FN-rapport: Hetebølger kan være den nye dødstrusselen.

Rapporten som sannsynligvis sier at det er sola og CO2 som varmer opp jordkloden…MY ASS!!!

Når pandemien har gitt seg, kan hetebølger være den nye dødstrusselen mot menneskeheten. I Canada og USA får vi nå en smakebit som støtter den teorien.

En hel by har brent ned, og det meldes om minst hundrevis av dødsfall på grunn av den ekstreme varmen sørvest i Canada og nordvest i USA. Temperaturer i byer som normalt har et typisk norsk klima, har vært rundt 50 grader.

Samtidig er det hetebølge som skaper problemer i Irak og høye temperaturer flere steder på kloden.

Tidligere er det blitt advart om at hetebølger som går over grensen for hva mennesker kan tåle, vil oppstå hvis ikke utslippene kuttes i dette århundret.

I utkastet til en rapport som skal slippes av FNs klimapanel i februar neste år, advares det mot at det kan skje snart. Hetebølger som dreper millioner som ikke har noen mulighet til å flykte fra den stekende sola.

Hvis temperaturstigningen fra førindustrielt nivå når 1,5 grader, som er 0,4 grader over dagens nivå, vil 14 prosent av jordas befolkning oppleve alvorlige hetebølger minst en gang hvert femte år, heter det i rapporten.

Går man opp en halv grad, til det såkalte togradersmålet , vil det gjelde ytterligere 1,7 milliarder mennesker.

Millionbyer i utviklingsland

Områdene som ifølge rapporten blir hardest rammet, er voksende gigantbyer i utviklingsland, fra Karachi i Pakistan til Kinshasa i Kongo, Manila på Filippinenene og Lagos i Nigeria.

Det vil ikke bare være gradestokken som utgjør trusselen. Varme kombinert med høy luftfuktighet gjør det farligere. Det gjør lufta rundt deg til et dampbad og kan måles i det som kalles våtkuletemperatur.

Eksperter mener friske mennesker ikke kan overleve hvis våtkuletemperaturen går over 35 grader, selv i skyggen med tilgang til drikkevann.

– Når våtkuletemperaturen blir ekstremt høy, er det så mye fuktighet i luften at svette mister sin effekt til å fjerne overskuddsvarmen i kroppen, sier Colin Raymond, hovedforsker på en nylig studie om hetebølger.

– På ett tidspunkt, kanskje etter seks timer eller mer, vil dette føre til organsvikt og død hvis man ikke har tilgang til kunstig kjøling, sier han.

Klimaendringer

Det betyr at hetebølger med langt lavere temperaturer enn de vi ser i Canada og USA for tiden, vil kunne være mer dødelige.

Eldre og syke er spesielt utsatt i hetebølgene.

Ifølge forskere ved London School of Hygiene & Tropical Medicine skyldes 37 prosent av hetedødsfallene i verden klimaendringer.

Flere, blant dem USAs president Joe Biden, har pekt på klimaendringene som grunn til hetebølgen i USA og Canada.

Temperaturen på jorda har steget med 1,1 prosent fra førindustrielle tider. I Parisavtalen forpliktet verdens ledere seg til å holde temperaturstigningen på under 2 grader, helst 1,5 grader.

30 dødelige dager i året

Selv dersom det målet nås, vil flere millioner mennesker i storbyer i Afrika og Asia bli rammet av minst 30 dødelige hetedager i året innen 2080, advarer FN-rapporten.

– I disse regionene vokser byenes innbyggertall dramatisk, og trusselen om dødelig hete er truende, sier Steffen Lohrey, hovedforsker på en studie som siteres i rapporten.

Hans kalkuleringer har ikke tatt hensyn til storbyeffekten, som gjør at temperaturen i en stor by er i snitt 1,5 grader høyere i en hetebølge. Det skjer ettersom asfalt og bygninger absorberer varme, mens tettheten og andre faktorer også spiller inn.

Særlig er Afrika, sør for Sahara, utsatt.

– Det er et sentrum for hetebølger, sier Luke Harrington, forsker ved Oxfords klimainstitutt.

I sentrale Kina og Asia er det også ventet at våtkuletemperaturen kan komme opp mot et farlig nivå, advarer FN-rapporten.

Forskjell på Europa og Nord-Amerika

Middelhavsregionen kan også rammes av dødelige hetebølger, og 200 millioner europeere vil være utsatt hvis temperaturen stiger med 2 grader.

Forskere mener Nord-Amerika, som opplever hetebølge nå, faktisk er best rustet til å håndtere det.

– Det er fordi i Nord-Amerika har de fleste bygninger klimaanlegg og er velisolerte, moderne bygninger. Det er en forskjell i infrastrukturen, sier Jeff Stanaway, en forsker ved det globale helseinstituttet IHME.