VET DISSE HVA DE EGENTLIG HOLDER PÅ MED?

Handlekraften fra Ukraina-tiltak må videreføres i klimapolitikkenAv Alf Ole Ask, 07.04.2022
I en uttalelse krever 11 medlemsland at EU viderefører samholdet og besluttsomheten fra Russland-sanksjonene til klimapolitikken. Dette for raskest mulig å gjøre seg uavhengig av russisk gass.Det var i juli i fjor at EU-Kommisjonen la frem sin omfattende lovpakke, kalt «Fit for 55.» Den skal bidra til å nå målene om 55 prosent utslippskutt i forhold til 1990-nivå innen 2030.Pakken er nå til behandling i Europaparlamentet og i Rådet (medlemslandene.)De 11 landene skriver at «Fit for 55» ikke lenger bare er et klimatiltak. Det er et viktig verktøy for å gjøre seg uavhengig av russisk gass.Les hele brevet her.EU-landene importerer omkring 40 prosent av all gass de bruker fra Russland. Ifølge Kommisjonen vil «Fit for 55» kutte forbruket av gass med 30 prosent innen 2030.Styrke ambisjonene«Forhandlingene om pakken bør derfor påskyndes og ambisjonene styrkes,» skriver de 11 landene som er Danmark, Tyskland, Finland, Nederland, Irland, Østerrike, Spania, Luxembourg, Latvia, Sverige og Slovenia.Politico skriver at det er grunn til å merke seg hvilke land som ikke har skrevet under, deriblant Frankrike. Det er Frankrike som dette halvåret har formannskapet i EU og som holder i forhandlingene mellom medlemsstatene om «Fit for 55»Fornybar, fornybarDe 11 landene understreker at det må satses mer på fornybar energi, fornybar gass og energieffektivisering.Uttalelsen fra disse 11 landene er en tydelig støtteerklæring til Kommisjonen som nylig har lagt frem en ambisiøs strategi for blant annet fornybarsatsing, kalt «RepowerEU». Her har Kommisjonen foreslått tiltak fra økt import av flytende gass (LNG) til økt satsing på varmepumper, hydrogen og havvind – for å nevne noe.Les Energi og Klimas sak om EUs plan her.Gripe inn i markedetParallelt med arbeidet med sanksjonene mot Russland etter angrepet på Ukraina, drøfter Kommisjonen ulike tiltak for å få ned energiprisene. De var høye før krigen brøt ut, men krigen har ført til enda høyere priser.Det pågår en heftig debatt i EU om å gripe inn i markedet og regulere prisene på gass og strøm.I brevet fra de 11 understrekes det at EU trenger et sammenbundet markedsdrevet internt energimarked. Det fremheves som viktig for å minimalisere prissjokk og sikre energiforsyning i EU.EUs kvotemarked (ETS) har også blitt kritisert. Kvoteprisen er høy, men de 11 landene slår ring om ETS som de mener er et kostnadseffektivt verktøy for å sikre det grønne skiftet og at et styrket ETS er en hjørnestein i hele «Fit for 55» pakken.Stans i importenEtter de siste dagers nyheter om russiske massakrer på sivile, har spørsmålet om boikott av russisk olje og gass igjen kommet på dagsordenen. Kommisjonen har i sin nye tiltakspakke foreslått stans i import av kull fra Russland, men det er foreløpig ikke enighet om å stanse import av olje og gass.Ungarns Viktor Orbán sier plent nei til olje- og gass-sanksjoner. Politico skriver at Tysklands forbundskansler Olaf Scholz kan være åpen for å stanse oljeimport i en senere pakke, men uten å angi når. Men å boikotte russisk gass er heller ikke Tyskland beredt til nå.
