EU for medisinsk evakuering av ukrainske pasienter til Norge og andre europeiske land

Som ledd i EUs kartlegging har Norge meldt inn at norske sykehus foreløpig kan ta imot rundt 550 ukrainske pasienter med behov for sykehusbehandling og deres pårørende. Med familie vil dette bety evakuering av inntil 2750 personer. 

Norske helseeksperter har deltatt i helseteam på oppdrag i regionen, for å bidra i arbeidet med evakuering av pasienter.

Vi har også åpnet opp for at deler av EØS-midlene kan brukes til å avhjelpe håndteringen av ukrainske flyktninger i mottakerlandene. Dette skjer i nær dialog med mottakerlandene og innenfor de rammene som gjelder for EØS-midlene. 

Det er viktig for oss at EØS-midlene ikke opererer i et vakuum men tar innover seg de endrede realiteter i flere av våre mottakerland.

President,

Ukraina har, sammen med Moldova og Georgia, søkt om medlemskap i EU. Søknaden har blitt mottatt og blir behandlet på ordinær måte av EUs institusjoner. Det er av stor symbolsk og strategisk betydning, både for Ukraina og resten av Europa.

At disse landene vender seg mot EU som en geopolitisk havn gir et stort ansvar til EU. Norge vil, i tråd med tidligere praksis, innrette vår bistand til disse landene på en måte som støtter opp om deres integrasjon i det europeiske samarbeidet.

Ressursbehovene i Ukraina vil være enorme i mange år framover. Regjeringen etablerer derfor et ambisiøst og langsiktig engasjement. Det strekker seg utover krigens varighet og inn i en kommende gjenoppbyggingsfase. Denne innsatsen gjør vi i tett samarbeid med EU.

Vi har satt av to milliarder kroner til bistand i Ukraina og nabolandene.  I krigens første fase har vi vært blant de største humanitære giverne, også i absolutte tall. 1,8 milliarder kroner er fordelt og det meste utbetalt. 100 millioner kroner er øremerket Moldova. Støtten går i hovedsak til FN og  humanitære organisasjoner med erfaring fra kriseområder.

President,

Vi trodde historiene om store flyktningestrømmer og potensielle sultkatastrofer i Europa var nettopp det: historie. Som katastrofene i Ukraina på 1920- og 30-tallet, hvor Fridtjof Nansen og statsminister Johan Ludwig Mowinckel engasjerte seg.

Nå er vi vitne til den største flyktningestrømmen i Europa siden andre verdenskrig. Russlands krigføring har sendt over 12 millioner mennesker på flukt. Mange av dem internt fordrevne. Mange av dem er barn og andre sårbare mennesker. Fra første stund har Norge samarbeidet nært med EU om å få oversikt over situasjonen.

Personer som er fordrevet fra Ukraina kan få midlertidig beskyttelse i Norge. Norske kommuner og lokalsamfunn har stilt opp og tatt godt imot de som er drevet på flukt. Statsministeren utdypet dette under sin redegjørelse i forrige uke.

*

President,

Russlands krig i Ukraina har særlig påvirket samarbeidet i EU på to politikkområder: sikkerhet og forsvar; energi og klima.

Grunnlaget for utviklingen var lagt før krigen i Ukraina. EU har over flere år styrket samarbeidet for å gjøre medlemslandene mindre sårbare og avhengige, og mer handlekraftige i møte med en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Pandemien forsterket behovet for dette.

EU har også allerede lagt et løp for å nå klimamålene på en måte som omstiller økonomi og samfunn på en gjennomgripende måte.

NATOs betydning som kollektiv forsvarsallianse er styrket. NATO forblir bærebjelken for Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Under krigen har vi sett en god arbeidsdeling og koordinering mellom NATO og EU. Mange europeiske land øker nå sine forsvarsbudsjetter. Tyskland har allerede vedtatt en kraftig økning.

Samarbeidet i EU om sikkerhet og forsvar har blitt gradvis styrket de siste årene. Norge har knyttet seg til EUs nye initiativer etter hvert som de har blitt vedtatt. Det gjelder ikke minst Det europeiske forsvarsfondet, hvor vi deltar gjennom EØS-avtalen.

