Listhaug varsler tøffere asylpolitikk og nye tiltak 4 nov 2016. Sier hun som var med til FN for info om Migrasjonsavtalen? Sylvi ….du bløffet det norske folk!

Mads Fremstad4. nov. 2016 13:55 – Oppdatert 4. nov. 2016 14:37

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) går til valg på tøffere asylpolitikk. 

– Norge er et rikt og godt samfunn som mange kunne tenke seg å bo i. Derfor må vi sørge for at Norge blir mindre attraktivt, sier innvandrings- og integreringsminiser Sylvi Listhaug (Frp) til ABC Nyheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon1

Med under ett år igjen til stortingsvalget 11. september, varsler nå innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug et tøffere Frp i valgkampen.

Samtidig benytter hun anledningen til å advare mot at Arbeiderpartiet får regjeringsmakt.

– I år har det kommet om lag 2.700 asylsøkere til Norge så langt. Danmark har fått nesten dobbelt så mange og Sverige har fått over 22 000 asylsøkere i år. Det kan ikke ene og alene forklares med grensekontroller. Politiske signaler har en effekt og jeg frykter at et regjeringsskifte med Arbeiderpartiet i spissen vil gjøre Norge mer attraktiv, sier Listhaug til ABC Nyheter.

Varsler et tøffere Frp

Til ABC Nyheter avslører Listhaug nå hvilke områder i innvandringspolitikken hun og partiet vil prioritere.

– Vi mener fortsatt det er et behov for å stramme inn på familiegjenforening og sørge for en politikk som gjør at færrest mulig enslige mindreårige reiser til Norge og Europa, sier Listhaug.

Frp skal nå behandle sitt partiprogram for perioden 2017-2021.

– Der vil det også komme forslag til innstramninger i innvandringspolitikken som vi selvsagt vil fronte i valgkampen.

Se hva programkomiteen til Frp ønsker i faktaboksen!

Venstre sa nei til hele pakken

Listhaug fikk hard kritikk allerede etter de første 40 tiltakene hun presenterte i romjulen i fjor. Regjeringens samarbeidspartier KrF og Venstre rynket kraftig på nesen, og Venstre sa nei til hele pakken.

I juni vedtok Stortinget en rekke innstramninger, men Listhaug skulle gjerne gått lenger. Nå åpner hun for å ta frem igjen noen av tiltakene.

– Enslige mindreårige kan bli utsatt for vold, overgrep og i verste fall drap på den farlige ferden i hendene på menneskesmuglere. I 2015 kom det over 5.000 enslige mindreårige og et slikt antall over tid vil ikke være bærekraftig. Norge er et rikt og godt samfunn som mange kunne tenke seg å bo i. Derfor må vi sørge for at Norge blir mindre attraktivt, sier Listhaug.

Les også: Barneombudet kritisk til Listhaug-forslag

Familiegjenforening

Listhaug mener det er viktig å holde asyltallene lave for å kunne integrere de som kommer på en god måte. Hun peker på at «mange asylsøkere har liten eller ingen utdanning» når de kommer.

– En stor asyltilstrømning vil dermed sette det ufaglærte arbeidsmarkedet under press og på sikt kan man få økende forskjeller i Norge. Vi ser allerede at cirka halvparten av barn som lever i lavinntektsfamilier er i innvandrerfamilier, sier Listhaug.

Partiet vil derfor stramme inn familiegjenforeningspolitikken. Målet til Listhaug er å sikre at de som henter ektefelle og annen familie klarer å forsørge seg selv og de som kommer.

– Vi mener det er helt urimelig at norske skattebetalere skal finansiere oppholdet til familier som hentes til Norge på familiegjenforening. Ved å sette krav om at den enkelte selv må forsørge familien, blir dette en motivasjon til å gjøre jobben med å integrere seg, lære norsk og komme seg i jobb. Det er viktig for landet at vi har kontroll med innvandringen og sikrer våre grenser. Det vil bidra til å både trygge det norske velferdssamfunnet på sikt og sørge for at vi får en god integrering, sier Listhaug.

Arbeiderpartiet fnyser av Listhaugs utspill

Arbeiderpartiets Helga Pedersen har følgende kommentar til Listhaugs bekymring for at Arbeiderpartiet får regjeringsmakt.

– Jeg har forståelse for at Frp ser seg nødt til å løfte opp en av sine hjertesaker når det butter på meningsmålingene, men hennes bekymring er nok ikke reell, sier Pedersen til ABC Nyheter.

Les også: SV frykter streng innvandringspolitikk trumfer menneskerettigheter

Toppmøtet om flukt og migrasjon

Statsminister Erna Solberg, innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug og ambassadør Geir O. Pedersen representerte Norge under toppmøtet mandag. Som forventet vedtok møtet ved akklamasjon slutterklæringen med de to vedleggene – et rammeverk for å håndtere flyktningkriser og et veikart om migranter.

