Fra 1. mai begynte NATO å trekke sine soldater ut av Afghanistan og innen 11. september skal alle allierte styrker være ute. USA har i dag rundt 2500 soldater i landet, de øvrige Nato-landene rundt 7000, av disse er i øyeblikket ca. 95 norske soldater. I løpet av de siste 20 år har Norge bidratt i fire forskjellige operasjoner i Afghanistan. Totalt har ti norske personer falt i tjeneste for Norge.
Det norske spesialstyrkebidraget og det norske sanitetsbidraget i Kabul blir blant de siste som trekkes ut. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener det viser viktigheten av oppdragene Forsvaret gjør.
– Vi skal være stolte over det Norge har bidratt med i Afghanistan. Våre soldater stiller med høyt etterspurt kompetanse som gjør en viktig forskjell på bakken, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
LÆRDOMMER
Forsvarssjef Kristoffersen trekker frem to ting som de viktigste militære lærdommene fra 20 år i Afghanistan. Det ene er det opplæringsbidraget Forsvaret har hatt med de afghanske sikkerhetsstyrkene.
– Vi må tenke på oppbygningen av lokale styrker i alle konflikter vi er involvert i framover, sier han til forsvaret.no.
For det norske forsvaret og NATO trekker han frem samarbeidet som en viktig faktor, evnen til å jobbe så tett sammen over lang tid, og samholdet som er blitt vist.
– Fremtiden til Afghanistan er nå i hendene til det afghanske folket, sier forsvarssjefen. Han håper Taliban tar det politiske ansvaret for å skape en best mulig fremtid for Afghanistan, med støtte fra det internasjonale samfunnet.
TERRORANGREPET
Det var terrorangrepet på USA 11. september 2001 som førte til at NATO gikk aktivt inn og støttet grupper som kjempet mot Taliban-styret i Afghanistan.
I et intervju med VG blir forsvarssjefen spurt om hva han tenker om at det er stor sannsynlighet for at Taliban tar makten tilbake når NATO trekkes ut.
– NATO gikk inn for å eliminere trusselen fra al-Qaida. Det var den overordnede målsettingen, og det lyktes man med. Så utviklet det seg til en lang opprørskrig mot Taliban, men enhver konflikt ender med at man forhandler med motparten.
Dersom Taliban tar et reelt politisk ansvar, så mener Kristoffersen det vil være en god ting, selv om vi skulle få et annet Afghanistan enn det vi så for oss for ti år siden.
Men det er afghanerne som må velge sin løsning, sier Kristoffersen.
– Dersom Afghanistan igjen blir et tilfluktssted for internasjonal terrorisme, så vil det komme en respons. Det vet Taliban, sier han.Av Christian Bugge Hjorth|3. mai 2021|Kategorier: Nyheter
+ There are no comments
Add yours