Forrige uke ble den dødelige og svært smittsomme sykdommen krepsepest påvist i en ny norsk elv. Mattilsynet slår alarm, og innfører forskrift som retter seg mot enhver som ferdes i området.
Line BrustadPublisert torsdag 19. august 2021 – 07:17
For noen betyr høsten krepsing – det vil si at man har lov til å fange kreps, og i Norge er det tillatt å krepse i perioden 6. august – 14. september.
Men hvordan denne høstens krepsesesong blir, er usikker, for mye tyder på at det slett ikke står så bra til med den norske krepsen edelkreps, som er én av fem arter ferskvannskreps som finnes naturlig i Europa.
I Norge er arten nemlig i sterk tilbakegang, og det er i dag registrert 470 edelkrepslokaliteter i Norge, ifølge Miljødirektoratet.
En av årsakene til tilbakegangen er at krepsen trues av krepsepest – en smittsom soppsykdom som angriper edelkreps, og medfører utryddelse av bestanden i området hvor sykdommen forekommer.
– Krepsepesten er nesten hundre prosent dødelig for edelkrepsen om man får den inn i vassdrag der den lever, sier spesialinspektør Kjetil Hamnes ved Mattilsynet region Stor-Oslo, Seksjon dyr til Dagbladet.Skadelig USA-fisk i norske tjern
Jeg kan i denne forbindelse vise til Haldensvassdraget. Tidliger kunne vi se småfisk som gikk helt opp i overflaten i store stimer(vi kaller fisken løye). Denne fisken er ikke lenger. Den fisken som fiskes idag fiskes(går) på dypt vann og da gjedde og abbor som er rovfisker. Det som i hovedsak blir fisket befinner seg på dypere vann og der gjedda kan bli opp til 20 kg. Krepsen er så godt som utrydda og det sies da at det er krepsepest som er årsaken. Ja endel av årsaken men ikke hele. Vi kan se når det er høy vannstand at det danner seg skum i roligere farvann og vannet er brunt. Det har jeg vist i en video tidligere. Jeg kan OG ta med fiskevann i Vestfjella. Ved fiske der ser man at det KUN fåes småfisk og dvs at fisken formerer seg ikke. Årsak; surt vann og derav lite oksygen for fisken. Selv erfarne fiskere i disse vannene nevner dette men gjør ikke noe med det. De tør rett og slett ikke foreta seg noe. Min konklusjon blir da at spreying fra fly med alle de grunnstoffene som slippes,,,og da spesiellt nå i de senere årene kvikksølv og svovel gjør sitt til at alt liv i vannene dør. Det samme skjer med skogen selv om vi ikke kan se det denne sommeren da de har benyttet en mix som gjør at bla planter og skog vokser fortere enn vanlig. Det jeg nå er redd for at de til høsten og vinteren vil benytte en mix som de benyttet i fjor høst/vinter og da vil man se at også skogen dør. Man kan se dette spesiellt på furua der det på barken legger seg en slimete materie som går inn i barken og barken faller av, Jeg vil oppfordre folk til å følge med på skogen og evntuelle planter til høsten/vinteren for det vil bli mye verre enn i fjor. De kommer til å øke utslippene dersom dette ikke stoppes straks! Trematerialer har gått opp med 30-50% og unnskyldningen er at skogsforvaltere ikke får den prisen de vil ha…men en av årsakene er at trevirket har blitt dårligere men det snakkes det ikke om. Så følg med på hva som skjer med naturen. Der ser man tydelige endringer.
REDAKTØREN.
Påvist i ny elv
Utbredelsen av krepsepest i norske elver har økt en del de siste åra, opplyser spesialinspektør Hamnes, som videre forteller at pesten i forrige uke for første gang ble påvist på edelkreps i Mysenelva.
– Mysenelva er en sideelv inn til Glomma, så dette er veldig dramatisk, sier Hamnes.
