Disse ordene var begynnelsen på det som skulle endre en hel verdens holdning til miljø og klima.
Skulle det ha seg at du/dere kunne tenke dere å avsette tid til å innhente info som gjelder CV til familiene Brundtland og Stoltenberg og at du /dere i tillegg kan se med «nøytrale» øyne samt se sammenhengen med det som skjer i Norge idag så kanskje det vil få deg/dere til å våkne?
Disse var de første til å finne KODEN til HVODAN Parlamentarismen kunne utnyttes for å få makt. Med på dette lasset finner man Stortingsmelding 74 1979 og Barcelonaavtalen som de mest aktuelle avtaler. For ikke å glemme tilslutningsavtalen til EU kallt EØS-avtalen og medlemsskapet i FN og NATO.
Denne koden har nå ALLE partier på Stortinget samt EUROPABEVEGELSEN(Skyggeregjeringen) med kongefamilien øverst nå klart å utvide mens Norges befolkning ligger i dvale og er å betegne som nyttige idioter for makten som består av de nevnte. Norge har ALDRI vært et fritt land da SJØLOVEN fortsatt gjelder og som Erna Solberg i dagens lege jobber iherdig for å gjennomføre via Agenda 21-30 og Migrasjonsavtalen. Grunnloven er en tro kopi av den Amerikanske og som ble skrevet i sin tid av FRIMURERE. Norges Grunnlov er i praksis «persona non grata» og et papir der disse nevnte bruker der sola aldri skinner!
Norge har i flere tiår blitt styrt som et A/S(Korporasjon) helt ned til det lokalpolitiske dvs kommunene!
https://www.nrk.no/video/66855
Brundtlandkommisjonen
- I 1983 opprettet FN Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, også omtalt som Brundtlandkommisjonen.
- Kommisjonen ble ledet av den tidligere norske statsministeren Gro Harlem Brundtland.
- Kommisjonen skulle se både på miljøproblemene og fattigdomsproblemene, og foreslå utviklingsstrategier som kunne bidra til å løse dem i sammenheng.
- I 1987 kom Brundtlandkommisjonens sluttrapport Vår felles framtid (Our common future) som mer eller mindre forandret måten vi tenker omkring miljøspørsmål.
- Hovedbudskapet var at verdenssamfunnet må innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre at behovene til dagens mennesker blir dekket uten at dette svekker grunnlaget for framtidige generasjoner til å få dekket behovene sine.
Kilde: Wikipedia
«Vær klar over at vi er alle naboer, over hele verden. Vi må slutte å tenke på en nasjonal, for egoistisk og isolerende måte. Vi må tenke i et verdensperspektiv, ellers vil barna deres og deres fremtid være i fare.»
Dette sa Brundtland i en tale på amerikansk fjernsyn i 1987, og henvendte seg spesielt til unge amerikanere. Dagen etter ble Brundtlandrapporten lagt frem i London, og begrepet bærekraftig utvikling ble for aller første gang introdusert til allmennheten.
Dette ble opptakten til verdens første store klimakonferanse i Rio de Janerio i 1992. I juni i år, 20 år senere, er det duket for en ny klimakonferanse i Rio.
- Les også: Hvem mener hva i klimadebatten?
For første gang på dagsorden
Rapporten «Our commen future», mest kjent som Brundtlandrapporten, var resultatet av tre års intenst arbeid og analyser. Dagen før rapporten ble lagt frem i 1987, møtte Brundtland i studio hos NRK for å snakke om innholdet.
– Vi må være klar over at hvis vi ikke er villig til å dele ressurser med dem som strever med det daglige brød, så vil det i neste omgang skade oss alle. Det er en av de tingene som kommer veldig klart fram i vår analyse, og som 22 kommisjonsledere samlet stiller seg bak, sa hun.
Det var nytt at klima og miljø ble satt på den politiske dagsordenen. Frem til dette var det stort sett miljøaktivister som hadde bekymret seg for en miljø- og ressurskriser i verden.
