Temperaturrekorden for havområdene har nå blitt slått seks år på rad. Og temperaturen til jordkloden har de syv siste årene vært de varmeste registrert noensinne, viser nye målinger. – Alarmerende, sier norsk klimaforsker.

Av SINDRE CAMILO LODEPublisert:Oppdatert 13. januarhttps://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.44.0/html/safeframe-v2.html

Nye data for 2021 viser at havtemperaturene nok en gang var de varmeste som har blitt målt.

Oppvarmingen av havene er i hovedsak drevet av menneskeskapte klimaendringer, ifølge forskere, og representerer en enkel indikator på global oppvarming, skriver britiske The Guardian.

De er blant mediene som har omtalt den ferske forskningsartikkelen om havtemperaturene publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Advances in Atmospheric Sciences tirsdag.

Målingene har blitt gjort på minst 2000 meters dybde, over hele verden.

Resultatet?

Alle verdens hav satte rekord i fjor.

Det til tross for det pågående og periodiske værfenomenet La Niña som kjøler ned vannet i Stillehavet.

Rekorden tegner et klart bilde, skriver en av forskerne bak artikkelen, John Abraham, i en kommentar i The Guardian:

– Jorden varmes opp, mennesker er synderne og oppvarmingen vil fortsette i det uendelige, frem til vi i fellesskap tar grep for å redusere klimagassutslipp.https://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.44.0/html/safeframe-v2.html

– Du kan si at vi tok temperaturen til jorden – og jordens feber blir verre, skriver han videre.

Venter flere rekorder

De moderne temperaturmålingene av havene går tilbake til 1955. Det neste varmeste året registrert, var 2020, etterfulgt av 2019 på tredjeplass.

– Varmen stiger ubønnhørlig globalt, og dette er en klar indikator på menneskeskapte klimaendringer.

Det sier Kevin Trenberth, som er en annen av forskerne bak forskningsartikkelen.

Mens en tredje av de 23 artikkelforfatterne, klimaforsker Michael Mann ved Penn State University i USA, sier at flere rekorder vil bli slått i årene fremover:

– Inntil vi når netto nullutslipp, vil oppvarmingen fortsette, og vi vil fortsette å slå rekorder, slik vi gjorde i år.

– Svaret ligger i havene

Måten forskerne måler oppvarmingen på i havene, er ved hjelp av å se på hvor mye varmeinnholdet endres.

Tore Furevik er direktør ved forskningsstiftelsen Nansensenteret og har bakgrunn som klimaforsker.

Overfor VG forteller han at drivhuseffekten gjør at jorden mottar mer varme enn den sender ut.https://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.44.0/html/safeframe-v2.html

Ifølge Furevik ender rundt 90 prosent av den ekstra varmen som jorden mottar, opp i havet. Mens rundt fem prosent varmer opp landjorden, tre prosent smelter is og to prosent går til oppvarming av atmosfæren, altså oppvarming av luften. Dette er basert på målinger gjennom de siste tiårene.

– Derfor kan man si at å måle varmeinnholdet i havet er den aller beste måten å måle global oppvarming på, sier han.

Det er Abraham, en av forskerne bak artikkelen, enig i.

– Hvis du vil vite hvor kjapt klimaendringer skjer, ligger svaret i havene, skriver Abraham i The Guardian.

Furevik trekker frem en annen ting som vekker oppsikt ved målingene:

– De siste målingene er ganske alarmerende. Det er fordi de viser at det ikke bare er rekordvarmt i havet, men at oppvarmingen går raskere enn før.

Orkanområdet utvider seg

Konsekvensene er enorme, både for naturen og samfunnet. Varmere havvann truer livet i havet og påvirker også de store værsystemene, advarer forskerne. https://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.44.0/html/safeframe-v2.html

I tillegg vil stormer bli mer alvorlige.

– Men man ser egentlig endringer i hele systemet, fisken flytter på seg, og endringer i havtemperaturene påvirker også værsystemene, sier Furevik og fortsetter:

– En effekt vi ser, er at tropiske orkaner vil opptre over større områder og vil bli sterkere og bringe med seg mer nedbør enn før.

fullskjermnesteTROPISK STORM: Orkanen Ida herjet i USA sensommeren 2020 og tok livet av minst 66 personer. Her står flere hus under vann i Lafitte i Louisiana, sør i USA, i etterkant av orkanen.

I tillegg er en av hovedårsakene til havnivåstiging at vannet i takt med at det varmes, utvider seg, og dermed tar mer plass, sier Furevik. Dette kommer i tillegg til smelting av is på land.

