Norsk oljepolitikk sett i lys av EUs fremtidige energisystem. HVEM er det denne ministren jobber FOR?

Tale/innlegg | Dato: 04.05.2021

Olje- og energiminister Tina Bru holdt dette innlegget digitalt på Oljeindustripolitisk Seminar i regi av Norsk Petroleumsforening 4. mai 2021.

Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen!

Jeg har hatt gleden av å delta på denne konferansen hvert år siden 2014, men dette er første gang jeg deltar som olje- og energiminister.

Jeg hadde derfor selvsagt håpet litt ekstra for min egen del å møte dere alle i Sandefjord, men slik ble det ikke. Jeg skal uansett gjøre mitt beste på her på den digitale scenen.

Pandemien har forandret på mye, og flere av de langsiktige konsekvensene har vi ennå ikke oversikt på. Olje- og gassnæringen har også til de grader vært påvirket av hele situasjonen vi har stått i, og som vi fortsatt står i.

Jeg vil derfor gjerne begynne med å gi skryt til dere alle for at dere har klart å holde hjulene i gang gjennom krisen. Jeg vet at det har vært krevende, og jeg er rett og slett imponert over hvordan næringen har håndtert krisen. Fasit etter mer enn ett år med pandemi er at norsk olje- og gassnæring står sterkt, og vi er klare for bedre tider!

Til høsten er det stortingsvalg og denne våren vedtar partiene sine programmer. Debatten om fremtiden til olje- og gassnæringen går i alle partier. Flere partier tar til orde for å begrense tilgangen på nytt areal eller gjøre endringer i andre viktige rammebetingelser. Noen vil avvikle næringen i sin helhet.

Med et slikt bakteppe er mitt budskap til dere i dag klart og tydelig: jeg vil forsvare rammevilkårene for næringen med nebb og klør. Samtidig forventer jeg av dere fortsatt vilje til omstilling, fornying og forbedring.

De som trodde at koronapandemien ville føre til at klimakrisen skulle få mindre oppmerksomhet, og havne i andre rekke, har vist seg å ta feil. Tvert imot ser det ut til at verdens ledere vil bruke krisen til å forsterke energiomstillingen. Her holder det å nevne at USA er tilbake på den klimapolitiske arenaen med Biden som president. Det samme gjelder også vårt viktigste marked, og vår viktigste partner i klimapolitikken, EU.

EUs grønne giv – European Green Deal – er en strategi for et klimanøytralt Europa. Målet er 55 prosent utslippsreduksjoner innen 2030. Det er det samme klimamålet som Norge nå er forpliktet til. For å nå et slikt mål må EU – og Norge – gjennom en enorm energiomstilling. Det betyr mindre fossil energi og mer fornybar energi. Hva betyr det for Norge som olje- og gassprodusent, og som energinasjon?

Jeg mener det betyr muligheter. Vi har en konkurransedyktig olje- og gassnæring som produserer med lave utslipp og som er en stabil og trygg leverandør. Det er viktig fordi energiomstillingen vil ta tid, og fordi Europa og verden kommer til å trenge olje og gass også i en fremtid der vi kutter utslipp og når klimamålene. Oppgaven for næringen er derfor å opprettholde en lønnsom produksjon som dekker etterspørselen så lenge den er der – og jeg tror det vil vare lenge.

Derfor har vi også et langsiktig perspektiv i petroleumspolitikken. I året som har gått har regjering også levert på viktige rammevilkår: vi har fått på plass oppdaterte forvaltningsplaner som gir forutsigbarhet også for petroleumsvirksomheten. Vi har lyst ut 25. konsesjonsrunde og TFO 2021 er på høring. Viktigst er likevel de midlertidige endringene i petroleumsskatten som har sørget for aktivitet og investeringer i krisetider. Vi kan allerede nå slå fast at tiltakene har virket etter hensikten.

En viktig begrunnelse for skattepakken var frykten for at krisen ville velte hjørnesteinsbedrifter og gjøre varig skade på norsk leverandørindustri. Vi stod i fare for å miste uvurderlig kompetanse for alltid. Erkjennelsen var at kompetansen og teknologien i olje- og gassindustrien utgjør selve grunnlaget for fremtidens næringer.

Nå som startskuddet for det grønne skiftet i praksis virkelig har gått, så er det deres oppgave å bidra til at kompetansen og teknologien i denne industrien brukes til å skape nye næringer. Klarer vi det så blir Norge og norsk industri en av vinnerne i EUs grønne nye giv. Stikkord her er vindkraft til havs, hydrogen og karbonfangst- og lagring.

Regjeringen vil legge til rette for at dere som industri både skal fortsette å levere olje og gass, og bidra til omstillingen og forandringene som kommer. I fjor sjøsatte vi Langskip. Den største klimasatsingen i norsk industri noensinne. Vi åpnet også to områder for vindkraft til havs og vi jobber med å få på plass veilederen og komme i gang med konsesjonsprosessen.

I Norge har vi lykkes å med å bruke naturressursene til å skape arbeid og velstand som kommer hele samfunnet til gode. Slik skal det være også i årene som kommer. Derfor har jeg varslet at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding med vår plan for langsiktig verdiskaping fra energiressursene: både i havet og på land. Det vil altså bli en melding som dekker hele det området jeg som olje- og energiminister er ansvarlig for. Dette er et arbeid jeg mener er helt nødvendig av flere grunner:

Det viktigste er helt enkelt at vi må ha en politikk og rammevilkår som sørger for arbeid og verdiskaping. Nå skjer det grønne skiftet i praksis og vi har blant annet sett en kraftig økning i innmeldt behov for ny kraft i mange områder av landet. Presset på vårt felles strømnett øker. Som mange av dere sikkert har fått med dere, så har dette utløst en ny debatt om kraft-fra-land. Det er bare ett eksempel på at de to sektorene olje- og energidepartementet forvalter, blir tettere integrert. Et annet eksempel er mulighetene mange nå utforsker for å ta neste steg innenfor utvikling av havvind på norsk sokkel.

Mitt mål er at stortingsmeldingen vi legger frem skal se disse utviklingstrekkene i en helhet. Olje- og gassnæringen kan ikke nå et mål om 50 prosent reduksjon i klimagassutslippene innen 2030 slik Stortinget har satt som mål, uten kraft-fra-land. Samtidig må ikke mangel på nettilknytning og kraft være en hindring for ny næringsvirksomhet, enten det handler om hydrogen eller batteriproduksjon for å ta to eksempler. Og som bakteppe for alt dette ligger klimamålene og kravene det stiller til elektrifisering av nye og flere deler av samfunnet.

Jeg må nesten spare detaljene til vi faktisk legger frem meldingen, men nå har dere fått en smakebit på hva vi jobber med.

Helt til sist vil jeg nevne en bekymring. Og nei, det er ikke at vi skal tape valget til høsten! Men fra spøk til alvor: søkertallene til petroleumsutdanningene er i år skuffende lave.

Jeg har ingen enkle løsninger, men vil bare understreke at dette viser utfordringene vi står overfor. Uten de beste hodene får vi heller ikke de beste løsningene. Så la oss sammen gjøre det vi kan for å vise mulighetene som finnes i norsk olje- og gassnæring. Min påstand er at det er få steder det er mer spennende å jobbe om man er opptatt av de store spørsmålene knyttet til energi og klima. Og hvem bedre til å vise frem nettopp det, enn dere.

Tusen takk for oppmerksomheten!