Av Pål Steigan , 01/05/21
De spekulative nyhetsinnslagene om India og koronadødsfallene der er inhumane og skaper en skrekkstemning på sjuke menneskers bekostning som åpenbart har til hensikt å holde angsten ved like også i Vesten. Avisa New York Post hadde tittelen COVID surge ‘swallowing’ people in India ‘like a monster’. Og det er ikke noe bedre i Norge.
En leser skriver til oss:
Nå gir regjeringen store beløp i «bistand» til India, og tabloidavisene påstår det dør uhorvelig mange av covd-19. De fremstiller de høye dødstallene i India med at det er viruset som er årsak til de høye dødstall. Slår man opp VG, så er den virkelig blitt som «Verdens Ganges», spekket med misvisende publiseringer, og skremselspropaganda. Som elva Ganges i India renner den full av søppel gjennom mediene. Det er klart at det er en politisk agenda bak den ensrettede propaganda de og andre tabloidaviser kjører, uten at de forteller lesere at India sliter veldig i hetebølgen som er nå. Om politikerne som nå kaster ut våre skattepenger med begge hender i «bistand» ikke kjenner til forholdene i India nå, så bør de til å lese seg opp. Snakke med folk de kjenner, med kontakter derfra, så de får riktig informasjon.
India har en befolkning på rundt 1,4 milliarder. Svært mange der mangler tilgang på friskt vann. De lever i sterkt forurensede områder. Det bor en halv milliard langs elva Ganges. Fattige folk bruker elva som avfallsplass, de bader både seg selv og husdyrene sine i den, de vasker klær i den, og tekstilprodusenter har utslipp i elva. Dette vannet drikker folk. India Wants To Use Flesh Eating Turtles To Rid The Ganges Of Decomposing Bodies (HBO) – YouTube Fattige folk har ikke penger å kjøpe flaskevann, og mange har ikke tilgang til det heller. Mange bor på gata og sover over alt. Dette bruker vestlige medier, og tar bilder av mennesker som ligger slik og sover, og påstår at de ligger strødd av død som følge av covid-19. Det er falske bilder pressen bruker. At folk nå dør som fluer i India kommer av helt andre forhold enn covid-19, så slutt å la pressen skremme opp folk med denne løgnpropaganda.
Et stort problem – men behold proporsjonene
Det er klart at koronadødsfall i India er like tragiske som andre steder, og at indisk helsevesen, som er et av de aller dårligste i verden, har enorme problemer med å takle dette.
Men denne orgien i død og kremasjoner (som er det vanlige i India) hører ingen steder hjemme i seriøse medier. Seere og lesere får et inntrykk av at koronakrisa i India er forferdelig mye verre enn andre steder. Og det stemmer simpelthen ikke!
Hvis man forholder seg til Worldometer og husker på forbeholdet at man gjerne ikke skiller mellom om folk dør med eller av covid-19, så ser vi at India per 30. april 2021 hadde registrert 211.800 døde. Men for å kunne si om det er mange i forhold til andre land må man beregne det ut fra folketallet. Med en befolkning på 1,4 milliarder (1.400 millioner) betyr det at India har registrert 150 døde per million. Ifølge samme kilde har Norge registrert 756 døde, og som kjent ligger Norges tall svært lavt i internasjonal sammenheng. Det er 137 per million, altså ikke så veldig mye mindre enn India. Italia med 60 millioner innbyggere har registrert 120.000 døde (samme kilde, samme forbehold). Det er 2000 per million, eller relativt sett 13 ganger så mange som India.
7000 mennesker dør av sult hver dag i India
Til tross for Indias store økonomiske framgang de siste 20 åra har India fortsatt en tredel av alle underernærte barn i verden. Hovedårsaken til underernæring og sult er en pandemi som heter klasseundertrykking, i India forsterket av kastesystemet. Femti prosent av alle barn i India som dør før de er fem år. dør av underernæring. En tredel av alle som rammes av hungersnød i verden, bor i India. 836 millioner indere overlever på mindre enn 20 rupees om dagen. 7000 indere dør av sult hver dag. Og ja, de dør på gata, som det heter i reportasjene.
Normalen er altså at sultedøden tar dobbelt så mange liv som det den angivelig voldsomme koronabølgen tar. Men det skriver ikke VG om og det forteller ikke NRK om, for da snakker vi om den globale kapitalismepandemien, som fortsatt dreper uhorvelig mange flere enn det koronaviruset noen gang kommer til å gjøre.