– Men den mest alvorlige konsekvensen vi ser, er oppvarmingen i tropene og påvirkningen den har på korallrevene. FNs klimarapport i 2018 sa at om vi får én grad til oppvarming av luften, vil varmen slå ut alle tropisk korallrev.

Korallrevene er hjem til rundt en fjerdedel av livet i havet og på verdensbasis er over 500 millioner mennesker avhengige av dem for å skaffe blant annet mat og inntekt.

Syv siste år varmeste registrert

De siste syv årene har også med klar margin vært de varmeste som er registrert for jordkloden som helhet, ifølge EUs klimaovervåkningstjeneste Copernicus, skriver NTB.

I sin årlige vurdering bekreftet Copernicus mandag at 2021 var det femte varmeste året som er registrert globalt.

Fjoråret var marginalt varmere enn 2015 og 2018.

Den årlige gjennomsnittstemperaturen var 1,1 til 1,2 grader høyere enn førindustrielt nivå, som er perioden mellom 1850 og 1900.

Også denne temperaturøkningen skjedde på tross av den kjølende effekten fra værfenomenet La Niña.

Ifølge The Guardian viser Copernicus-data at hele 21 av de 22 varmeste årene som er registrert, har kommet siden år 2000.

– Disse hendelsene er en krass påminnelse om behovet for å endre vår opptreden, ta besluttsomme og effektive skritt mot et bærekraftig samfunn, sier Copernicus-direktør Carlo Buontempo.

Ny Co₂-rekord i atmosfæren

Enda en rekord røk i 2021 – nemlig Co₂-nivået i atmosfæren. Nivået fortsetter å øke, til tross for at land har begynt å kutte utslipp.https://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.44.0/html/safeframe-v2.html

Gjennomsnittsnivået av CO₂ i atmosfæren nådde forrige år et rekordnivå på 414 deler per million (ppm). Før den industrielle revolusjon var nivået på 280 ppm, ifølge avisen.

Også den kraftige klimagassen metan har de siste årene satt rekorder.

Nå slår forskere alarm om hvor kjapt mengden av den øker i atmosfæren:

I 2021 og 2020 økte mengden mer en dobbelt så raskt som den årlige gjennomsnittlige vekstraten de siste 17 årene.

Metangass er en langt kraftigere drivhusgass enn CO₂, men blir ikke værende i atmosfæren like lenge. Dermed kan kutt i metangassutslippene raskere redusere den globale oppvarmingen.

FN har tidligere anslått at verdens metanutslipp kan reduseres med hele 20 prosent uten at det trenger å koste mye penger.

I forbindelse med klimatoppmøtet i Glasgow i fjor sluttet nærmere 90 land seg til en innsats ledet av EU og USA for å kutte utslippene av metan med 30 prosent innen 2030.

Info

Dette er klimaendringene

• Gjennomsnittstemperaturen på jorden ligger nå litt over 1 grad høyere enn på slutten av 1800-tallet.
• Det er ingen tvil om at menneskelig aktivitet har varmet opp kloden, konkluderte FNs klimapanel (IPCC) i sin nye rapport i 2021.
• Menneskehetens påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO₂, metan og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.
• Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser. Dette kommer i tillegg til utslipp av klimagasser fra naturlige kilder.
• Økende temperatur på jorden fører til stigende havnivå, mer ekstreme hetebølger, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter.
• Stigende havnivå, hetebølger og tørke kan føre til økt migrasjon mange steder i verden. Høyere temperaturer og tørke kan i en del områder gjøre det vanskelig å produsere mat.
• Klimaendringene ventes å bli mer omfattende i takt med utslippene av klimagasser. Tross mangeårige politiske diskusjoner og satsing på fornybar energi har de globale utslippene fortsatt å øke.

Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTBVis merPublisert:Publisert: 13.01.22 kl. 03:21Oppdatert: 13.01.22 kl. 07:59

Varsler kraftig vind i Trøndelag: Ber folk holde seg inne

Innbyggere i Trøndelag og Møre og Romsdal bør skalke lukene og forberede seg på å miste strømmen. Det varsles full storm.

Av VILDE ELGAAEN

 og KRISTOFFER SOLBERGPublisert:Oppdatert for mindre enn 1 time sidenhttps://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.44.0/html/safeframe-v2.html

– Vi ber folk i Trøndelag holde seg innendørs søndag ettermiddag og kveld. Gjør unna nødvendig kjøring på forhånd og fest løse gjenstander, sier stabssjef Kjell Bergland i Trøndelag politidistrikt.

– Vi forventer at veier kan bli stengte og at ferjer blir innstilte, advarer Bergland.

