I GOD GLOBALIST ÅND SELGER ERNA(SIMONE)NORGE!

2 VÆRSTINGER SOM NOEN GANG HAR HATT ET MAKTHVERV I NORGE NYERE TID! OM ALLE VISSTE DERES CV!

Solberg-regjeringa ville ha høyere strømpriser her til lands, og lyktes. Nå inviteres flere internasjonale storaktører som kan betale høyere priser, til å bruke vår fornybare kraft gjennom eiendomskjøp i Norge.

Tidligere olje- og energiminister, Frps Tord Lien, ville få opp strømprisene ved å bygge utenlandskabler. Planen lyktes. Det er neppe kraftbransjen imot.

I mars ble strømkabelen Nordlink mellom Norge og Tyskland åpnet. Strømprisene i Sør-Norge ble de høyeste på 15 år.

Direktør for kraftforvaltning i Entelios (som selger norsk kraft til utlandet), Andreas Myhre, sier priseffekten av kabelen er som ventet. Og at den nye kabelen til Storbritannia, North Sea Link, vil drive prisene i Sør-Norge videre opp.

Det er som planlagt, bekreftet Tord Lien overfor Nationen: «Vi måtte få til en økning i strømprisene for å få på plass den satsingen i fornybar energi som vi ser nå».Les også:Derfor jobbet Frp for utenlandskabler i 2013: – Vi måtte øke strømprisene

I vinter kan strømprisen øke ytterligere – med hele 50 prosent. Ikke minst på grunn av de nye utenlandskablene, meldte NRK fredag.

Kraftprodusentene i Energi Norge hevder at når vannmagasinene er tomme her – så skal Norge få billigere strøm ved å bruke utenlandskablene til import. Hvordan import fra land med høyere strømpriser skal gi lavere strømpriser i Norge, gjenstår å se.

Carl von Hessen i Aquila Capital bekrefter at den norske strømprisen er betydelig lavere enn i «Frankfurt, London, Amsterdam, Paris og London», ifølge E24. Vi kommer tilbake til von Hessen.

Spørsmålet melder seg: Er det rimelig at de økte inntektene Tord Lien og Solberg-regjeringa ville skaffe kraftbransjen, skal betales av befolkningen i et land med vinter, kulde og mørke? Betales av norsk, kraftkrevende industri?

«Norge er rikt på naturressurser. Disse ressursene tilhører folket og fellesskapet. Derfor må verdiskapingen komme alle til gode. Forvaltningen av fellesskapets ressurser må være underlagt folkevalgt styring», sier Arbeiderpartiet i sitt program for 2021–2025.

«Folket og fellesskapet» styrer neppe kraftbransjen lenger. Stortinget gir noen føringer gjennom lover, og regjeringa og NVE behandler konsesjonssøknader. Men mye av kraftforvaltningen styres også fra styrerommene hos kraftprodusentene, Statkraft inkludert. Kraftprodusentene utgjør en mektig lobby.

Det er noe naivt å forvente at kraftbransjen selv skal ta hovedansvaret for rimelige strømpriser til befolkningen og til norsk industri.

Så har også Solberg-regjeringa helt andre planer. En måned før stortingsvalget trapper regjeringa opp sin «markedsføringsplan» overfor internasjonal storkapital. Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) kaller det en «velkomstmelding til internasjonale aktører».

Tilgang til rimelig kraft har vært norsk industris viktigste fortrinn. Nå er arvesølvet agnet som skal få store internasjonale investeringsfond og datagiganter til å kjøpe norsk eiendom og bruke vår fornybare kraft. Det handler bokstavelig talt om salg av Norge.

Dataindustrien er den store, globale, kraftkrevende industrien i vår digitale tid. Teknogiganter som Apple, Google og lignende, trenger svære datalagre og mye kraft. Dette er aktører som er vant til, og tåler, å betale en langt høyere strømpris enn norsk industri har vært vant til.

I forrige uke presenterte regjeringa sin datalager-strategi på Ringerike. Der den nevnte Carl von Hessen, strategidirektør i mektige Aquila Capital, bygger – og skal leie ut datalagre. Aquila er et stort, globalt investeringsfond med hovedkontor i Hamburg.

Ikke å undres over at von Hessen er begeistret – når den norske statsministeren ønsker hjertelig velkommen til bruk av rimelig og fornybar kraft, kjøp av rimelig eiendom og til utleie av datalagre. Slik kan Aquila cashe inn penger på norsk kraft, gjennom sin datasenter-satsing, AQ Compute.

Aquila Capital er allerede storeier av norsk småkraft og av noe norsk vindkraft, etter å ha drevet oppkjøp i mange år.

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Hellelands «velkomstmelding» til store globaliserte selskaper, er: «Vi har store arealer, og tilgang til rimelig, fornybar kraft.» Kom og kjøp!

Hvor stor utbygging av kapasiteten i det norske strømnettet ser Linda Hofstad Helleland at de utenlandske investorenes etableringer i Norge skal medføre? Hvem skal betale?Les også:Snikprivatisering av norsk kraft

Regjeringas datalager-strategi kan passe både vind- og vannkraftbransjen bra. Men det blir neppe lavere strømpriser eller satsing på norsk, grønn industri av det. Snarere tvert imot. Norsk industris tilgang til rimelig kraft er i ferd med å undergraves.

Strømprisene til husholdningene vil fortsette å øke – dersom det ikke tas grep. Det er å håpe at en rødgrønn regjering vil sikre at naturressursene fortsatt skal komme fellesskapet og norsk industri til gode.

Ellers blir Aps formuleringer om at «forvaltningen av fellesskapets ressurser må være underlagt folkevalgt styring» og at «verdiskapingen skal komme alle til gode», meningsløse.