STØRE LYVER, SA MIN FAR. HAN HADDE RETT. STØRE ER TVERS I GJENNOM EN FALSK OG SPLITTET PERSONLIGHET. OG EN FARE FOR RIKETS SIKKERHET. (Kopi Anders Brubstad 25.09 2018).

Vebjørn Selbekks datter, Deborah Selbekk Lunde, setter sterke og personlige ord på Støres mangelfulle innsikt:Minoritetsungdom var redde? JEG var redd skal jeg si deg. Som datter av Vebjørn Selbekk synes jeg det er helt hårreisende å lese Støres sitat.Jeg var bare 13 år gammel da helvete brøt løs i januar 2006. Mine første måneder som tenåring bar preg av drapstrusler, livvakter, paranoia, TV-kameraer, søvnløse netter, natteflukt, hemmelig adresse osv.Jeg og søsknene mine måtte bytte skole og flytte til en annen by.Vet Støre hvordan det er å vokse opp med en pappa som tusenvis av mennesker ønsker å drepe? SÅNT blir man faktisk redd av, skal jeg si deg.Støre gjorde en vond sak verre for meg og familien min. Han drev en hel familie på flukt, og nå har han sympati for mennesker som ville pappaen min til livs??Skam deg, Støre. Du aner faktisk ikke hva du snakker om. Frekkhet og kunnskapsløshet er sjelden en god kombinasjon.Jonas Gahr Støre må aldri bli statsminister i Norge.Mer fra artikkelen:Støre unnskyldte seg den gang blant annet slik i en e-post fra 2006 som ambassadene i islamske land skulle sende til respektive regjeringer, men som den norske offentligheten ikke skulle se:Jeg beklager at trykkingen av karikaturtegningene av Profeten Mohammad i det norske bladet Magazinet har skapt uro i muslimske miljøer.Jeg har stor forståelse for at disse oppleves som støtende for muslimer verden over. Islam utgjør en åndelig forankring for en stor del av verdens befolkning. Deres tro har krav på vår respekt.Karikaturtegningene i det kristne bladet Magazinet er ikke konstruktive for å bygge den nødvendige bro mellom mennesker med ulik religiøs tro og etnisk bakgrunn. De bidrar snarere til å skape mistillit og unødig konflikt.Det at Selbekk ble gjort til syndebukk fikk store konsekvenser for ham og hans familie. Det ble fremsatt mer enn 50 dødstrusler og det kom tusenvis av hatmeldinger mot ham. Selbekk mistet nattesøvnen, fikk deretter et sammenbrudd, familien måtte flytte rundt på ulike adresser og voksne og barn måtte få opplæring av PST samt ha politibeskyttelse. «Støres handlemåte i 2006 satte mine barns, min manns og mitt liv i fare,» skrev Selbekks kone Catarina så sent som i fjor, da Støre under partilederdebatten sa han «ikke vil ta noen leksjon om ytringsfriheten».Catarina Selbekk har all grunn til å bli provosert igjen nå. Situasjonen etter at Magazinet republiserte tegningene i 2006 var blant annet at NRK Brennpunkt intervjuet en imam i Oslo, som sa at unge muslimer kom til ham og sa at man burde drepe Selbekk. Dette gjorde ikke inntrykk nok på Støre, til at han kunne be om en unnskyldning eller gå i rette med de islamske voldsfantastene.Støre bommer igjen katastrofalt når han fokuserer på hva muslimske ungdommer følte under karikaturstriden, og ikke på dem som virkelig hadde all grunn til å føle frykt: Tegnerne, deres familier og alle de som publiserte tegningene. De ble truet på livet, det har vært drapsforsøk, og tegneren selv, Kurt Westergaard, må leve med livvakter. Støres forståelse og omsorg for krenket muslimsk ungdom var – og er fortsatt – større. Derfor er Støres fokus en stor skam, intet mindre.Muslimsk ungdom hverken har eller hadde noen grunn til redsel. Støre skulle fortalt dem om den grunnleggende retten til å kritisere religion generelt og problematiske sider ved islam spesielt. Konsekvensene av blant annet Støres unnfallenhet er i dag at vi har et stadig mer polarisert samfunn hvor den muslimske gruppetenkningnen er sterk og fornuftshemmende. Et eksempel er den tidligere norsk-pakistansk vinner av Aftenpostens osloborger-kåring, Mohsan Raja, som for kort tid siden heller prøvde å tromme sammen til en demonstrasjon mot Geert Wilders’ karikaturkonkurranse i stedet for en demonstrasjon mot dødsstraffen nedfelt i blasfemiloven i Pakistan.DOCUMENT.NO– Skam deg, Støre!Jonas Gahr Støre vil ikke lære. I et ferskt intervju om karikaturstriden sier han at det som gjorde sterkest inntrykk var møtet med minoritetsungdom. De var redde, heter det. Hva med Selbekk-barna? De fryktet virkelig for sine liv.