Dette satte punktum for en lang forhandlingsprosess hvor ulike interesser mellom avsenderland, transittland og mottakerland har vært sterke. For første gang blir situasjonen for flyktninger og migranter sett i sammenheng. Statsminister Solberg holdt det norske hovedinnlegget og viste til norsk humanitær innsats og som mottakerland for flyktninger og asylsøkere.

Statsministeren og statsråd Listhaug holdt innlegg på hvert sitt rundebord. En ny partnerskapsavtale mellom FN og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) ble undertegnet. Dette markerer en historisk milepæl i IOMs 65-årige historie. Et tettere samarbeid mellom FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og IOM gjør verdenssamfunnet bedre rustet til å møte dagens utfordringer med mer enn 65 millioner mennesker på flukt.

Langvarige flyktningkriser må høyere på agendaen i Slutterklæringen om flyktninger og migranter. Dette var hovedbeskjeden på et sidearrangement som Sverige (utenriksminister Wahlstrøm, kronprinsesse Victoria) og UNRWA (Pierre Krähenbühl) arrangerte sammen med Den palestinske selvstyremyndigheten, Tyrkia og Pakistan. Over tolv millioner flyktninger har vært flyktninger i over fem år og antallet har økt med 50 prosent siden Syriakrisen startet. 44 prosent av de langvarige flyktningene er palestinere.

Norge deltok søndag i et lunsjmøte som var arrangert av Human Security Unit og Aspen Forum om tiltak for å løse den globale flyktningkrisen og den irregulære migrasjonen. Tidligere utenriksminister Knut Vollebæk var moderator og Jan Eliassen og Madeleine Albright innledet.

Lunsjdiskusjonen var ment å være et bidrag til fremtidens diskusjoner og løsninger. Prinsipper om menneskelig sikkerhet og menneskerettighetene må legges til grunn. Det internasjonale samfunn må vise mer solidaritet både mht. humanitære bidrag og gjenbosetting av flyktninger. Det må bli bedre sammenheng mellom humanitær hjelp og utvikling. Migrasjon er i seg selv et positiv fenomen, men det tegnes ofte et negativt bilde i mottakerlandene. Fremmedfrykt og rasisme må bekjempes. Årsakene til tvungen migrasjon må bekjempes, og oppfyllelse av bærekraftsmålene vil bidra til det.

Det norske innlegget understreket behovet for en helhetlig tilnærming i lys av det store antallet flyktninger og hvor komplekse og sammensatte migrasjonsstrømmene i dag er. Man må identifisere varige løsninger, samt satse mer på utdanning, helse, samt utvikling i opprinnelseslandene.

Menneskerettigheter

USA og Estland inviterte mandag givergruppen for den amerikansk-initierte finansieringsmekanismen «Lifeline» til møte for å høre vitnesbyrd fra menneskerettighetsforkjempere fra Venezuela, Vietnam og Bahrain. Norge støtter Lifeline sammen med bl.a. de baltiske landene, Tsjekkia, Canada, USA og Nederland. Lifeline videreformidler små beløp til menneskerettighetsaktivister i prekære nødsituasjoner eller som utsettes for trakassering etter å ha opptrådt i bl.a. FN-sammenheng med kritikk av situasjonen i eget land.

Representanter fra øst-europeiske land er utfra egne historiske erfaringer særlig opptatte av å støtte disse. FNs høykommissær for menneskerettigheter har tatt til orde for å svarteliste land som ikke evner å beskytte egne borgere fra slik trakassering. Fra norsk side ble det på møtet slått fast at slik praksis er uakseptabel og at Norge vil fortsette å støtte opp om MR-forkjemperes situasjon.

Jesidi-kvinnen Nadia Murad fra Irak og hennes advokat Amal Clooney sto i spissen for møtet «The Fight Against Impunity. Bringing Daesh to Justice». Murad er et tidligere offer for Isils menneskehandel, tortur og seksuelt misbruk. Murad og Clooney leder en kampanje for å få FNs sikkerhetsråd til å sikre bevis og få stilt medlemmer av terrorgruppen for retten for slike forbrytelser.

Storbritannia og Belgia vil nå ta initiativet til FNs sikkerhetsråd. I møtet understreket statssekretær Tone Skogen at Isil ikke kan gå ustraffet for forbrytelsene begått mot jesidiene og andre minoriteter. Norge støtter prosjekter som skal hjelpe ofre for seksuell og kjønnsbasert vold til å komme tilbake til samfunnet. I 2017 dobler Norge innsatsen for stabilisering i Syria og Irak. Siden 2014 har Norge tatt til orde for å referere Syria-situasjonen til den internasjonale straffedomstolen (ICC). Skogen understreket at det fortsatt er Norges holdning at det må bli en realitet.

