Man kan se på Oslos drikkevannskilde, Maridalsvannet, at det ikke har regnet på lenge. Hovedstaden må nå få hjelp fra nabokommunene for å forsyne innbyggerne med nok vann.
Av STELLA BUGGE
og GISLE ODDSTAD (FOTO)Publisert:Oppdatert for mindre enn 2 timer siden
I tillegg struper Oslo vannføringen i Akerselva med en tredjedel for å spare på Oslos drikkevann. Hovedstadens 700.000 innbyggere har foreløpig ikke fulgt oppfordringen om å knipe inn på vannbruken.
– For tiden får vi vann fra Bærum kommune og Nedre Romerike Vannverk som tilsammen bidrar med 10 prosent av Oslos forbruk, sier Frode Hult, seksjonsleder vannmiljø i Vann- og avløpsetaten i Oslo til VG.
Rekordlite nedbør
Yr skriver på Twitter at de aldri tidligere har registrert mindre nedbør på Blindern i Oslo enn i perioden 25. februar til 21. april. På 56 dager har det bare falt 13,2 mm nedbør her.
– Vannstanden i Maridalsvannet er nå nede i 67 prosent, mot 88 som er vanlig på denne tiden av året, sier Hult i Vann- og avløpsetaten
Samtidig er det mindre snø i Nordmarka enn normalt.
– Det har vært veldig tørt et halvt års tid og det gjør at drikkevannskildene synker. Forrige gang det var kritisk var i 1995 og 1996. Da hadde vi to tørre år på råd og var helt nede i 30 prosent, forteller Frode Hult.
Den gangen var det skikkelig kritisk. Det er det ikke ennå.
– Men får vi den samme tørken over tid vil vi komme dit nå også, advarer Hult. I 1995–1996 var det forbud mot å vanne i hagen og vaske bilen og vannføringen i Akerselva ble skrudd ned til 250 liter i sekundet.
På første tiltaksnivå
Oslo har fire tiltaksnivå ved vannmangel og er nå på nivå en.
– Vi har senket vannføringen i Akerselva. Maridalsvannet er starten på Akerselva og vanligvis renner det 1500 liter vann i sekundet. Nå er vi på 1000. Det går helt fint og vi kan senke ytterligere ned til 250 liter i sekundet, men da kan det bli kritisk for dyre- og planteliv langs elven, sier Hult.
– Er du bekymret?
– Det er ikke kritisk nå, men kan bli det på sikt hvis vi ikke handler. Gjør vi gode sparetiltak nå slipper vi inngrep på sikt eller får inngrep som bare varer kort tid, sier Hult som ber alle om å bidra.
I slutten av januar gikk kommunen ut og ba folk om å spare på vannet for å unngå vannmangel. Det har ikke mange hørt på.
– Det har ikke gitt store utslag. Vi ligger på samme nivå som før oppfordringen, og vi vurderer nye kommunikasjonstiltak, sier Hult.
– Er det fare for mer drastiske tiltak?
– Ja, men det er selvsagt helt avhengig av om det kommer nedbør.
Sparetips
Hult ber Oslos borgere om å korte ned på dusjen, skru av vannet mens du pusser tennene og trykke på den «lille knappen» på toalettet.
– Hvis alle Oslos 700.000 innbyggere bidrar, vil det monne, sier Hult.
Oslo har en sårbar drikkevannsforsyning siden 90 prosent kommer fra Maridalsvannet og elver og innsjøer tilknyttet vannet. En av innsjøene er Gjerdingen, som for tiden er tappet ned for å rehabilitere damanlegget.
Dette, sammen med mangel på nedbør, er bakgrunnen for at kommunen ba folk om spare på dråpene. Skullerud forsyner Oslo øst med de resterende 10 prosent.
Etter pålegg fra Mattilsynet bygger kommunen ny vannforsyning fra Holsfjorden. Denne skal være på plass i 2028.
– Det er lys i tunnelen, men usikkerheten og sårbarheten i Oslos vannforsyning må vi leve med i seks år til, sier Hult.
Nesten 40 prosent forsvinner
Mye vann blir også borte, blant annet på grunn av gamle og dårlige rør og fordi Oslo er kupert og man derfor må ha ganske høyt trykk i rørene.
– Opp mot 40 prosent av vannet forsvinner. Det skjer både på det private og offtenlige ledningsnettet. Folk fyller også vann fra ledningsnettet som vi ikke har kontroll på og det er brannvannsuttak som brukes av brannvesenet og kommunale etater når de skal spyle gatene, forteller Hult.
Ledningsnetettet i hovedstaden er 1500 km langt og dekker avstanden fra Oslo til Napoli. «Verstingrørene» er de som ble lagt mellom 1945 og 1970.
– Norge var fattig etter krigen og det var vanskelig få tak i gode materialer. Drababantby-byggingen skjøt fart, og det ble en kombinasjon av dårlig kvalitet og hastverksarbeid. Det er størst behov for å skifte ut rørene fra denne perioden, forteller Hult.
Gjennomsnittsalderen på vannrørene er 60 år og rørene som legges i dag forventes å ha en levetid på 100 år.
– Vi jobber knallhardt med å tette vannlekkasjer og håper å komme ned på 20 prosent innen 2030, sier Hult.
Reservevannene
Blir det full vannkrise, kan Oslo ta i bruk Alnsjøen i Lillomarka og Langlia som ligger på grensen mellom Nordmarka og Krokskogen.
– Men de har ikke drikkevannskvalitet så da må vi be folk om å koke vannet, sier Hult.
Nøklevann er også ett alternativ, men skal man hente drikkevann herfra blir det forbudt å bade, grille, padle og kose seg langs vannet.
– Sannsynligvis kommer vi ikke dit i sommer. Da skal det ekstreme ting til, avslutter Hult.Publisert:Publisert: 21.04.22 kl. 19:39Oppdatert: 21.04.22 kl. 19:49
+ There are no comments
Add yours