Til amerikanske TV-tittere sa hun samme dag:
«Du har valget, og du har en sjanse. Vi kan løse problemene vi har med befolkningsvekst og miljø ved å starte en ny æra basert på bærekraftig utvikling.»
Beskjeden var klar og tydelig. Handler vi ikke nå, er det for sent. Snart skulle en hel verden støtte opp om budskapet hennes.
Tunge skuter å snu
Fem år senere er Gro Harlem Brundtland på vei til London for å treffe Brundtland-kommisjonen, en drøy måned før verdens første klimakonferanse skal arrangeres i Rio de Janeiro.
Brundtland håper å få lagt press på de landene som er kommet kortest i klimatenkningen. Det blir ikke lett, for det er, som hun sier, noen tunge skuter å snu.
På NRKs spørsmål om hvilket land som er den tyngste skuta, bare ler hun og sier «det skal ikke jeg fortelle deg».
https://www.nrk.no/video/66865
Bærekraftig utvikling
- Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens konsumbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine.
- Begrepet ble allment kjent etter Brundtlandkommisjonen i 1987.
- Begrepet brukes ofte av politikere og miljøbevegelser for å begrunne at fattigdomsproblemer og miljøproblemer må ses i sammenheng, og for å argumentere for at kortsiktige økonomiske hensyn må vike plassen for langsiktige miljøhensyn.
Kilde: Wikipedia
USA gjør seg vanskelige
I juni 1992 avholdes klimakonferansen i Rio. Over hundre stats- og regjeringssjefer samler seg, og diskuterer verdens miljøproblemer i to uker. De kommer frem til at en endring i våre holdninger og adferd er helt nødvendig for å redde kloden. Rundt 10.000 journalistene er til stede, og sprer budskapet til millioner av mennesker verden rundt.
I tiden før konferansen var det stor spenning. USA gjorde seg lite samarbeidsvillige i forkant av møtet, og ingen visste om konferansen ville bli en stor fiasko eller faktisk føre til stor endring i verden.
Hovedspørsmålet var om de rike landene som forurenser mest, var villige til å betale regningen. Det var her USA var motvillige. De var nesten totalt isolert i forhandlingene, og bidro til å fjerne de fleste konkrete mål og forpliktelser i erklæringene.
- Les også: Hvor troverdig er FNs klimapanel?
Under konferansen holder USAs president George Bush en tale, og tar en kraftig oppgjør med de som har kritisert amerikanerne. Han sier blant annet at det er på tide at noen viser lederskap i miljøspørsmål, og at nettopp USA er det rette landet til å gjøre det, noe som blir møtt av latter i salen.
https://www.nrk.no/video/67622
«Et historisk øyeblikk for menneskeheten»
Forhandlingene fører likevel frem til målet om en avtale. 177 land signerer på avtalen Agenda 21, som blir en videreføring av innholdet i Brundtlandrapporten.
I korte trekk er Agenda 21 en omfattende handlingsplan, som skal fungere som en veiviser til bærekraftig utvikling på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
Ved møtets slutt kaller generalsekretær Maurice Strong konferansen for «et historisk øyeblikk for menneskeheten».
– Selv om Agenda 21 har blitt svekket på grunn av kompromiss og forhandlinger, er det fortsatt den mest omfattende og mest effektive handlingsplanen noensinne selvpålagt av det internasjonale samfunnet, sa han etter konferansen.
Gjennom Agenda 21 har i dag industrilandene påtatt seg en ledende rolle når det gjelder å rydde opp i miljøproblemene.
Siden 1994 har det blitt holdt årlige klimakonferanser for å evaluere fremdriften og fremforhandle mer bindende protokoller i traktaten.
- Les også: Klimaforhandlingene ut av FN?
- Alt om klima og miljø på NRK.no
+ There are no comments
Add yours