Giverlandsgruppen for Palestina

Utenriksminister Brende ledet mandag ministermøtet i giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) i FN. Visegeneralsekretær Jeff Feltman var vert for møtet, mens utenriksminister Kerry og høyrepresentant Mogherini var medverter. Møtet i giverlandsgruppen har som mål å bidra til å styrke det økonomiske samarbeidet mellom Israel og Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) og bedre den palestinske økonomien.

Mandagens ministermøte var preget av bekymring for en stadig svekket palestinsk økonomi. I løpet av de siste årene har budsjettstøtten til PA blitt kraftig redusert. Det ble også understreket fra flere hold at den største hindringen for økonomisk vekst i Palestina er den israelske okkupasjonen og de begrensningene som legges på økonomisk aktivitet.

Samtidig var det også noen lyspunkt. Her kan særlig nevnes den nylig inngåtte elektrisitetsavtalen mellom Israel og Palestina, som er et eksempel på at partene er i stand til å finne gode løsninger på det økonomiske området. Økonomisk utvikling kan imidlertid ikke erstatte en politisk løsning, og samtlige talere pekte på betydningen av å gjenoppta prosessen for å oppnå en tostatsløsning. Det ble i møtet enighet om at partene utarbeider en plan for fellesprosjekter og implementering av tidligere inngåtte avtaler, som vil presenteres på neste AHLC-møte til våren.

Helse

Statsråd Bent Høie deltok mandag på det siste møtet i Høynivåkommisjonen for investering i helsearbeidere. Det er et framskrevet behov på verdensbasis for 40 millioner helsearbeidere fram til 2030. Samtidig er det behov for arbeidsplasser og gode helsetjenester. Utfordringene er særlig stor i utviklingslandene. Kommisjonen skal overlevere sine anbefalinger til Ban KI-moon i morgen.

Det globale partnerskapet for mødre-, nyfødt- og barnehelse i samarbeid med flere globale helseaktører, arrangerte en temadag om fremgang og utfordringer innen kvinners, barns og ungdoms helse. Et uavhengig ekspertpanel – IAP (Independent Accountability Panel) presenterte den første IAP-årsrapporten 2016: Old Challenges, New Hopes.

Rapporten drøfter muligheter og hindringer for å sikre tilgang til helse i tråd med Den globale strategien. Det ble også arrangert et møte om hvordan man bør rapportere på de 16 nøkkelindikatorene for kvinners, barns og ungdoms helse. Møtet drøftet forskjellige modeller for rapportering på den globale strategien, brukervennlighet og målgrupper.

Lancet og London School of Hygiene and Tropical Medicine sto for den globale lanseringen av The Lancet Maternal Health Series. Serien tar for seg kunnskap om mødrehelse gjennom de seneste ti år, både i utviklingsland og industrialiserte land. Temadagen ble avsluttet med et rundebord med ungdomsdeltakelse fra Afrika, Asia og Sør-Amerika. De ga stemme til de mange utfordringer ungdommer møter i sine kulturer som påvirker helsen. Politisk lederskap ble etterspurt for å sikre helse og gi ungdom bedre utviklingsmuligheter.

Bilaterale samtaler

Den norske delegasjonen deltok i en rekke bilaterale samtaler. Her fra noen av dem:

Trygve Lie Plaza gjenåpnet

Det finnes mange minnesmerker over Dag Hammarskjöld i området rundt FNs hovedkvarter, men FNs første generalsekretær Trygve Lie har få monumenter. Plassen dedikert Lies ære, Trygve Lie Plaza på 1. aveny og 42. gate, har lenge hatt behov for oppgradering. Det var derfor en etterlengtet seremoni som fant sted søndag da plassen ble gjenåpnet sammen med avdukingen av et splitter nytt offentlig kunstverk av den norske kunstneren Lina Viste Grønli.

«The Peace Clock» er en veggmontert skulptur i bronse. Et stort fredssymbol hvor den ene av «viserne» i sirkelen er en fungerende timeviser. To ganger i døgnet (klokken halv fem, morgen og ettermiddag) er klokken fredstegnet ☮. Plassen ble gjenåpnet søndag 18. september av statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende. Mr. Mitchell J. Silver, the New York City Parks Commissioner, var seremonimester. Trygve Lies familie var representert ved hans barnebarn, Arthur og Will Zeckendorf.

TEMA

• FN

INNGÅR I SAK

• Arbeidet med bærekraftsmålene

RELATERT

• FNs høynivåuke 2016: Dagsrapport 3Nyhet | 22.09.2016
• FNs høynivåuke 2016: Dagsrapport 2Nyhet | 21.09.2016
• Norges prioriteringer til FNs 71. generalforsamling