Dette er nå et viktig virkemiddel når EU-landene skal øke sine forsvarsinvesteringer. At vi er med her styrker norsk forsvarsindustris tilgang til det europeiske forsvarsmarkedet.

Det er bra for vår sikkerhet, det er bra for vår industri og det er bra for norske arbeidsplasser.

Vi deltar også i et prosjekt om militær mobilitet under EUs forsterkede forsvarssamarbeid, PESCO. I krise eller krig er det helt avgjørende at vi raskt kan forflytte personell og materiell på tvers av grensene. EU sitter her på mange av løsningene.

Ingen andre land samarbeider like nært med EU om sikkerhet og forsvar som Norge. Det er en linje regjeringen vil videreføre.

EUs nye strategi for sikkerhet og forsvar, EUs strategiske kompass, ble vedtatt i mars. Planen legger rammene for utviklingen av EU som sikkerhets- og forsvarspolitisk aktør fram mot 2030. Den inneholder konkrete og tidfestete tiltak for å styrke EUs operative rolle, motstandskraft, kapabiliteter og partnerskap.

Mange områder i EUs strategiske kompass berører norske interesser. Vi har hatt tett dialog med EU i utarbeidelsen av dette dokumentet. Det er derfor ingen overraskelse at Norge i det vedtatte strategiske kompasset omtales som EUs nærmeste partner.

President,

Europas grønne giv har nå også en sikkerhetspolitisk dimensjon. Eller en frihetsdimensjon, som det nå heter i Tyskland.

Krigen har for alvor satt søkelyset på Europas avhengighet av russiske energileveranser. Et Russland som i økende grad bruker energileveranser som et pressmiddel i sin utenrikspolitikk.

Det er dypt problematisk. Forrige uke stanset Russland sine gassleveranser til Polen og Bulgaria. De fikk én dags varsel.

Over halvparten av den gassen Polen importerte, kom fra russiske Gazprom. 40 prosent av EUs gassforbruk dekkes av import fra Russland.

Polen har gassreserver som antagelig vil dekke behovet ut året. Da går avtalen med Gazprom ut og norsk gass overtar. På sikt vil Norge, gjennom gassrørledningen Baltic Pipe, levere halvparten av Polens gassbehov.

Det sier noe om Norges rolle i den situasjonen vi nå står oppe i. Norske gassleveranser til Europa handler ikke lenger bare om økonomi. Det handler også om europeisk sikkerhetspolitikk. 

Russisk gasseksport tilfører den russiske staten store inntekter. Inntekter som brukes til å finansiere krigen. Det innskrenker vårt handlingsrom i møte med den økte sikkerhetstrusselen fra Russland. Derfor er det i norsk interesse å bidra til at Europa reduserer sin avhengighet av russisk energi.

Norge er allerede en viktig bidragsyter til Europas energiforsyning. Vi er EUs nest største gassleverandør, og forsyner EU med mellom 20 og 25 prosent av EU-landenes gassbehov. Norsk gasseksport til Europa går for fullt.  

Gassproduksjonen på norsk sokkel er verken begrenset av etterspørsel eller infrastruktur, men av hvor mye feltene kan levere. Også eksporten av olje går som normalt. Vi skal forbli en trygg og pålitelig leverandør av gass og olje til Europa.

Men å gjøre Europa mindre avhengig av russisk energi krever nye grep fra EU og deres medlemsland. Tilnærmingen er å redusere sin energiavhengighet av Russland, bedre egen forsyningssikkerhet og samtidig akselerere det grønne skiftet.

Det skal investeres mer og tidligere i overgangen til fornybar energi i Europa. EU-kommisjonen la 8. mars frem en svært ambisiøs plan for dette: «RePower EU».

Denne planen innebærer ikke bare større gassleveranser fra andre kilder enn Russland, men også en forsterket satsing på hydrogen, biometan og solkraft, i kombinasjon med energieffektivisering.

En raskere utbygging av alternative energikilder for Europa vil bli svært viktig i tiden fremover. Dette var også tema da statsministeren møtte Tysklands visekansler Habeck i Oslo 16. mars.

