NTB5. apr. 2022 13:25 – Oppdatert 5. apr. 2022 13:59
FHI-direktør Camilla Stoltenberg. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Folkehelseinstituttet har skissert opp fire mulige utfall for coronapandemien framover. I tillegg kommer de med forslag til forskjellige nivåer av tiltak.
JA DE HAR JO HATT GOD TID PÅ SEG TIL Å KOMME MED NYE SAKER SOM GJØR AT DE FORTSATT STYRER MOT KORONASERTIFIKATET SOM ALLEREDE HAR FÅTT SIN GODKJENNING BLANDT POLITIKERNE MEN AT DE VIL VENTE TIL SAUEFLOKKEN IGJEN STILLER SEG I KØ FOR TESTING! ELLER KANSKJE DET BLIR EN DIREKTE LOCK DOWN ENDA EN GANG…..FOR DE GIR SEG IKKE!
– For å hjelpe strategiarbeidet og planleggingen tegner vi fire scenarioer for utviklingen mellom mai 2022 og september 2023. De skiller seg særlig ved virusets spredningsevne og virusets sykdomsalvorlighet hos dem som blir smittet, skriver FHI i sine anbefalinger til regjeringen, som tirsdag legger fram sin nye coronastrategi.
Instituttet tegner opp fire mulige scenarioer: Antatt beste utfall, optimistisk utfall, pessimistisk utfall og antatt verste utfall.
Slik er de forskjellige utfallene:
* Antatt beste utfall er en variant (kan være omikron) som sprer seg lett, men gir lite alvorlig sykdom. Liten sesongeffekt, slik at det blir en del smitte gjennom sommeren, men bare en moderat høst- eller vinterbølge.
* Optimistisk utfall er en variant (kan være omikron) som sprer seg godt, men gir lite alvorlig sykdom. Betydelig sesongeffekt slik at det blir lite smitte gjennom sommeren, men en stor høst- eller vinterbølge.
* Pessimistisk utfall er en ny variant med enda større spredningsevne enn omikronvarianten, men ikke større sykdomsalvorlighet. Den blir raskt dominerende og gir en svært stor bølge.
* Antatt verste utfall er en ny variant med enda større spredningsevne enn omikronvarianten og samtidig større sykdomsalvorlighet. Den blir raskt dominerende og gir en svært stor bølge med mange alvorlig syke.
– Vi skal i tida framover leve med viruset, normalisere samfunnet, fortsette å vaksinere dem som trenger det, overvåke utviklingen og forbedre beredskapen, skriver FHI.
I det faglige grunnlaget skisserer Folkehelseinstituttet aktuelle tiltakspakker for fem forskjellige nivåer:FHI: Coronainnleggelsene går ned – influensainnleggelsene går oppLES SAKEN
Normal hverdag
Det første nivået er normal hverdag med økt beredskap. På dette nivået er det normal drift og ingen begrensninger.
Lavt nivå
Neste trinn kalles lavt tiltaksnivå. Her foreslår FHI at elementer av TISK kan gjeninnføres – det vil si testing, isolering, smittesporing og karantene. Men det innføres ikke andre tiltak.
Moderat nivå
Tredje trinn er moderat tiltaksnivå. Her foreslås flere smitteverntiltak.
Blant grepene er munnbind i kollektivtransporten, bordservering og innføring av meteren på serveringssteder, strengere krav til gjennomføring av arrangementer og lokal vurdering av innføring av trafikklysmodellen i skoler og barnehager.
Det kan også komme anbefaling om mer bruk av hjemmekontor.Helsedirektoratet vil droppe dagens coronatestregimeLES SAKEN
Høyt nivå
På høyt nivå foreslås det også enkelte antallsbegrensninger, både i hjem og for private sammenkomster, offentlige arrangementer og noen idretts- og fritidsaktiviteter.
Munnbindbruken utvides til butikker, kjøpesentre og serveringssteder, og det kommer en anbefaling om å unngå kollektivtrafikk og butikker ved trengsel. I skoler og barnehager anbefales kommunene nå å innføre trafikklysmodellen, mens det tilrettelegges for delvis digital undervisning i høyere utdanning.
Skjenkestopp etter et gitt tidspunkt kan på dette nivået vurderes.
Svært høyt nivå
Dette er det strengeste nivået FHI beskriver.
Her skjerpes antallsbegrensningene inn for private hjem.
I tillegg kan ikke-nødvendige butikker og kjøpesentre stenges eller underlegges begrensninger. Biblioteker, museer og lignende stenger. I tillegg stenges serveringen på restauranter, kafeer og uteliv, men det åpnes for takeaway.
Gjennomføring av arrangementer forbys i stor grad, mens det innføres flere begrensninger for idretts- og fritidsaktiviteter.
+ There are no comments
Add yours