Meteorologi og klimavitenskap. Skrevet av en pilot 28.07 2021

Jeg har bakgrunn som pilot i NAK, Luftforsvaret og SAS og har i en femti-års periode levd i nært samarbeid med den meteorologiske vitenskap og deres representanter. Erfaringene er ikke akkurat overbevisende. På 50 tallet trodde de at om vi bare forsto alle de fysiske lovene som styrte været, så ville vi kunne forutsi fremtidig vær med stor nøyaktighet. Ta biljard, et spill der en skulle tro at fysikken er forstått til fulle. Det er gjort vitenskapelige forsøk der en kule er sendt med en «biljardkanon» med nøyaktig den samme hastighet og treffpunkt mot triangelet av kuler hver gang, men spredningen av kulene er helt uforutsigelig. Samspillet mellom kulene er så komplisert at det ikke kan forutsies i praksis selv om teorien er forstått. Det samme har man for lenge siden forstått også gjelder meteorologi, bare i mye større grad. Det beskrives under begrepet; kaosteori. Likevel er meteorologer villige til å ta en utdannelse på kanskje 6 år der de lærer alt om de fysiske lovene i atmosfæren selv om de neppe bruker mye av dette i sitt daglige arbeid. Litt av et studium til et yrke som er så lite presis. I Forsvaret påstod de at de hadde rett 60% av tilfellene, men en annen beregning slo fast at dersom du tror været i morgen blir som været i dag, vil du skåre 65% riktig. At meldingene i dag er noenlunde riktige på kort sikt, skyldes ti-tusenvis av automatiske målestasjoner og da er det rimelig enkelt å forutsi bevegelsen av et lavtrykk over kort tid. Værmeldingene har lite med meteorologenes kunnskaper om de fysiske lovene, som styrer atmosfæren, å gjøre. Men også andre yrkesgrupper har erfaring med å forutsi og forstå været. Flyvere, sjøfolk, fiskere, jegere etc. De har andre kunnskaper, som er erfaringsbasert, og tar de feil, kan det få alvorlige konsekvenser for materiell og kanskje liv. De lærer seg å ha oppmerksomhet rettet mot været til enhver tid. Gjør meteorologer det? Min erfaring er at dette er så langt fra sannheten at vi kan innføre en ny mennesketype: Homo Meteorologicus. Dette er en mennesketype som lever i nært samspill med en annen mennesketype: Homo Operativicus. Det er de som opererer ute i naturen med fly, båter og i skog og fjell. Det er grunn til å tro at denne mennesketypen er vesentlig mer rettet mot risikoen for uvær, tåke, regn, hagl og storm enn den andre mennesketypen som stort sett sitter innendørs og leser på dataskjermer og fjernskrivere og lager kompliserte værkart som Homo Operativicus aldri leser likevel. I Forsvaret har jeg ikke tall på hvor mange ganger vi måtte ringe til MET en å spørre om han hadde sett ut av vinduet? Hva er det der ute, SNØ. Hvorfor står det ikke i din METAR (meteorologisk terminal rapport, som kom hver halve time) at det er mulighet for snø? Hvorfor forandret du ikke METAR etter at det begynte å snø? Svar: De så aldri ut av vinduet. En gang på Rygge var 6 flyvere i livsfare og en pilot måtte skyte seg ut og et fly falt ned. Alt på grunn av at METen ikke hadde sett at tåken kom sigende. Hvorfor advarte ikke kontrolltårnet pilotene? Fordi meteorologene hadde insistert på at «only credited observers»: meteorologer, hadde lov til å fortelle pilotene om værsituasjonen. De «credited observers» fulgte ikke med, de så ikke ut av vinduet. En gang i Nord Norge var jeg på «hot intercept» av russiske bombefly. Radarkontrollen hadde enda et mål som skulle identifiseres og for å gjøre det, måtte jeg få siste værrapport fra nærmeste flyplass: Bardufoss.«CAVOK», var svaret (ceiling og visibility OK) Så dro jeg langt ut i Nordishavet og identifiserte det russiske flyet og hadde akkurat brennstoff igjen til å lande Bardufoss. Da jeg kom dit, var det tett skydekke, men jeg startet innflygingen inn imellom de høye fjellene i god tro. Da jeg kom til minimum tillatt avstand og høyde fra plassen, var jeg fremdeles i skyer. Hadde ingen annen mulighet enn å fortsette. Flere miles innenfor minima så jeg lysene fra plassen gjennom tåken, som ingen hadde sagt noe om. Homo Meteorologicus kunne bare ha sett ut av vinduet! Det kunne gått veldig galt! Homo Operativicus har utallige slike erfaringer. Så er det den andre mennesketypen som er overbevist om at de med stor nøyaktighet kan forutsi klima. Homo Climaticus. Mens meteorologi kan løpende vurderes etter resultatene, er Homo Climaticus høyt hevet over denslags trivialiteter. Men når det for lengst er slått fast at været og forutsigelser over litt mer enn noen dager, kommer inn under det vitenskapelige domene som kalles Kaosteori, er nok klima flere størrelsesordener mer komplisert. Her er det så mange variable faktorer, som kan påvirke resultatet, at eksempelet med biljardbordet er som ingenting i forhold. Dessuten er tidsrammen så lang at teoriene, klimamodellene som fores inn i datamaskinene, ikke kan verifiseres. Jo stopp litt, Homo Climaticus har jo varslet klima i 20 år omtrent. Har profetiene slått til? Det er et grunnprinsipp i vitenskapen at for at et postulat skal kalles vitenskapelig, må det i prinsippet kunne motbevises. (Karl Popper, vitenskapsfilosof). Man må få verifikasjon av postulatet i virkeligheten før det kan få status som en vitenskapelig teori. Historien er full av dyktige forskere og vitenskapsmenn som har tatt feil. Teorien overlevde ikke møtet med virkeligheten. Det er det samme hvor kompliserte klimamodeller de forer inn i datamaskinene sine dersom naturen er hundre ganger mer komplisert.Garbage inn = garbage out. Kan det være at på samme måte som personligheten til Homo Meteorologicus ikke fant det nødvendig å se ut av vinduet før værmeldingen ble sendt ut, så er det et genetisk trekk ved mennesketypen Homo Climaticus som gjør at han ikke synes det er viktig å observere det faktiske forhold som f.eks. er at temperaturen på jorden ikke har vist noen økning de siste ca 20 år. Dette blir av IPCC, FNs klimapanel, kalt en midlertidig pause. Ja vi er alle medlemmer av Homo Sapiens, men som dere forstår finnes det undergrupper. Forskjellige yrker tiltrekker seg og former forskjellige mennesketyper. Hilsen Homo Operativicus.