Vårt bidrag til Europa legges gjennom grønn omstilling i Norge og grønne eksportnæringer. Dette arbeidet drives fremover av blant annet tilleggsmeldingen til energimeldingen, det grønne industriløftet og eksportsatsingen «Hele Norge eksporterer».

Knyttet til disse er det strategiske industripartnerskapet med EU, som ble lansert av statsminister Støre og kommisjonspresident von der Leyen i Brussel 23. februar.

Særlige områder av gjensidig interesse er utvikling av hydrogen, havvind, karbonfangst og -lagring, mineraler, batterier og grønn skipsfart. Dette er områder som er viktige for å nå klimamålene, og for å styrke konkurranseevnen og den strategiske autonomien i Europa.

Vi er enige med EU om å sammen se på hvordan vi kan gjøre det enklere for norske bedrifter å bidra til det grønne given i Europa. Her har Norge mye å bidra med. For oss vil et tettere industrielt samarbeid med EU også bidra til norsk industriutvikling og verdiskaping.

Det er viktig, president, fordi norsk verdiskapning og velferd er sterkt eksponert mot utviklingen i europeisk økonomi. Derfor er det i vår interesse at EU-landene lykkes med sitt økonomiske svar på Ukraina-krisen.

Det er også i vår interesse at EU lykkes med å nå målene om økt strategisk autonomi, om det grønne skiftet, og om digital omstilling.

President,

I tillegg til å sette fart på samarbeidet innen sikkerhet og energi, innebærer Russlands krigføring et veiskille i kampen for å sikre de liberale verdier som europeiske demokratier er bygget på. 

Det russiske propagandamaskineriet går for fullt og retter seg ikke bare mot egen befolkning, men også mot verden utenfor. Man forsøker å legitimere krigen ved å spre desinformasjon og propaganda.

Det liberale demokratiet har lenge vært et yndet mål for russisk propaganda. Der vestens idealer og fremgang er søkt diskreditert for å spre frykt og usikkerhet, splitte opinionen og svekke tilliten til demokratisk valgte regjeringer.

Hvorfor ønsker de å svekke demokratiet?

Den tidligere presidenten i Europaparlamentet, den italienske sosialdemokraten David Maria Sassoli, som dessverre gikk bort tidligere i år, hadde et godt svar på det.

Sassoli spurte en gang om du noen gang har lurt på hvorfor alle autoritære regimer er så redde for Europa? Europeiske land starter ikke kriger, vi presser ikke vår modell på andre land. Så hvorfor er de så redde for oss?, spurte han retorisk.

Før han selv svarte på sitt eget spørsmål: Det er bare én grunn. Våre verdier gjør dem redde. Fordi frihet fører til likhet, rettferdighet, transparens, muligheter og fred. Og når det har skjedd i Europa kan det skje hvor som helst.

*

Et lyspunkt er at illiberale demokrati og assosiering med autoritære ledere ser ut til å ha mistet sin appell i flere europeiske land. Vi ser at mange av politikerne i Europa som åpent har sympatisert med Putin nå går svært stille i dørene.

Samtidig må vi ikke glemme at polariseringen ikke har forsvunnet. Den er bare mindre synlig. Midt i den pågående triumfen av samhold i Europa så ulmer det en politisk debatt i mange europeiske land. Hvor alternativer til det liberale demokratiet fremmes av ytre høyre og ytre venstre. Samholdet vi nå opplever har ikke fjernet denne polariseringen.

Demokratiet og rettsstaten må vernes. Og en forsterket innsats er nødvendig. I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at vi vil stå opp for disse verdiene.

                                                   *

3.april var det valg til ny nasjonalforsamling i Ungarn. Fidesz-alliansenmed statsminister Orbán i spissen fikk godt over halvparten av stemmene. Alliansenhar beholdt 2/3 flertall i nasjonalforsamlingen.

Demokrati- og rettsstatssituasjonen i Ungarn forblir en bekymring.

EU-domstolen ga i februar i år grønt lys for å knytte brudd på rettsstatsprinsippene til overføringer fra EUs budsjett. Kommisjonen har nylig aktivert denne mekanismen overfor Ungarn.

Det er viktig og bra at EU reagerer. Det er også godt nytt for Norge som EØS-land og som bidragsyter til sosial og økonomisk utjevning i Europa gjennom EØS-midlene.

