Forsvarsavtalen med USA blir sannsynligvis vedtatt

-Forsvarsavtalen med USA blir sannsynligvis vedtatt og dvs at hvis konflikt oppstår er vi det norske folk underlagt USA kommando!

• View Larger Image

Alt tyder på at tilleggsavtalen mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid blir vedtatt i sin nåværende form. Men ikke uten protester fra Rødt og SV.

– Avtalen danner i realiteten grunnlaget for det konsept Norge har bygget sin forsvars- og sikkerhetspolitikk på, sier forsvarsminister Odd Roger Enoksen.

I april i fjor undertegnet regjeringen Solberg den folkerettslig bindende tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA («Supplementary Defence Cooperation Agreement» (SDCA)). Avtalen skal etter planen behandles av Stortinget denne våren før den kan tre i kraft.

VANSKELIG Å ENDRE
Enkelte har ivret for å endre avtalen. Det kan imidertid bli vanskelig, fordi den allerede er ferdigforhandlet. Det er også lite trolig at Stortinget ikke vil godkjenne avtalen.

Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde har gått ut og sagt at partiet støtter forsvarsavtalen, og det ligger ikke da an til at den får flertall i Stortinget.

Det er også lite trolig at Stortinget vil sende avtalen til høyesterett. Rødt mener forsvarsavtalen med USA kan være i strid med Grunnloven, med den begrunnelse at avtalen åpner for amerikanske militærbaser på norske flyplasser og dermed tvert bryter med norsk basepolitikk.

NORSK BASEPOLITIKK IKKE ENDRET
På spørsmål fra Høyres Haarek Elvenes i Stortingets spørretime 2. februar presiserte forsvarsminister Odd Roger Enoksen at avtalen er en modernisering av tidligere inngåtte avtaler som slår fast at norsk basepolitikk ligger fast, som den har gjort tidligere.

Enoksen måtte medgi at det er sider ved avtalen som man kunne ønske seg annerledes og skulle Stortinget mot formodning velge å si nei til denne avtalen, vil det innebære at det vil bli vanskeligere å få bistand fra USA, som er vår viktigste allierte, når vi skulle trenge det. Vi måtte ifølge statsråden innrette forsvarspolitikken vår på en annen måte enn det som ligger til grunn både i langtidsplaner og i det forsvarspolitiske konseptet som vi har bygd på.

ALT ELLER INGENTING
På spørsmål fra Stavanger Aftenblad om det er mulig å endre på avtalen, svarer Enoksen nei.

– I praksis er det alt eller ingenting. Avtalen ble signert av forrige regjering ifjor og er ferdigbehandlet, sier forsvarsministeren.

USA har forhandlet frem lignende avtaler med flere europeiske land, herunder Polen, Litauen, Latvia, Estland, Ungarn, Bulgaria og Romania.

Første gang USA og Norge inngikk en forsvarsavtale var i 1950, under den kalde krigen. Den avtalen som ble inngått i dag er for alle praktiske formål en utvidelse av avtalen fra 1950 som dengang førte til at Norge fikk 300 kampfly og rundt 8.000 militære kjøretøyer uten å måtte betale for det. Frem til sluttoppgjøret i 1996 var verdien av den amerikanske våpenhjelpen til Norge på 83 milliarder kroner.

I tillegg har Norge en rammeavtale med USA fra 2005 om forhåndslagring og forsterkning. Vi har også en NATO status-avtale og bilaterale avtaler om vertslandsstøtte med Storbritannia, Tyskland og Nederland.

Nå forhandler også Danmark om en forsvarsavtale med USA.

Les mer om den norske avtalen her.

Bildet (Forsvaret): I forkant av øvelsen Cold Response 2022 ankom US Marine Corps til Harstad med fartøyet MV Cape Race. Ombord var flere typer helikoptere, blant annet CH-53E Super Stallion.