Sommeren har vært preget av nyheter om ekstremvær verden rundt. Nå advarer FNs klimapanel at ekstremvær også blir langt mer vanlig. – Skremmende, sier norsk klimaforsker.

Av SINDRE CAMILO LODEPublisert:Oppdatert for mindre enn 1 time siden

• Del på Facebook
• Del med e-post

I Nord-Amerika har hundrevis dødd i hetebølger, og nå raser massive skogbranner. Det samme gjør det i flere land rundt Middelhavet, mens i Sibir i Russland har skogbrannene kommet som følge av den verste tørken på 150 år.

Taiwan var tidligere i år rammet av tørke – den verste på 50 år, mens flere hundre mennesker omkom under storflommen i Mellom-Europa i sommer. Og i juni sa FN at tørke kan bli den neste «pandemien».

Mandag ble første del av den sjette hovedrapporten til FNs klimapanel sluppet. I den advarer forskerne om at været blir mer ekstremt enn tidligere.

Årsaken er menneskeskapte klimaendringer – noe som nå er hevet over enhver tvil, skriver Miljødirektoratet i sin oppsummering av rapporten.

– De nye hovedfunnene gir mer innsikt i hvordan menneskeskapte utslipp gjør at ekstremvær blir hyppigere og mer alvorlig, skriver Klimapanelet.

Og ekstremværet vil ikke bare ramme noen steder på jordkloden, men over hele, på alle kontinenter.

Fakta om den sjette hovedrapport fra FNs klimapanel:

VIS MER

Eksempler som dras frem, er blant annet hetebølger og kraftigere ekstremnedbør.

Rapporten konkluderer også med at når klimaendringene blir kraftigere, vil vi sannsynligvis oppleve ekstremhendelser med en intensitet og varighet som aldri før har blitt observert.

– Vi kan ikke lenger vente med drastisk å redusere klimagasser om vi vil unngå en ytterligere økning i intensiteten og hyppigheten av ekstreme værhendelser, slik som hetebølger, flommer og tørke.

Det sier forskningsdirektør Jana Sillmann ved Cicero, senter for klimaforskning til VG. Hun er en av hovedforfatterne til kapittelet om regionale klimaendringer i rapporten.

– Vi har allerede forårsaket endringer i slike ekstremhendelser. Det er nettopp hva vi ser nå, fortsetter hun.

Ifølge Sillmann vil vi i Norge og Arktis «med stor sannsynlighet oppleve at mindre snø og flere flommer påvirker energiproduksjon, infrastruktur og vinterturisme».

Mens i områdene rundt Middelhavet, som nå står i brann, med stor sannsynlighet vil oppleve at «tørke, hete og skogbranner påvirker landbruk, turisme og helse».

1,5-gradersmålet i ferd med å ryke

Siden førindustriell tid har den globale oppvarmingen vært på rundt 1,1 grader.

Det er bare 0,4 grader under det ultimate målet til Parisavtalen på 1,5 grader oppvarming. Holder vi oss under dette målet, vil de verste virkningene av oppvarming unngås.

Men temperaturene vil fortsette å øke frem til i hvert fall mot midten av dette århundre under alle de fem scenarioene Klimapanelet har sett på, og innen 20 år overstige 1,5-gradersmålet:

I scenarioet med «veldig lave utslipp», vil den globale temperaturen ut fra det beste estimatet, på lang sikt være 1,4 grader høyere enn førindustriell tid.

Mens i scenarioet med «lave utslipp», vil temperaturen i det beste estimatet holde seg et under 2 grader på lang sikt.

Men alle scenarioene overskrider 1,5 grader oppvarming i løpet dette århundret – i det beste scenarioet vil kloden imidlertid kunne kjøles noe ned igjen til 1,4 grader sammenlignet med førindustriell tid.

Fakta om FNs klimapanel:

VIS MER

Årsaken til det er at Klimapanelet legger til grunn at utslippene av CO₂ når netto null rundt år 2050, for så å bli negative i siste halvdel av århundret.

– Vi må handle besluttsomt nå for å holde 1,5 i live, slår generalsekretær António Guterres i FN fast.

Han sier at vi er «farlig nære» å nå den internasjonalt avtalte grensen på 1,5 grader oppvarming, og at det kan skje på kort sikt.

– Den eneste måten å unngå å gå forbi denne terskelen, er ved å intensivere innsatsen raskt og forfølge den mest ambisiøse veien, fortsetter han.

– Vi har allerede sett hetebølger, kraftige tørker og flommer. I den nære fremtiden vil dette fortsette, til og med ved 1,5 grader oppvarming. Vi vil se mer av alt dette. Og om vi passerer 1,5 grader oppvarming, vil det bli mer intenst og dramatisk, sier Sillmann i Cicero.

Hun er klar på at det «nå er opp til politikerne og verdens innbyggere» å holde oppvarming under to grader, og helst under 1,5, slik ett av scenarioene tar for seg.

Hun forteller at blant annet hetebølgene og flommene vi har opplevd forskjellige steder i verden de siste to årene, gjenspeiler funnene til FNs klimapanel om hvordan oppvarmingen påvirker ekstreme værhendelser.

– Hvis vi ikke reduserer utslipp, vil de bli sterkere, sier hun og viser til at en hetebølge som i dag vanligvis ville skjedd hvert 50. år, vil skje hvert tiende år om vi overstiger 1,5-gradersmålet.

Videre sier hun at om vi overstiger 2 grader oppvarming, vil det være sannsynlig at en slik hetebølge skjer 14 ganger i løpet av 50 år.

Kikki Kleiven er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun er bekymret for trenden vi nå ser og som figuren over viser.

– Med tanke på årets sommer med ekstreme temperaturer målt flere steder, er denne figuren skremmende, sier Kleiven i en pressemelding fra Universitetet i Bergen.

Hun legger til:

– Det er målt 48 grader i Hellas i år og 49 grader i Canada. Det er ekstremt, og klarer vi ikke å begrense utslippene, kan slike temperaturer bli mer vanlig.

Til tross for at rapporten er dyster lesing, finnes det likevel optimisme å spore hos Sillmann ved Cicero:

– Det er i våre egne hender, sier hun og legger til:

– Jeg håper denne rapporten gir et sterkere budskap til politikere om at det haster å stoppe klimautslipp.

Her får klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn overlevert den første delen av den sjette hovedrapporten til FNs klimapanel:Sveinung Rotevatn får rapporten: – Det er et dystert bildeVolume 90% Publisert:Publisert: 09.08.21 kl. 15:26Oppdatert: 09.08.21 kl. 17:08

• Kopier lenke
• Del på Facebook
• Del med e-post