Meteorologisk institutt har sendt ut oransje farevarsel for sterk vind med økning til full storm søndag og natt til mandag.

Den kraftigste vinden er ventet først i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag sent søndag kveld, og natt til mandag også i Nord-Trøndelag. Mandag morgen avtar faren.

– Det er et lite, hissig, hurtigløpende stormsenter. Det er litt uberegnelig med tanke på plassering og styrke, så det kan skje endringer i prognosen. Men at det blir kraftig vind i Møre og Romsdal og Trøndelag er sikkert, sier statsmeteorolog Magni Svanevik.

Hun forteller at prognosene nå sier det vil være vindkast på en 30–40 meter i sekundet i indre strøk og 40–43 meter i sekundet i vindkast på kysten.

– Det er kraftigere vindkast jo nærmere ut mot kysten man kommer, men 30 meter i sekundet i indre strøk er ganske mye, legger hun til.https://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.44.0/html/safeframe-v2.html

– I tillegg til denne vinden er det snø og snøbyger. Det er snakk om ganske kraftig nedbør, samtidig med den kraftigste vinden, som vil bety snø i indre strøk og sludd langs kysten, sier statsmeteorolog Svanevik.

Nedbøren vil resultere i kraftig snøfokk i fjellet i Sør-Norge. I tillegg vil kysten få seg en real runde med bølger.

– Det ligger an til fem til seks meter høye bølger i natt som øker på utover søndag kveld. Natt til mandag er det 10–11 meter inn mot kysten av Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Det er veldig høyt, sier Svanevik.

Hun legger til at det kan være litt trøst i at det ikke er spesielt høy vannstand nå.

– Når det er sagt er det kanskje best å holde seg inne om man ikke må ut i morgen kveld og natt til mandag.LES OGSÅHer blir det uvær i helgen: – Ville ikke dratt på langtur i det hele tatt

Varsom.no advarer mot at gjenstander kan bli tatt av vinden eller blåse over, fare for skade på bygninger og infrastruktur, og kansellerte avganger for ferge, fly eller annen transport forventes.

Broer kan bli stengt, mange reiser vil kunne få lenger reisetid, og veier kan bli stengt på grunn av trær eller andre objekter i veibanen.https://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.44.0/html/safeframe-v2.html

Snøfokk gir redusert sikt og mulighet for kolonnekjøring og/eller stengte veier. Høye bølger kan gi skade på infrastruktur og bygninger i strandsonen, og den sterke vinden kan gi lokalt høye bølger i fjordstrøk og innsjøer.

I tillegg skriver de at strømforsyningen vil bli påvirket, for eksempel som følge av trær som knekker eller kommer i kontakt med strømnettet.

– Det kan være greit å være forberedt på at det kan skje, påpeker statsmeteorologen.

Slik så det ut da Gyda traff Molde forrige uke:Går ut på balkongen – så tar vinden tak0 seconds of 38 secondsVolume 90% 

Nett-beredskap

Blant dem som forbereder seg er nettselskapet Tensio, forteller medievakt Tore Wuttudal.

– Vi har tidligere i uken hatt beredskap i forbindelse med Gyda, og den ble avsluttet i går ettermiddag. Vi vurderer fortløpende eventuelt ny beredskap, og følger opp det vi gjorde i forkant av Gyda – med ekstra bemanning på nettsentralen, gjennomgåelse av vaktlister og økt bemanning på kundesenteret.https://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.44.0/html/safeframe-v2.html

Han sier de er spente på om prognosene stemmer, men råder samtidig kundene til å være beredt.

– De skal være trygge på at vi skal gjøre vårt ytterste for å opprettholde strømforsyningen, men det kan være greit å tenke litt på hvordan man kan forberede seg på å være strømløse i noen timer, avslutter Wuttudal.

Gult Østafjells

Været blir ikke like voldsomt på Østlandet, men meteorologene bruker en annen skala for farevarsler der. Det er derfor sendt ut gult farevarsel for sterk vind der også, med vindkast med mellom 17–23 meter i sekundet i styrke.

– Det er lavere grense for vindkastvarsel Østafjells da man er mindre vant med kraftig vind, men det kan absolutt få konsekvenser. Der kan man også få for eksempel trefall som sperrer veier eller kommer i kontakt med strømnettet, sier statsmeteorolog Svanevik.

Det vil blåse i Sogn og Fjordane også, og det er sendt ut gult farevarsel for vindkast mellom 27–35 meter i sekundet i styrke.Publisert:Publisert: 15.01.22 kl. 17:13Oppdatert: 15.01.22 kl. 19:19