Les i nettleseren »Kommisjonen kan gå på et atomnederlag i EuropaparlamentetAv Alf Ole Ask, 07.04.2022
– Det er ikke umulig at Europaparlamentet setter ned foten for at gass og atomkraft får merkelappen bærekraftig, sier den sosialdemokratiske EU-parlamentarikeren Jytte Guteland til Energi og Klima.Mens alles øyne her i Brussel er rettet mot sanksjoner mot Russland, energikrise og høye priser, pågår det en tautrekking i Europaparlamentet.Den kan gi Kommisjonen et betydelig politisk nederlag.Innen utgangen av juli skal Europaparlamentet og Rådet (medlemslandene) si ja eller nei til om atomkraft og gasskraft kan bli en del av den såkalte taksonomien.Les Kommisjonens fakta-ark her.Det betyr at de to energiformene, i alle fall for en overgangsperiode, vil få merkelappen «bærekraftig investering.»Tydelig svensk stemme imotDet er den svenske europaparlamentarikeren Jytte Guteland sterkt imot.Guteland, som sitter i miljøkomiteen, er en av de tydeligste klimapolitiske stemmene i Europaparlamentet.Hun har den sosialdemokratiske gruppen med seg i spørsmålet om gass og atomkraft skal «grønnmerkes». Det er fire andre partier fra sentrum mot venstre som har samme holdning. Men det er avhoppere i flere grupper både på ja- og nei-siden, og derfor kan det være at saken ikke avgjøres før under selve avstemningen i juli.Les Energi og Klimas saker om taksonomien.Hva betyr Ukraina-krigen?Et flertall av parlamentets 705 medlemmer må avvise forslaget, om det skal stanses.En ukjent faktor er hvordan debatten om energisikkerhet og krigen i Ukraina påvirker denne saken. Dette var også tema da Kommisjonen møtte til høring i parlamentet i mars. En tydelig indikasjon på hvordan det går får en når finanskomiteen og miljøkomiteen stemmer over saken, trolig i juni.Les: Kommisjonen bruker Ukraina-krigen for å grønnvaske atomkraft.Guteland på sin side er meget skeptisk fordi hun mener Kommisjonen med dette forslaget vil svekke taksonomien. Hun minner om at dette skal være et verktøy for investorer og at det er langsiktig.– Det er ingenting som hindrer noen i å investere i atomkraft eller gasskraft, men det må ikke få stempel å være bærekraftig, slår hun fast.Krav til teknologisk utvikling– Men Kommisjonens forslag setter opp strenge kriterier for utslipp fra for eksempel gasskraftverk, når gasskraft vil være der for lang tid, er det ikke da bedre å utvikle teknologien?– Det er mange bransjer som ikke omfattes av taksonomien. Dette er et verktøy som ikke er til for alle. Vi har hatt en debatt om vannkraftens plass i taksonomien. Om den var bærekraftig fordi den kan gå utover naturmangfoldet. Hvordan kan vi forsvare at vi setter strenge grenser for vannkraft, men så skal slippe en fossil energikilde som gass inn i taksonomien? Eller atomkraft med sine problemer med avfallet? Dette vil undergrave tilliten til EUs egen merking av hva som er bærekraftige investeringer, understreker hun, og legger til:Umulig å forsvare– Jeg mener at Kommisjonen «gjør bort seg» med dette forslaget. De må jo vri og vrenge på oss for å forsøke å forsvare at vi skal gi gass og atomkraft merkelappen bærekraftig, det går ikke.Kommisjonen har i sitt forslag koblet gass og atomkraft. En taktikk som synes å være vellykket overfor medlemslandene, der hestehandelen er i gang. Forslaget er en såkalt delegert lovgivning. Kommisjonens forslag kan parlamentet og Rådet bare si ja eller nei til. Blant medlemslandene må det være minst 20 land som til sammen representerer 65 prosent av befolkningen for å stanse Kommisjonens forslag, mens det holder med 353 parlamentarikere.Holde på de lange linjerMange har vært bekymret for at energikrisen og krigen i Ukraina skulle sette arbeidet med den store lovpakken «Fit for 55» på vent. Det er lite som tyder på det nå.– Det er viktig at vi ikke mister det langsiktige av syne. De løsningene vil velger for klima, er for lang tid fremover, forhåpentligvis er krigen i Ukraina snart over, sier hun.Hun mener det vil være en ulykke om man lot vedtak som skal kutte utslipp frem til 2030 bli diktert av den aktuelle sikkerhetspolitiske situasjon. I tillegg er satsing på fornybar energi en del av den sikkerhetspolitiske løsningen, det vil redusere avhengigheten av import av energi.Hun er opptatt av at kvotehandelssystemet skal videreutvikles, men å utvide det til bygg og transport er hun ikke begeistret for.Nei til ETS for bil og bygg– Det er akkurat nå ikke flertall for det forslaget som Kommisjonen fremmet. Grunnen er at det ikke tar de nødvendige sosiale hensyn.Hun mener en kan oppnå mye av det samme ved å forsterke utslippskravene og på den måten fase inn utslippsfrie biler.Gyteland er opptatt av at Europarlamentets rolle må være å skjerpe og ikke vanne ut klimakravene. Derfor er hun veldig opptatt av kraftfulle tiltak for energiøkonomisering. Det er både sosialt rettferdig ved at man renoverer den dårligste bygningsmassen, og det sparer energi en ofte må importere.Middelklassens grønne skifte?– Men kan det ikke være en fare for at den grønne omstillingen blir noe som middelklassen tjener på?– Nei, jeg mener en nå ser dette som en helhet. Det er en rådende oppfatning i samfunnet, i de politiske gruppene på EU-nivå at vi parallelt med det grønne skifte skal ha en sosial utjevning. Det er en innsikt om at dette henger sammen, sier hun, og er tydelig på at det er viktig å komme i gang med omstillingen. Fordi jo raskere en gjør det, jo mindre brå blir omstillingen.
Les i nettleseren »