– Nå peker alle tegnene mot at Russland sender inn styrkene.

I en uke har hektisk diplomati og møtevirksomhet forsøkt å dempe spenningen på grensen mellom Russland og Ukraina. Ekspertene tror ikke forsøket har lyktes, og mener vi nå er nærmere en væpnet konflikt.

Av JOSTEIN MATREPublisert:For mindre enn 3 timer sidenhttps://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.44.0/html/safeframe-v2.html

Mandag holdt Russland og USAs viseutenriksministere et nesten åtte timer langt møte i Geneve, onsdag var det møte i Nato-Russland-rådet for første gang på to år og torsdag var den betente konflikten mellom Russland og Ukraina øverst på dagsorden da Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) møttes i Wien.

Den hyppige møtevirksomheten kommer av at Vesten frykter for Russlands intensjoner med sine rundt 100.000 soldater plassert nær grensen til Ukraina. Planlegger de en invasjon, eller forsøker de bare legge press på Nato for å unngå at Ukraina bli medlem av alliansen?

Usikkerheten rundt dette har vært – og er fremdeles – svært stor.VG Forklarer: Derfor vil Russland ha Ukraina0 seconds of 2 minutes, 32 secondsVolume 90% 

Bedre har det ikke blitt etter at det fredag morgen ble kjent at Ukraina har vært utsatt for et stort dataangrep mot regjeringens nettsider. Hvem som står bak er i skrivende stund uvisst, men manges mistanker retter seg naturlig nok mot Russland.

Vi har stilt de samme fem spørsmålene til tre eksperter på området om det hektiske diplomatiet og hvordan de ser på situasjonen nå og fremover. Svarene er ikke preget av optimisme. Her er de:

Forsker ved Institutt for Forsvarsstudier, Karen-Anna Eggen:

Hva gjør deg mest optimistisk fra denne uken?

– At en møtes til samtaler når situasjonen er så spent er positivt. Det er viktig å poengtere. Det er også i og for seg positivt at Russland ikke har gitt klarsignal til de store styrkene som står klare på grensa i den forstand at disse kan ikke stå der i månedsvis. Invasjonen har, av ulike årsaker, et tidsvindu den må gjennomføres innen og håpet er at det lukkes for ordren gis. Men det er fremdeles en del uker frem i tid før vi vet.https://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.44.0/html/safeframe-v2.html

Hva gjør deg mest pessimistisk?

– Situasjonen er svært alvorlig. Russlands kravpakke før jul til endringer i europeisk sikkerhetsstruktur er urealistisk å innfri og det brukes nå som påskudd for å si at det ikke er noe vits å fortsette møtene. Dette uttaler både viseutenriksminister og sjefsforhandler Sergej Rjabkov og Putins pressetalsmann Dmitri Peskov. Samtidig har Russland økt kampberedskapen på grensen denne uka og Ukraina er under et enormt press, nå også i form av store cyberangrep.

Er det noe som har overrasket deg?

– Ikke nevneverdig.

Har de kommet noen vei – altså vurderer du det som større, eller mindre sjanse for væpnet konflikt etter denne uken?

– Større. Med bakgrunn i svaret på spørsmålet om hva som gjør meg mest pessimistisk.

Hvilke forventninger har du videre nå?https://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.44.0/html/safeframe-v2.html

– Akkurat nå peker alle tegnene mot at Russland sender inn styrkene sine. Håpet er at det vi er vitne til er en del av Russlands informasjonskonfrontasjonsstrategi, hvor de bruker alle midlene de har i verktøykassa, og nå særlig militærmakten sin, i et storstilt psykologisk spill for å oppnå innrømmelser fra Nato og USA. De er veldig gode på å skape kriser de selv må være en del av løsningen på. Så er spørsmålet hva de til syvende og sist godtar som løsning og hvor mye risiko de er villige til å ta. Alt er usikkert nå, og det er slik Moskva ønsker det.

Professor ved Universitetet i Oslo, Geir Flikke :

Hva gjør deg mest optimistisk fra denne uken?