Demokrati og rettstat er noe vi vil være tydelige på når vi starter forhandlinger med EU om ny periode av EØS-midler. En helt sentral forutsetning for en ny periode må være å få på plass enda mer robuste mekanismer for å ivareta verdiene som ligger til grunn for samarbeidet.

Vi vil i den forbindelse se særlig hen til de nye verktøyene EU har etablert mot undergraving av demokrati og rettsstat i medlemslandene. Vi forventer oppstart av forhandlingene i løpet av våren.

(Veien videre for norsk europapolitikk)

President,

Endringene i Europa det siste halvåret er altså betydelige. Samtidig har Nato styrket sin posisjon som forsvarsallianse.

Våre nordiske naboer vurderer strategiske veivalg. Sverige og Finland diskuterer medlemskap i NATO. Første juni skal Danmark avholde folkeavstemming om tilslutning til EUs forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid.

Beslutningene i våre nordiske naboland vil påvirke oss og vår politikkutforming i tiden framover. Det nordiske samarbeidet er bunnsolid. Slik bør det fortsette. Det er også bra for Europa og det bredere europeisk samarbeidet.

Helt siden min forgjenger Halvard Lange underskrev Atlanterhavspakten i 1949 har NATO vært bærebjelken for norsk sikkerhetspolitikk

Vi er helt avhengige av alliansen for kollektiv sikkerhet og effektiv avskrekking.

Men langs mange andre sikkerhetspolitiske dimensjoner er det EU som har virkemidlene. Under krigen har vi erfart at et sterkt og samlet EU styrker samlet reaksjon overfor Russland.

For Norge betyr det at våre eksisterende avtaler og samarbeidsordninger med EU i langt større grad enn tidligere har fått en sikkerhetspolitisk betydning. Det gir oss en sterk interesse i å bidra til at EU lykkes i å holde landene samlet om grunnleggende verdier og spilleregler. At EU lykkes i å styrke europeisk handlekraft og redusere våre felles sårbarheter og avhengigheter.

Det minner oss også om hvor viktig det er at vi holder EØS- avtalen, Schengen-avtalen og våre andre samarbeidsavtaler med EU godt i hevd. Det er i det daglige arbeidet for tidlig påvirkning av politikk og regelverk at vi best fremmer norske interesser. Det er i det daglige arbeidet for å gjennomføre felles forpliktelser at vi legger grunnlaget for et velfungerende europeisk samarbeid. 

Samtidig opplever vi at nye initiativ og ny politikk fra EU ikke nødvendigvis er dekket av våre samarbeidsordninger. EØS-avtalen gjør Norge til en likeverdig partner i EUs indre marked. Dette ble vesentlig for oss under pandemien.

Vi har et unikt samarbeid om det europeiske reguleringssystemet for legemidler, og deres frie bevegelighet. Avtalen og samarbeidet fikk betydning for oss i konkret krisehåndtering. Jeg vil nevne tre eksempler.

EØS-avtalen utgjorde et grunnlag for å sikre fortsatt fri bevegelighet for verneutstyr og vesentlige forsyninger til norske sykehus.

Deretter fikk vi nyte godt av EUs system for vaksineanskaffelser. Senere oppnådde vi en samtidig iverksettelse av koronasertifikater for EU og EØS, som lettet reisemulighetene.

Andre land uten det samme rettsgrunnlaget og samarbeidsordningene, måtte etablere alternative rettsgrunnlag for å skape klarhet og forutsigbarhet. I noen tilfeller forsinket dette tilgangen til vaksiner eller koronasertifikat.

Selv små stater som Andorra og San Marino, med særlig geografisk og annen nærhet til enkelte EU-land, opplevde det siste. San Marino valgte i første omgang å anskaffe Sputnik-vaksiner fra Russland, og fikk senere leveranser fra Italia.  

For å stå best mulig rustet før neste helsekrise, forsøker vi derfor å få en avtale som sikrer norsk deltakelse når EU nå videreutvikler og styrker sitt samarbeid innen helseberedskap. Dette er også Koronakommisjonens klare anbefaling i rapporten som ble fremlagt i forrige uke. Utfallet er imidlertid ikke gitt. Skal vi lykkes, må vi vise merverdi og vilje til å bidra.

