Vil lete etter gift i alle rovdyr

Veterinærinstituttet ønsker å undersøke om alle ulver og andre rovdyr som felles, inneholder giftstoffer og smittestoffer.

Av Tor Sandberg11/04/2022 06:05

– Vi har avdekket flere forsøk på forgiftning de seneste årene, og store mørketall kan derfor ikke utelukkes, sier Knut Madslien, fagansvarlig for vilthelse ved Veterinærinstituttet.

Gift i døde ulver

– Spesielt når det gjelder ulv mener vi det er behov for mer systematiske undersøkelser, fortsetter Madslien.– Da jeg fikk beskjeden følte jeg meg maktesløs. I dag føler jeg meg rasende

Dette er noen eksempler på forgiftning som Veterinærinstituttet har oppdaget de siste årene:

• En ulvetispe som ble funnet død i Åsnes-Finnskog i Innlandet i mai i 2019, viste seg å være forgiftet med etylenglykol, et stoff som er å finne blant annet i frostvæsker.
• En hannulv som ble avlivet i Enebakk i Viken 2016, inneholdt tre ulike typer rottegift.
• En ulvetispe som ble avlivet i Losby i Viken i 2015, inneholdt de samme typene rottegift.

Etter undersøkelsene av de to sistnevnte ulvene, konkluderte Veterinærinstituttet på følgende måte:

«Sannsynligvis har de to ulvene blitt eksponert for rottegifter gjennom inntak av forgiftede smågnagere, men det kan ikke utelukkes at ulvene har fått i seg stoffene direkte ved å spise utlagt giftholdig åte.»

Tror bjørner ble jaget i døden med snøskuter

Muse- og rottegifter

Veterinærinstituttet mener nå at det også er nødvendig å undersøke alle bjørner, gauper og jerver som felles, for spor etter giftstoffer.

Andre aktuelle arter er villmink, fjellrev, isbjørn, rødrev, grevling og oter.

Da Veterinærinstituttet i 2019 ledet en studie som omfattet undersøkelser av 254 rovdyr, ble det funnet spor av muse- og rottegifter i 67 prosent av dem. Både ulver, gauper, jerver, rødrever, fjellrever og villminker ble undersøkt da.

I studien påpekes det at rovdyr kan få i seg muse- og rottegifter både direkte og indirekte.

Hvis disse stoffene «blandes i kjøtt eller tilføres større byttedyr drept av rovdyr, og legges ut som ulovlig åte, er det større sannsynlighet for at rovdyr kan bli eksponert. Dette gjelder i særlig grad åtseletere som rev, jerv, ulv og i mindre grad gaupe», påpekes det i studien.

En indirekte eksponering for slike giftstoffer kan skje ved at rovdyr spiser smågnagere som har fått i seg muse- og rottegifter. Rødrev og fjellrev er blant rovdyrene som ofte spiser smågnagere, går det også fram av studien.

Reagerer sterkt på felling av bjørner

Tungmetaller og miljøgifter

I tillegg til å lete etter kjølevæsker og muse- og rottegifter i felte rovdyr, vil Veterinærinstituttet nå også igangsette systematiske undersøkelser for å finne ut om disse dyrene inneholder tungmetaller og organiske miljøgifter.

Av hensyn til både bestandene og enkeltindividene, mener Veterinærinstituttet at det dessuten må undersøkes hva som finnes av bakterier, virus og parasitter i rovdyrene, og om dette kan innebære en helsefare for husdyr og mennesker.

– Vi har derfor sendt en søknad til Miljødirektoratets viltseksjon om penger til å finansiere et overvåkingsprogram, forteller Madslien.

«Store ressurser brukes årlig på forvaltning av de store rovdyrene i Norge, med hovedfokus på bestandsforvaltning. Helserelaterte problemstillingers betydning for rovdyrpopulasjonene har derimot vært lite belyst, selv om utbrudd av alvorlige, smittsomme sykdommer vil kunne være svært alvorlig for enkelte av de små, sårbare rovdyrpopulasjonene (spesielt fjellrev og ulv)», påpekes det i søknaden.

Regjeringen sår tvil om antallet rovdyr

– Gift kan forekomme

Denne søknaden er ennå ikke ferdigbehandlet av Miljødirektoratet, og det er så langt uvisst hva utfallet blir, opplyser Knut Morten Vangen, som leder viltseksjonen i Miljødirektoratet.

Generelt sett er helseundersøkelser av vilt et viktig tema for Miljødirektoratet, får Dagsavisen opplyst

– Det er flere grunner til det, men de senere års utbrudd av sykdommer som skrantesjuke, klauvråte, fugleinfluensa og harepest, er typiske eksempler på helseforhold hos vilt som kan ha betydning for bestandene. Noen av de typiske viltsykdommene har også potensial til å ha negative effekter for mennesker ved å framkalle sykdom, skriver Vangen i en e-post til Dagsavisen.

Hva så med bevisste forsøk på å forgifte rovdyr?

– Det finnes enkelte tilfeller av at rovdyr etterstrebes illegalt. Bruk av gift kan også forekomme i slike tilfeller, påpeker Vangen.

– Miljødirektoratets grunnholdning er at slike forhold må etterforskes av politiet på vanlig måte, og at det er politiet som avgjør om det skal analyseres for aktuelle giftstoffer i illegalt felt vilt eller i tilfeller der det legges ut åte med slike formål.

Kamerafeller avslører stadig flere villsvin i norsk natur

– En farlig metode

– Vi er kjent med at forgiftning av rovdyr er en straffbar metode som benyttes, og har tidligere hatt straffesaker på dette, opplyser førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland i Økokrim.

– Dette er et tema vi følger godt med på. Gift i åte i naturen ses på som en særlig skadelig og farlig metode. Det kan ramme tilfeldig, også andre arter enn giften er ment for. Det kan også oppstå kjedereaksjoner hvis fugler og dyr dør og spises av andre dyr, fortsetter Høviskeland.

– Hvem står bak forsøkene på forgiftning av rovdyr?

– I utgangspunktet er nok det personer som er imot at vi skal ha rovdyr i naturen, svarer Høviskeland.

– Veterinærinstituttet tror mørketallene for slike forgiftninger kan være store. Hva tenker dere i Økokrim om det?

– Oppdagelsesrisikoen er veldig liten, og derfor kan vi ikke utelukke at det kan være store mørketall. Det er veldig viktig at folk melder fra til politiet eller Økokrim hvis de oppdager forgiftet åte i naturen.

– Hva tenker du om Veterinærinstituttets ønske om en systematisk undersøkelse av alle rovdyr som felles for å avdekke forsøk på forgiftninger?

– Det vil kunne gi oss et godt kunnskapsgrunnlag for eventuelt å avdekke straffesaker, men det er jo opp til Miljødirektoratet å avgjøre Veterinærinstituttets søknad.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra DagsavisenTor Sandberg