Leger/professorer og forskere er mordere. Dette MÅ STOPPES NÅ!

Det er ikke like lett å vurdere om 12–15-åringene bør få et stikk som det var med 16-17-åringene, mener seksjonsoverlege og professor Claus Klingenberg.

Av MARTHA C. S. HOLMES

 og LINE FAUSKOPublisert:Oppdatert i går 18:30

Han jobber ved institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø (UiT) og representerer Barnelegeforeningen i FHIs faggruppe som skal vurdere spørsmålet, før FHI gir råd til regjeringen.

– Noen av medlemmene i Barnelegeforeningen er mer positive, men det er nok en del som er bekymret for at man skal hive seg på for raskt før man har oversikt over mulige bivirkninger.

Man får ikke et entydig svar hos ekspertene: Mens professor Anne Spurkland ikke er i tvil om at det er en god idé, er immunolog Gunnveig Grødeland skeptisk.

Ifølge Klingenberg hadde beslutningen om å gi vaksine til 16- og 17-åringene bred støtte i fagmiljøet, men det er mer delt når det gjelder de yngre barna.

Det er det hovedsakelig tre grunner til:

1) De sprer trolig mindre smitte enn 16- og 17-åringene 2) Få av dem blir alvorlig syke av corona 3) Vi har ikke så god oversikt over mulige bivirkninger enda.

1) Smittespredningseffekten

Ifølge utregninger FHI tidligere har levert, kan vaksinering av 16- og 17-åringer føre til opptil 30 prosent færre dødsfall i Norge i 2021, i en situasjon der en mer smittsom variant dominerer

– Videregåendeelever er veldig mobile, og vi vet også at det har vært gruppen 16-25 som kanskje har hatt høyest smitteforekomst i samfunnet. På grunn av mye mobilitet er det også størst sjanse for at de kan spre smitte, sier Klingenberg.

Samtidig kan alle spre smitte – også barn, understreker han.

– Men jo lenger ned man kommer i alder, jo mindre sjanse er det for at dette er de store smittesprederne. Smitte innad i grupper eller familier kan skje, men de regnes ikke som den aldersgruppen som driver pandemien.

I tillegg har pandemien rammet mange videregåendeelever hardt. De har fått begrenset undervisning, mange sosiale restriksjoner, og går på større skoler der flere blir rammet hvis de må stenge.

2) Få blir alvorlig syke

Få under 18 blir alvorlig syke av covid-19 i Norge. Selv med delta-varianten har det ikke vært noen økt forekomst av innleggelser, sier Klingenberg.

– Det gjør at man vaksinerer av litt andre årsaker enn med andre vaksiner.

Går man inn for å vaksinere denne gruppen, sier han det vil det handle mye om indirekte effekt – altså at det kan hindre videre smitte i samfunnet og redusere risiko for restriksjoner.

Samtidig peker han på at alle norske guttebarn i dag vaksineres mot røde hunder, selv om den største risikoen ved sykdommen er at den kan gi fosterskader ved graviditet.

– Så dette med å bidra til allmenn beskyttelse er ikke helt unikt. Men det har vært et prinsipp at en vaksine skal ha en nytteeffekt også for den som blir vaksinert, og den effekten blir lavere når det er færre barn som blir syke.

Da må man veie risikoen for bivirkninger, opp mot risikoen når barn smittes. I dag koker det ned til faren for tilstanden MIS-C og eventuelle senfølger etter corona, sett opp mot mulige bivirkninger.

3) Alvorlig følgesykdom vs. bivirkninger

I dag vaksineres nemlig allerede barn fra 12 år og opp som har underliggende tilstander som gjør at de utsettes for økt risiko hvis de blir smittet. For andre barn er risikoen lav – men 25–30 barn i Norge har blitt rammet av den alvorlige følgesykdommen MIS-C.

FAKTA: Multiorgan betennelsessyndrom hos barn (MIS-C)

VIS MER

Det er gruppen fra 5-12 år som er mest utsatt for MIS-C, ifølge FHI. Men vaksinering av yngre barn kan bidra med indirekte beskyttelse også der.

MIS-C krever ofte behandling og innlegging på intensivavdeling. Men ikke alltid, sier Klingenberg. Det er ikke registrert noen dødsfall etter tilstanden i Norge, ifølge FHI.

På den andre siden har det til nå blitt rapportert om totalt 126 tilfeller av peri- og myokarditt etter vaksinering i Norge: Akutte betennelser i hjerteposen og hjertemuskelen som rammer flere menn enn kvinner, flere yngre enn eldre, og oftest etter andre dose.

FAKTA: Peri- og Myokarditt

VIS MER

–Det er liten erfaring med dette foreløpig, og tallene har vært veldig sprikende. Et argument for å vente kan være at vi i løpet av september vil få bedre tall fra vaksinering med andre dose i gruppen 18–25 år, sier Klingenberg, men legger til:

– Om vi skulle begynne å vaksinere denne gruppen tidligere, kunne man valgt å enten utsette eller la være å gi andre dose til de som får store problemer.

– Krevende

Ingen av tilfellene i Norge til nå har vært alvorlige. Men peri- og myokarditt er sekkediagnoser med alt fra ganske milde til mer alvorlige symptomer. Klingenberg understreker at dette ikke er svart-hvitt.
– Jeg synes det er både krevende og vanskelig. Nå skal rapporten leveres denne uken etter planen, men det er ikke dermed sagt at det blir et endelig ja eller nei. Det kan bli nødvendig med nye vurderinger.

Det er ventet at regjeringen mottar råd fra FHI om vaksinering av 12–15-åringene denne uken.Nakstad om nye vaksineråd for gravideVolume 90% Publisert:Publisert: 23.08.21 kl. 18:16Oppdatert: 23.08.21 kl. 18:30