De styrer et menneskeliv etter modeller OG det med våre barn? Hva i svarte…skjønner folk enda ikke at de er MORDERE?

Ifølge FHIs forrige modeller kan vaksineringen av 16- og 17-åringer gi opptil 30 prosent færre dødsfall i år. Nå regner de på hvor mange liv det kan spare å vaksinere 12–15-åringene.

Av MARTHA C. S. HOLMES

 og LINE FAUSKOPublisert:I dag 05:40

– Denne gruppen har ikke høy risiko for alvorlig sykdom, så for 16–17-åringer handler det mer om færre infeksjoner – som vil gi en positiv effekt på smittesituasjonen i hele befolkningen, sier Birgitte de Blasio, som leder FHIs modelleringsteam, til VG.

FHI har gått inn for å vaksinere 16- og 17-åringer, og snart skal de konkludere om de mener at også barn fra 12–15 år skal vaksineres. Da er utregningene gruppen lager en del av faktagrunnlaget. Neste uke skal de være ferdige med nye modeller, som kan fortelle mer om hva slags effekt det kan ha.

Denne gangen ser de ikke bare på hvilken effekt vaksineringen kan ha på smittespredning, sykehusinnleggelser og dødsfall i Norge. De regner også på hvilken effekt det kan ha på den alvorlige følgesykdommen MIS-C, en betennelsessykdom som har rammet barn som har vært smittet med covid-19.

– Vi ser både på effekten innenfor aldersgruppen, og den indirekte effekten i form av unngåtte MIS-C tilfeller blant yngre barn, som ikke vaksineres, sier de Blasio.

FAKTA: Multiorgan betennelsessyndrom hos barn (MIS-C)

VIS MER

Kan få følgeeffekt

Forrige uke sa helseminister Bent Høie til VG forrige at også barn må regne med å bli smittet hvis de ikke blir vaksinert. Det gjorde at immunolog Anne Spurkland kom med en klar oppfordring om å gi foreldre mulighet til å gi barna vaksinen. Hun viste blant annet til tall på at opptil 1 av 3000 barn kan få MIS-C av covid-19.

Men ifølge det siste faglige grunnlaget FHI leverte til regjeringen, forekommer tilstanden oftest hos barneskolebarn i alderen 5–12 år – altså ikke den gruppen FHI vurderer om vaksinen skal gis til nå.

Samtidig kan mindre smitte hos yngre få en følgeeffekt, med færre MIS-C-infeksjoner også hos barn som ikke har fått vaksinen. Det er blant tingene modelleringsgruppen jobber med å gi FHIs smittevernteam et bedre grunnlag for å vurdere.

– Vi modellerer forekomsten av MIS-C også utenfor gruppen som vaksineres, hos alle barn under 16 år, sier hun.

• Hva avgjør? Det er to hovedelementer som avgjør om yngre skal få vaksinen. Det første er hvilken nytte de selv kan ha av den opp mot risiko. Det andre er hvilken effekt det har på smitte, innleggelser og dødsfall i resten av samfunnet.

https://www.vg.no/spesial/corona/embeds/world/country-time-series/?iso=NO&category=confirmed&until=&initialWidth=690&childId=spesial-2020-corona-embed-1595999525169&parentTitle=FHI%3A%20D%C3%B8dsfall%20kan%20hindres%20med%20barnevaksinasjon%20%E2%80%93%20VG&parentUrl=https%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fnyheter%2Finnenriks%2Fi%2FWjm5oL%2Ffhi-doedsfall-kan-hindres-med-barnevaksinasjon

Dette vet vi

De siste modellene FHI leverte om vaksinering av 16- og 17-åringer, viste at aldersgruppen 10–19 år vil stå for en stor andel av smittetilfeller til høsten, og bidra uforholdsmessig til sirkulasjonen av virus etter at alle voksne har fått tilbud om vaksinen.

Utregningene pekte ikke på at mange ville bli alvorlig syke i den gruppen hvis de ikke skulle bli vaksinert, men å vaksinere dem ville ha en tydelig effekt gjennom indirekte beskyttelse mot videre smitte i befolkningen.

Effekten av å vaksinere 16- og 17-åringene ble betydelig større uten en mer smittsom variant med lavere vaksine-effekt – med en reduksjon i dødsfall på opptil 70 prosent. Dette er fordi at når vaksinedekningen i samfunnet er høy, kan selv en liten økning gi store forskjeller i smitte og helseutfall.

I et scenario med en 40 prosent mer smittsom variant og lavere vaksineeffekt vil naturlig nok flere kunne smittes, havne på sykehus eller miste livet. Og effekten av å vaksinere 16- og 17-åringene er fortsatt høy.

Der ville vaksinering av 16- og 17-åringer kunne gi fra 10–29 prosent færre dødsfall, 8- 26 prosent færre på respirator, og 8–24 prosent færre innleggelser i perioden inntil utgangen av 2021.

fullskjermnesteISRAEL: Sharon Sasson (12) får første stikk.

– Hvis du kombinerer mange negative omstendigheter – både lav vaksineeffekt og lavt opptak hos voksne – er det noen scenarioer hvor ikke vaksinasjon av denne gruppen har en så kraftig effekt på smittespredningen, men effekten på alvorlige hendelser, dødsfall og innleggelser kan være opptil 10–20 prosent, sier de Blasio.

Nå vet vi uansett at opptaket hos voksne har vært høyere enn FHI hadde forventet, med over 90 prosent i de eldste gruppene. Men det vil ikke nødvendigvis være like høyt hos de yngste.

– Nå opererer vi med både lavere og høyere dekning blant ungdommen. Vi varierer både for 12–15-åringer og 16–17-åringer, fordi det er usikkert hvor mange som vil takke ja. Det kan være forskjellige holdninger til det.

Modellene FHI sist regnet på opererte med en R på mellom 1,2 og 1,6 uten dominans av en mer smittsom variant, og med en R på 1,7 til 2,2 med en mer smittsom variant. Men analysene ble gjort før delta-varianten dominerte i Norge.

– Nå gjør vi oppdaterte analyser for alle aldersgrupper i en ny virkelighet der delta-varianten dominerer, med nye vaksineeffekt-estimater og oppdaterer vaksinedekning etter at vaksinene kom raskere til Norge, sier de Blasio.