…etter årets stortingsvalg, slik det var forrige gang, gangen før det og gangene før det. Nå sier Vedum og Senterpartiet også nei til Listhaug og Fremskrittspartiet. Nyvalgt Frp-leder Sylvi Listhaug har åpnet for et mulig regjeringssamarbeid med Sp etter høstens valg, men Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum avviser frieriet.Listhaug og Vedum møttes til debatt i Politisk kvarter på P2 onsdag morgen, og da kunne vi høre en slukøret Listhaug måtte konstatere at hun er uønsket av Senterpartiet. Frp har fridd til Sp og har åpnet døren for et regjeringssamarbeid mellom partiene sammen med Høyre. Listhaug mener partiene prinsipielt møtes på flere punkter, selv om det også er mange forskjeller. Men Vedum har ikke noe ønske om å samarbeide med Frp.– Det er trist å måtte si så kontant nei, men sånn er det når man er så politisk uenig, for til sjuende og sist må man se på hva Frp har gjort når de har hatt makt, sa Vedum. BARE JONAS SOM ER BRA NOK Fra før av har Vedum sagt nei til Audun Lysbakken og SV og samme Vedum har lukket døren for MDG. For Trygve Slagsvold Vedum er det kun en mindretallslregjering bestående av Senterpartiet og Arbeiderpartiet som teller og gjelder. Det er ikke uten videre en kabal som går opp, med mindre man svelger kameler og bytter hester, som i realiteten betyr at de to nevnte partiene må løpe fra tidligere standpunkt og/ eller legge vekk valgløfter, når hverdagen kommer.Slik er det for alle politiske partier, som det per i dag er ni av på Stortinget, og dagens regjering med Høyre og mikropartiene Krf og Venstre er et tydelig eksempel i så måte på hva kamelsvelging og hestehandler kan føre til.»– Det er dette med kompromisser, som er politikk», sies det ofte.BORGERLIG UTOPI Selv om Høyre scorer bra, på tross av at regjeringen Erna har bastet og bundet landet vårt i mer enn et år nå under pandemien, har altså Frp forsøkt å torpedere regjeringen ved å slå seg sammen med Rødt og SV i visse saker etter at Fremskrittspartiet forlot Erna-regjeringen i januar 2020.Hva Erna kan forvente fra Listhaug er vanskelig å si, og om Erna i det hele tatt får andre «nesten-borgerlige partier» som Kristelig Folkeparti og Venstre med seg på tinget etter årets valg er høyst usikkert. Krf og Venstre sleper rundt sperregrensen, og det skal svært mye til om begge partiene holder seg på tinget etter valget den 13. september i år. En tredje periode med Erna Solberg som statsminister er derfor lite sannsynlig, og så er spørsmålet hva sitter vi velgerne igjen med av kamelsvelgere og hestehandlere, når valget er over og strategien legges for de neste fire årene? MISTET TROENFor egen del har jeg mistet troen på de som har plass på Stortinget i dag, og årsaken er dels hva vi har sett under pandemien, der Erna-regjeringen har opptrådt uforsvarlig med sin vaksine-håndtering. Dels er det vist uforsvarlighet ved å gi bort flere hundre tusen doser før vi selv fikk vaksine på plass, dels ved å stille seg bakerst i EU-køen fremfor å kjøpe vaksine direkte og dels ved å unnlate å peke på og sette inn tiltak mot de svært mange fremmedkulturelle, som ifølge FHIs egen statistikk vitterlig er superspredere med sin adferd og reiser inn og ut av landet. Alle vi andre er forventet å holde oss i ro, vekk fra begravelser, sykehusbesøk, fødselsdager, munnbind og lang avstand., men beslutningsvegring og berøringsangst fyller Stortinget knyttet til hva vi kan forvente av innvandrere og fremmedkulturelle og det er «de lave forventningers rasisme som rår». At ingen av de øvrige i den såkalte opposisjonen (Ap, Sp, SV, Rødt, MDG) har kvestet Erna-regjeringen og stilt mistillitsforslag tyder på at de selv ikke har noe å bidra med og at de heller holder kjeft og sitter i ro enn å ta ansvar og lede landet i en potensielt sett bedre retning under pandiem. Hysteri rundt klima og påstått «streng og rettferdig innvandringspolitikk» leveres fra de ulike politikerne dagstøtt, og i praksis er dette helt elendig for landet vårt, men ingen stilles til ansvar fordi den servile, norske «kjøpt- og betaltpressen» med NRK i spissen, tross alt er fornøyd med tingenes tilstand og jo færre kritiske spørsmål, jo tryggere kan mediene være på at statlige overføringer fortsetter. Nå er det valg, og det er fullt mulig å velge vekk disse partiene, og få inn partier som for eksempel også tar til ordre for mer demokrati gjennom folkeavstemninger som i Sveits. «Mer demokrati» lyder godt for meg, og derfor velger jeg ingen av de sittende partiene på tinget denne gangen.
Rainer Prang
+ There are no comments
Add yours