Som følge av dette nye funnet har Mattilsynet nå endret forskrift om sone for å bekjempe den listeførte sykdommen i Glomma, vassdragssystem 002, Hedmark, Akershus og Østfold. I tillegg utvides den eksisterende bekjempelsessonen.
– Man kan godt si at vi slår alarm, sier Hamnes.
Kontrollområdeforskriften for krepsepest retter seg mot enhver som ferdes i området og får betydning for alle som utøver aktiviteter som kan medføre fare for smittespredning, understreker Mattilsynet. De skriver også at forskriften legger restriksjoner på aktivitet i sonen for å forhindre smittespredning.Advarer mot «kvikksølvfisk»
– Nær umulig å bekjempe
Norge ble første gang rammet av krepsepest i 1971, i grensevassdraget Vrangselva/Veksa sørøst for Kongsvinger.
Siden da er den også påvist blant annet i deler av Fjelnavassdraget i Hemne kommune i Sør- Trøndelag, i vassdragssystemet Store Le i Østfold, i deler av Kvesjøvassdraget i Lierne kommune i Trøndelag, i Haldenvassdraget i Viken og Akershus og Østfold, i Eidskog kommune i Hedmark og i Mossevassdraget i Viken.
– Krepsepest er ikke farlig for mennesker, men det er jo veldig dramatisk for edelkrepsbestanden når den kommer inn i vassdrag der den lever, for da dør hele bestanden ut, og det er veldig vanskelig å bekjempe den, sier Kjetil Hamnes.
Massedødelighet
Mattilsynet har et overvåkningsprogram for krepsepest i områder med kjent smitte, men Mysenelva er et nytt vassdrag.
– Vi kan ikke se bort ifra at den er flere steder enn det vi så langt har fått bekreftet, sier han.
Edelkrepsen står oppført i både den norske og den internasjonale rødlista. I den norske rødlista er den listet som sterkt truet.
Ifølge Miljødirektoratet er antall edelkrepsbestander i Norge trolig redusert med over 90 prosent siden 1960-tallet, og spredningen av pesten er i dag regnet som den største trusselen mot edelkrepsen.
– Utbrudd av krepsepest gir massedødelighet av edelkreps, skriver Mattilsynet i en rapport.Med melding til ungeVolume 90% DYSTERT: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er bekymret over menneskeskapte klimautslipp, men er glad for at forskningen er så sikker. REPORTER: Line Fransson. VIDEO: Magnus Paus.
Fremmed art
Årsakene til oppblomstringen av den dødelige pesten er sammensatt, men mye tyder på at den fremmede arten signalkreps kan ha gjort stor skade, ifølge Hamnes.
– Den nordamerikanske og svartelistede arten signalkreps er ulovlig innført til Norge, og er trolig satt ut fordi man har ønsket mer kreps. Man vet imidlertid at signalkrepsen har vært bærer av krepsepest, og dermed har ført til den voldsomme spredningen av sykdommen, opplyser Hamnes.
Han forteller at det i fjor ble gjort funn av signalkreps i Glomma.
Ifølge Mattilsynet er de amerikanske krepsearten motstandsdyktige mot sykdommen, «mens europeisk kreps er fullstendig forsvarsløs».Slår alarm: – Kan bli farlig å bade
Internasjonale avtaler
Edelkrepsen omfattes av flere internasjonale avtaler. Den omfattes av Bernkonvensjonen, som har som formål å verne ville dyr og planter og deres leveområder i Europa, og den omfattes også av EUs habitatdirektiv, opplyser Miljødirektoratet.
I henhold til lakse- og innlandsfiskloven er det forbudt å importere og sette ut ferskvannsorganismer, som blant annet signalkreps, uten tillatelse fra miljømyndighetene.
– Det er veldig viktig at alle overholder påbudene, sier Hamnes.Kollaps i økosystemene langs norskekysten
+ There are no comments
Add yours