Vi foreldre som sier nei til testing & medisinske eksperiment på barna våre.

Margrethe Salvesen er her: Norge.

itc gaSpåronon mkel.ieg 09:29d  · ADGANGEN TIL EKSTRAORDINÆRE SMITTEVERNTILTAK BØR IKKE FORLENGES – Det foreligger ingen begrunnelse for «de mest inngripende tiltak i Norge i fredstid» – Prosessen som ført fram til stenging av Norge er ikke dokumentertDette skriver åtte av Norges fremste eksperter på jus, samfunnsforhold og medisin i en kronikk i Aftenposte i dag.– Vi skal være varsomme med å videreføre regler som er et resultat av hastverk.De skriver om regjeringa Solbergs forslag om å forlenge forskrifter om karantenehotell, isolering, smittekarantene og koronasertifikat.«Er det bedre å ha beredskapshjemler klare i tilfelle en krise, eller er det best ikke å regulere om dette på forhånd? Dette er en gammel diskusjon. Den ble sist aktualisert etter beredskapshjemmelslovutvalgets forslag for to år siden.Problemet med å ha hjemler i beredskap er at terskelen for å bruke dem kan bli senket.Problemet med ikke å ha dem, er at akutte situasjoner kan tvinge frem hjemler som blir mer omfattende og dårligere enn om man hadde hatt dem på forhånd.»I kronikken peker de på at de forskriftene regjeringa vil forlenge oppsto under press, at de var dårlig forberedt, at de ikke var belyst gjennom offentlig høring og debatt. Derfor er det svært uheldig å forlenge dem.Utarbeidet under press«De siste to årene har illustrert dette siste punktet til fulle. Koronahjemlene i smittevernloven ble utarbeidet under press, uten regulær lovbehandling eller bred utredning, høring og alminnelig politisk debatt i Stortinget.Det gjør at hjemlene antagelig ikke avveier de forskjellige hensyn mot hverandre så godt som de kunne og burde ha vært.»Mangler kontrollmekanismer«De inneholder heller ikke de kontrollmekanismene som burde vært på plass. Dette gjør det betenkelig å forlenge de nåværende reglene.Fortsetter man å forlenge, så blir midlertidige hastehjemler lett normen. Det kan legitimere uheldige mønstre for senere kriser. Det er også et moment at den offentlige opinionen fortsatt er preget av det vi har vært gjennom, og at grensene for hva som anses akseptabelt, kan være flyttet sammenlignet med hva som anses som akseptabelt under mer normale forhold.»Det bør nedsettes et utvalg som kan gi noen retningslinjerDe åtte foreslår at det blir satt ned et offentlig utvalg av personer med kompetanse innen kunnskapshåndtering, derunder vurdering av forholdsmessighet, smittevern og rettssikkerhet.«Utvalget bør ha som mandat å vurdere hvordan man kan gi regjeringen de nødvendige fullmaktene samtidig som man kan sikre at de tiltakene som vedtas, vurderer inngrepenes karakter, rekkevidde og forholdsmessighet.Utvalget bør videre gi konkrete anbefalinger for hvordan myndighetene kan legge til rette for å generere ny kunnskap i en krisesituasjon.»Det fantes beredskapsplaner før 12. mars 2020. Hvorfor ble de ikke brukt?«Det var ikke slik at vi sto tomhendte 12. mars 2020. Vi hadde Smittevernloven, og vi hadde Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa fra 2014. Kunne pandemien vært håndtert i henhold til smittevernloven slik den var før 12. mars 2020? Hvis ikke, hvorfor ikke? Og videre: Kunne pandemien vært håndtert i henhold til beredskapsplanen fra 2014? Hvis ikke, hvorfor ikke?»Hva loven gir hjemmel for og hva den ikke gir hjemmel forDe åtte kronikkforfatterne peker på at i en situasjon der smittevernloven tas i bruk gir den hjemmel til en lang rekke tiltak fra myndighetenes side, men:«Loven gir ikke hjemmel for landsomfattende isolering av personer eller begrensninger i deres bevegelsesfrihet. Den gir heller ikke hjemmel for karantene for ikke smittede personer (nærkontaktkarantene), innreiseforbud eller koronasertifikat.»Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa fra 2014Den planen som forelå før 20. mars 2014 var en plan for å håndtere en pandemi. Tankegodset i denne planen ble stort sett forkastet av regjeringa under håndteringen av koronapandemien.«I planen frarådes nemlig aktivitetsbegrensninger for hele eller deler av befolkningen, å stenge grenser eller sette mistenkt smittede i karantene. Dette fordi slike tiltak sannsynligvis har «liten effekt, er ressurskrevende og strider mot prinsippet om ikke å bremse normal aktivitet unødig».»Det foreligger ingen begrunnelse for «de mest inngripende tiltak i Norge i fredstid»«Ett av hovedfunnene i Koronakommisjonens rapport var at regjeringens pandemihåndtering representerte et «paradigmeskifte» fordi man i stor grad, og over lang tid, stengte ned samfunnet og ila befolkningen strenge restriksjoner for å slå ned og holde smitten på et lavt nivå.Det er imidlertid ingen som har gitt noen utfyllende begrunnelse for hvorfor «de mest inngripende tiltak i Norge i fredstid» var nødvendig.»Prosessen som ført fram til stenging av Norge er ikke dokumentert«Ifølge Koronakommisjonen er prosessen og vurderingene som ledet frem til denne konklusjonen, ikke dokumentert skriftlig noe sted.»Ikke viderefør forskrifter lagd i hastverkKronikken konkluderer med at Stortinget ikke bør godta forslaget å forlenge de midlertidige forskriftene:«Vi er av den oppfatning at vi skal være varsomme med å videreføre regler som er et resultat av hastverk – og som ikke åpenbart var nødvendige gitt de mulighetene man allerede hadde i Smittevernloven og Pandemiplanen for 2014.»Hans Petter Graver, professor, Universitetet i Oslo, Anna Nylund, professor, Norges arktiske universitet UiT, Ørjan Olsvik, professor, Norges Arktiske Universitet, UiT, Magnus Løberg, Universitetet i Oslo, Lise Mørkved Helsingen, universitetslektor, Universitetet i Oslo, Einar Øverenget, professor i filosofi, Høgskolen i Innlandet, Michael Bretthauer, Universitetet i Oslo og Mette Kalager, professor, Universitetet i Oslo.Les hele kronikken her i Aftenposten https://www.aftenposten.no/…/adgangen-til…Les Norges viktigste avis Steigan.no her https://www.aftenposten.no/…/adgangen-til…