I krisetider er det derfor viktig at vi trapper opp samarbeidet med EU og EUs medlemsland. At vi kommer med konstruktive innspill, viser relevans og sikrer deltakelse på møter som diskuterer felles krisetiltak. Denne innsatsen er helt avgjørende, president. Det er slik vi sikrer at norske posisjoner ivaretas i politikkutforming som har direkte konsekvenser for innbyggerne i Norge. For Norges velferd og Norges sikkerhet.

Utviklingen vi har sett det siste halvåret vil også stille nye krav til utenrikstjenesten. Vi trenger økt kompetanse og innsats i skjæringspunktet mellom europapolitikk og sikkerhetspolitikk. Vi må gå igjennom oppsettet hjemme og på sentrale europeiske stasjoner for å sikre at vi er best mulig rustet til å påvirke og fremme norske interesser.

President,

I Hurdalsplattformen varsler regjeringen en utredning av erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste 10 år. Utredningen skal vurdere konsekvensene av EØS-avtalen for norske borgere, økonomi – inkludert betydning for den norske arbeidslivsmodellen – og et anstendig arbeidsliv.

Utredningen bør også vurdere hvordan handlingsrommet i samarbeidet utnyttes og hvordan avtalens forpliktelser gjennomføres nasjonalt. Vi ønsker også å se på hvilke erfaringer andre nærstående land utenfor EU har fra sin tilknytning til det europeiske samarbeidet.

Krigen i Europa tilsier at utredningen også må se på EØS-samarbeidet som plattform for utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid med EU. Og hvordan europapolitikken innrettes best mulig i tiden som kommer. 

Derfor har vi bestilt arbeid fra et utvalg som skal levere oss en rapport før jul i 2023.

I løpet av våren vil regjeringen også legge fram vårt arbeidsprogram for samarbeid med EU 2022–2023 .

(Avslutning)

President, europeisk samarbeid er viktigere enn på lenge.

I Europa har klimapolitikk blitt sikkerhetspolitikk. Energipolitikk har blitt et spørsmål om frihet og autonomi. EUs beslutninger har blitt mer omfattende og påvirker stadig større deler av samfunnet.

Dersom våre naboer Sverige og Finland bestemmer seg for å søke Nato-medlemskap vil det være positivt for det nordiske forsvarssamarbeidet.

EU har de siste to månedene har vist seg mer effektive og mer handlingsorienterte enn knapt noen, selv i Brussel, kunne forestille seg. På kort tid koordinerte de sanksjoner mot Russland, ikke bare blant egne medlemmer men også blant andre internasjonale partnere. Og byråkratiet i EU, som ofte beskyldes for å være sendrektig, fikk på noen få uker etablert mekanismer som aldri tidligere er brukt. For å bistå med humanitær bistand, og for å bistå ukrainske flyktninger og det ukrainske forsvaret.

Og sist men ikke minst, president, så har EU, anført av Tysklands tydelige og nye ambisjoner, satt fart i Europas grønne giv.

Alt dette vil påvirke Norge og norsk europapolitikk i årene framover. Vår geografi, vår nordiske og europeiske identitet, våre verdier og vår åpne økonomi gjør oss til en del av dette. Det er noe vi må forholde oss til.

Energi, sikkerhet og grønne løsninger er noe vi kan. Vi er blant de beste i verden. Utviklingen i EU skaper nye, store muligheter for norsk næringsliv og norsk påvirkning.

Men det krever at vi er på ballen.

Og sørger for at våre interesser blir ivaretatt i samarbeidet med EU. Det er det regjeringens europapolitikk skal sørge for.

Og det sørger vi best for i samarbeid med Stortinget.

For igjen å sitere Churchill da han talte her i 1948: «Jeg ønsker dere sikkerhet, jeg ønsker dere fred, jeg ønsker dere frihet. Jeg er sikker på at for alle disse formål vil Stortinget vise seg å være det mest effektive menneskelige instrument som tenkes kan.»

Jeg ser fram til videre dialog med Stortinget om hvordan vi best utformer en europapolitikk som skal komme hele landet til gode.

Slutt.