Oddvar Nygård 06.03.13 22:00Artikkelen er over 8 år gammel

En hemmelig tilleggsavtale under delelinjeforhandlingene kan være årsaken til at jagerflybasen endte i Sør-Norge og Nord-Norge står uten stridsdyktig forsvar både til lands og til vanns.

– Jeg kan vanskelig tenke meg at forhandlingene om delelinjen i Barentshavet foregikk uten at sikkerhetspolitiske spørsmål var en del av temaene som ble drøftet, sier den nå pensjonerte etterretningsoffiseren Bernhard Duncan Lyng.

I en kronikk i torsdagens Nordlys fremmer Lyng synspunktet at de tretti år lange forhandlingene om en delelinje mellom Russland og Norge først fant sin løsning da Norge tilbød seg å ikke stasjonere de nye jagerflyene i Nord-Norge.

LES KRONIKKEN: Sjakkspillet bak delelinjen i nord

Avmilitarisering

I kronikken skriver Lyng bl.a.: «Norge har en lang tradisjon i selvpålagte sikkerhetspolitiske restriksjoner i forhold til vår nabo i nordøst. (-) Var beslutningen om å flytte alle våre kampfly sydover til Ørland ett av de norske sjakktrekk nødvendig for å sikre en akseptabel delelinjeavtale Er det en del av avtalen at Nord-Norge ikke skal ha fast stasjonerte tyngre operative kampstyrker i nord?»

– Jeg og flere andre med bakgrunn i Forsvaret har stilt oss spørsmålet om hva som er de bakenforliggende årsakene til at Nord-Norge nærmest har blitt avmilitarisert, sier Lyng til Nordlys.

– Men nedbyggingen av Forsvaret i nord startet jo mange år før delelinjeforhandlingene begynte å skyte fart?

– Det er riktig. Men jeg snakker om den avmilitariseringen i nord som starter med de nye våpnene Forsvaret skaffer seg, og det markante fraværet av både nye kampfly og nye marinefartøyer i nord, sier Lyng.

Selvpålagt

– Så du tror at det var dette Norge måtte love russerne for å komme frem til en avtale om delelinjen?

– Ja, Norge har som sagt en tradisjon med selvpålagte begrensninger for ikke å irritere eller provosere russerne militært.

– Har ikke det vært en klok strategi fra Norges side?

– Ja, men litt på både godt og ondt. Noen av beslutningene var nok alminnelig kloke. Imidlertid mener jeg det ikke er klokt å flytte alt av forsvar sør for Steinkjer. Da blir Nord-Norge veldig sårbart, sier Lyng.

Den tidligere etterretningsoffiseren får sterk støtte fra en annen veteran fra Forsvaret.

Hemmelig protokoll

– Det vi ser her er en rød tråd i forholdet til russerne. Og russerne har ikke forandret seg så mye siden den kalde krigen når det gjelder å kreve motytelser fra Norge. Det ligger nok en hemmelig tilleggsprotokoll der Norge forplikter seg til å ikke stasjonere viktige kapasiteter i nord, sier pensjonert generalmajor Kjell Lutnes, tidligere øverstkommanderende for luftstridskreftene i Nord-Norge.

– Mener du virkelig at det foreligger en underskrevet, hemmelig protokoll om dette?

– Russerne elsker protokoller. Jeg tror det er overveiende sannsynlig at det forholder seg slik.

– Dette er sterke påstander?

– Ja, men det er tydelig at de fagmilitære er blitt overkjørt av politiske hensyn i denne saken, sier Kjell Lutnes.

– Kategorisk galt

– Jeg vil bare si at dette er kategorisk galt, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en kommentar til Nordlys, etter å han lest Lyngs kronikk.

– Det eksisterer ingen hemmelige tilleggsavtaler, verken om dette eller andre temaer. Disse påstandene stemmer overhodet ikke, sier Barth Eide.

Utenriksministeren understreker også at premissene for påstandene heller ikke holder vann.

– Det fagmilitære rådet var å stasjonere alle de nye kampflyene vi nå kjøper på Ørland. Men regjeringen har besluttet at Evenes skal være en fremskutt base for beredskapsflyene. Vi har altså flyttet disse lenger nord, fra Bodø til Evenes, påpeker Barth Eide.

Denne flyttingen forkorter flytiden til de nye F-35 med 12 minutter hver vei.

– Beredskapsflyene vil altså få 24 minutter lenger operasjonstid i nordlige områder. Og for øvrig kan Evenes lett ta imot ytterligere fly fra Ørland om det skulle være ønskelig, sier utenriksminister Espen Barth Eide.