Dette delte jeg for to år siden: Er de gått fullstendig fra vettet nå?!

Kopiert!

«Se for deg køen på E18 ut av Oslo fredagen før fellesferien. Tusenvis av biler så langt øyet kan se. I dag vil det overveldende flertallet av dem ha bensin eller dieselmotor. Se for deg at hver eneste en av dem forsvinner, og byttes til en elbil. Det samme gjelder alle varebilene.På bensinstasjonen selger de ikke lenger bensin, men hydrogen. Det er fordi store og tunge lastebiler muligens vil trenge noe annet enn strøm for å kjøre lange avstander.Gravemaskiner, traktorer, og båtmotorer, går heller ikke på bensin eller diesel lenger. Kanskje har til og med ordet «bensinstasjon» forsvunnet.Og dette gjelder ikke bare i køen ut av Oslo. Det gjelder alle transportmidler i hele Norge. Ikke en eneste bensinmotor igjen, fra Lindesnes til Nordkapp.Dette skal være Norge om 31 år.Å få til det, er en av tre enorme utfordringer Norge nå står overfor.De to andre er kanskje enda større. De handler om hvordan alle utslipp fra industrien, og olje- og gassproduksjon skal fjernes.Det innebærer at hos bedrifter som ansetter tusenvis av nordmenn, må produksjonen gjøres på en ny måte. Trolig vil det også kreve karbonfangst- og lagring flere steder.- Helt slutt med fossilt drivstoffAMBISIØS: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixAMBISIØS: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixI et oppsiktsvekkende intervju med Dagbladet denne uka, sier nemlig Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) at 90-95 prosent av Norges klimagassutslipp skal kuttes innen 2050.Artikkelen fortsetter under annonsenDette klimamålet skal, ifølge Elvestuen, nås uten bruk av kvotekjøp.Dette innebærer i så fall at Norge vil sette et av de strengeste klimamålene noe industrialisert land har satt så langt i historien.Målet er også i tråd med hva FNs klimapanel sier må skje globalt for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.Nasjonale utslippKlimamålet denne artikkelen handler om, dreier seg om Norges nasjonale utslipp. Det kalles også «territorielle utslipp».Utslipp fra fly og skip som går mellom Norge og utlandet, er ikke inkludert.Det er heller ikke utslippene som kommer fra forbrenningen av oljen og gassen Norge eksporterer til utlandet, eller utslippene som skjer ved produksjon av varer og tjenester Norge importerer.Utslippsreduksjonen vil være så total, at det ifølge Elvestuen «stort sett bare er husdyra igjen» som slipper ut klimagasser i Norge i 2050.- Folk må ta inn over seg at vi skal slutte helt med fossile drivstoff. Fra motorsaga til cruiseskipet. Alt må vekk. Ikke til 2030, men til 2050, sier Elvestuen.- Verden skal til netto null utslipp, og da må vi også ned med 90-95 prosent. Da er det stort sett bare husdyra igjen.Klimaministeren sier de vil legge fram en proposisjon for Stortinget, for å få endret klimaloven i tråd med det nye målet.- Mot nullutslipp fra oljaTotalt er Norges utslipp på i overkant av 50 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i året, og gikk noe opp i 2018.Et kutt på 90-95 prosent betyr at Norges utslipp skal ned til mellom 2,5 og 5 millioner tonn.Dersom målet følges opp, innebærer det en fundamental endring av store deler av det norske samfunnet. Kort sagt: Alt som i dag fører til klimagassutslipp, må gjøres på en annen måte.Elvestuen bekrefter at dette også innebærer at utslippene fra produksjon og olje og gass må bli så godt som borte.- Ja. På selve produksjonen må det gå mot nullutslipp, sier han.Verden må til nullMålet føyer seg inn i en internasjonal trend i etterkant av FNs klimapanels 1,5-gradersrapport. Rapporten sendte sjokkbølger gjennom verden, og gjorde det tydelig at dersom vi skal unngå en lang rekke katastrofale konsekvenser av global oppvarming, må verdens samlede utslipp av CO₂ være «netto null» i 2050.I praksis betyr«netto null» at så godt som alle fossile utslipp i hele verden må bort.Det vi ikke klarer å kutte må suges ut igjen av atmosfæren, med treplanting eller avansert teknologi vi foreløpig ikke har fått til å fungere i stor skala. Denne uka er det ventet at Storbritannia lovfester «netto null utslipp» innen 2050, og flere EU-land, Japan og New Zealand, jobber med liknende mål.Netto null-målI flere lister over land som har satt «netto null»-mål, blant annet her og her, står Norge oppført med en forpliktelse om «klimanøytralitet» i 2030.Dette målet er noe helt annet enn det Elvestuen snakker om til 2050.2030-målet om «klimanøytralitet» innebærer at Norge skal kjøpe kvoter, eller på andre måter bidra til utslippskutt andre steder i verden, tilsvarende størrelsen på Norges utslipp i 2030. Dette målet stiller ingen krav til størrelsen på norske utslipp.Norges bidrag til Parisavtalen er et kutt på 40 prosent innen 2030. Dette målet skal gjennomføres i samarbeid med EU.En oppdatert liste over land som jobber med netto null-mål finnes her.- OppsiktsvekkendeKlimaforsker Erlend Hermansen på Cicero har fulgt utviklingen av klimapolitikken i Norge i en årrekke.Han sier til Dagbladet at dette er det mest konkrete og ambisiøse han har hørt en norsk klimaminister uttale seg om nasjonale utslippskutt noen gang.- Det er oppsiktsvekkende, og et tydelig brudd med den dominante tenkningen til nå i norsk klimapolitikk, sier Hermansen.Grunnen til at det er oppsiktsvekkende, forklarer Hermansen, er at Norge helt siden 90-tallet har lent seg på kvotekjøp i klimapolitikken. På den måten har Norge innfridd internasjonale klimaforpliktelser, selv om utslippene er høyere i dag enn i 1990.Argumentet, som har vært gjeldende politikk uavhengig av regjeringskonstellasjon, er at Norge i prinsippet kan sørge for langt større reduksjoner globalt, ved å betale for utslippskutt andre steder, der kuttene er billigere å gjennomføre.- Hvis Norge nå setter i gang, og lager en solid plan for å gjennomføre dette, vil det vekke stor oppsikt, sier Hermansen.- Må ha med deg alleHermansen berømmer ambisjonen, men sier det vil by på store utfordringer å gjøre dette om til praktisk politikk.- I praksis må du ha med deg alle. Alle departementer må gå i flokk, men det har tidligere vært vanskelig å få til på klimafeltet i Norge, sier Hermansen.- Å få til dette vil stille store krav til koordinering og samordning mellom ulike politikkområder, og også til samarbeidet mellom næringsliv og myndigheter. Du må blant annet få med deg petroleumsbransjen.»