– Ved starten av forhandlingene kunne det i det minste se ut som om partene anerkjente hverandre som kompetente. Dette er et betydelig antall skritt fremover, om vi sammenlikner med Trump-perioden. Det er positivt at USAs utenrikspolitikk igjen er preget av strategisk tenkning og handlekraft, og ikke styrt av tilfeldige Twitter-meldinger. At Vesten snakker med en stemme og står sammen i å møte Russlands forsøk på å kullkaste den sikkerhetspolitiske orden som har tjent Europa siden 1990-årene vil jeg også karakterisere som positivt.

Hva gjør deg mest pessimistisk?

– Kreml virker villig til å ta større risikoer. Å gå inn i forhandlinger med krav om å få skriftlige sikkerhetsgarantier og at Nato nedskalerer styrker også i Nato land virker innrettet mot å skape en uløselig situasjon. OSSE-møtet på slutten av uken syntes også å være preget av et stort alvor.

Er det noe som har overrasket deg?

– At det tok så lang tid for mange å forstå at Ukraina er et uavhengig og samlet land og ikke «opprinnelig russisk» territorium. Det er over tretti år siden Ukraina, i en folkeavstemning den 1. desember 1991, sa et rungende nei til fortsatt å fornye Gorbatsjovs Sovjetunionen. Siden da har landet holdt seg unna økonomiske og sikkerhetspolitiske reintegrasjonsforsøk, til tross for at Russland har forsøkt seg med sanksjoner.https://acdn.adnxs-simple.com/ast/safeframe/static/0.44.0/html/safeframe-v2.htmlANNONSEØnsker du nye vaner i år? Slik kan Vektklubb hjelpe deg i gang

Har de kommet noen vei – altså vurderer du det som større, eller mindre sjanse for væpnet konflikt etter denne uken?

– Det er mulig at det foregår mer i kulissene enn det vi er klar over. Det står i alle fall å håpe. Dessverre anser jeg mulighetene for konflikt som fullt ut reelle. Kreml forhandler ikke; Kreml stiller ultimatumer som Nato, USA og OSSE ikke kan innfri. Dessuten har det mot slutten av uken kommet meldinger i sosiale medier om at Russland flytter militært utstyr fra østlige militærdistrikt og vestover.

Hvilke forventninger har du videre nå?

– Jeg må dessverre si at de er dystre. Men det gjenstår å se om Moskva og Kreml svarer positivt på fortsatte samtaler, eller vil stå fast på å kreve skriftlige garantier.

Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitiske institutt (Nupi), Julie Wilhelmsen:

Hva gjør deg mest optimistisk fra denne uken?

– At det ble møter mellom Russland og Nato der man snakker om sine sikkerhetsbekymringer. Slik kunne man fått konflikten bort fra militær posisjonering og eskalering og over i et forhandlingsspor.

Hva gjør deg mest pessimistisk?

– At det ikke kom noe konkret ut av samtalene og at Russland kommer til å eskalere militært. Gitt at de har satt opp krav om stopp i Nato-utvidelser og stasjonering av tropper nærmere deres grense (spesielt i Ukraina) som «rød strek».

Er det noe som har overrasket deg?

– Egentlig ikke. Kanskje at Nato, før de setter seg til samtalebordet, fokuserer så snevert på prinsippet om nasjonal selvbestemmelsesrett, som jo ikke alltid er like hellig i internasjonal politikk, og ikke åpner for en noe mer pragmatisk linje, når så mye står på spill i Ukraina.

Har de kommet noen vei – altså vurderer du det som større, eller mindre sjanse for væpnet konflikt etter denne uken?

– Jeg vurdere det som større gitt at den russiske ledelsen signaliserte klart at de ikke har fått gehør for det de ba om i samtalene. De har alt gjennomført et hackerangrep mot Ukraina. Hvilken form Russlands videre press vil ta, vet jeg ikke, men jeg tror det kommer mer.

Hvilke forventninger har du videre nå?

– Jeg forventer en opptrapping i konflikten mellom Russland og Nato og håper på røster som kan argumentere, og politikere som kan handle, for en fredelig løsning. Jeg tror ikke veien ut av spiralen er å styrke den militære avskrekkingen.

Publisert:Publisert: 14.01.22 kl. 14:08