Koronalockdown dreper mange flere enn viruset i India
2020 ble en katastrofe for India. Det var ventet at økonomien ville få en alvorlig smell, men de faktiske tallene er verre enn fryktet. Prognosene lå på et fall på 18,3 prosent. Lockdown førte til at 140 millioner mennesker mistet jobben. Bygg- og anleggsindustriens aktivitet ble halvert og industrivirksomheten gikk ned med 39,3 prosent.
Den verdensberømte indiske forfatteren, aktivisten og samfunnskritikeren Arundhati Roy sa i et intervju med Financial Times at Indias svar på pandemien har blitt en sosial katastrofe. 24. mars kunngjorde statsminister Modi den mest straffende og dårligst planlagte lockdown i verden. 1,38 milliarder mennesker fikk fire timer på seg til å adlyde tiltakene.
Den korte tidsfristen for lockdown førte til at millioner av arbeidere ble strandet i byer uten mat, penger eller transportmidler. Traumatiserte folk gikk til fots hundrevis av kilometer fra byene til landsbyene sine. Mange døde av sult og utmattelse underveis, andre ble drept i ulykker på sin desperate flukt hjemover.
Lockdown i India har ikke bare ført til tidenes verste arbeidsløshet, den har også ført til sult og at sjukdommer som malaria og tuberkulose krever mange flere ofre enn tidligere fordi pasientene ikke får behandling.
Blant de mange negative virkningene av dette er at det verste monsteret av dem alle, tuberkulosen, nå er på rask frammarsj. Lockdown har hindret pasienter i å komme til lege, stanset leveranser av medisiner og ødelagt leveransekjeder. Tuberkulosen dreper 1,5 millioner mennesker og nå vokser smitten. Dette skriver Apoorva Mandavilli i New York Times. Hun er helsejournalist for NYT og prisvinner i Medical Science Reporting.
I India der 27 prosent av tuberkuloseofrene finnes har koronastenginga ført til at diagnosearbeiet har falt med 75 prosent.
75 millioner indere drevet ut i fattigdom av lockdown
En analyse fra Pew Research viser at regjeringas lockdownpolitikk i India har drevet 75 millioner mennesker ut i fattigdom. Nesten 60 prosent av de fattigste i verden bor i India. I januar 2020 forvantet Verdensbanken en vekst i India på 5,6%, men på grunn av koronapolitikken er tallet nå revidert til -9,6%.
Lyspunktet: Bondeopprør og streiker over hele India
I flere måneder har indiske fagforeninger og bondeorganisasjoner gjennomført svære landsomfattende demonstrasjoner og blokader rettet mot regjeringa Modis politikk. 26. mars 2021 gjennomførte 40 fagforeninger en nasjonal stengning av India der jernbaner, motorveier, markeder og storsentre ble stengt. Kampen retter seg mot statsminister Modi «liberalisering» av landbruket. Denne politikken går bokstavelig talt på livet løs. Og over 250 millioner ennesker har streiket og aksjonert mot denne politikken. Det er den største streikbevegelsen i verdenshistorien.
Les i nettleser »
Tesfayes ekstremisme: Fort Danmark
Av John Graversgaard , 01/05/21
Det forlyder nu, at det er Rwanda langt inde i det centrale Afrika, der måske kan redde Socialdemokraternes projekt med ”nul asylansøgere” og modtagelejre uden for Europa. Et projekt som hidtil kun har mødt hovedrysten. En brutal løsning, som varsler et Fort Danmark. Søger man asyl i Danmark, skal man sættes på et fly til en såkaldt modtagelejr uden for EU. Det vil medføre et deportationsregime, som bliver en kæmpe industri i sig selv. De eneste, som ikke får noget ud af det, er de migranter og flygtninge, som her vil blive indespærret på ubestemt tid. Socialdemokratiets humanisme ligger i ruiner og partiet lægger sig på linje med Dansk Folkeparti i sin ekstremisme. Tesfayes modtagelejre fungerer også som spin, der fjerner opmærksomheden fra de inhumane forhold i de lejre, som allerede findes i Grækenland, Libyen og Tyrkiet.
Av John Graversgaard, medlem af Kritisk Revys redaktion.
”Retfærdig og realistisk. En udlændingepolitik, der samler Danmark”. Sådan hedder Socialdemokratiets valgoplæg fra 2018, hvor man forsøger at overhale de borgerlige højre om. Det er ikke et kønt syn. Vi ser et parti, som gør udlændingepolitikken til et afgørende spørgsmål i dansk politik. Ligesom Dansk Folkeparti, som med tilfredshed kan se sin politik vinde frem. Alle, der kommer til de danske grænser eller til en dansk politistation og ønsker ophold og indrejse, skal afvises. Asylbegæringer i forhold til FN-konventionen, som omhandler mennesker, der er udsat for forfølgelse, skal afvises. De skal sendes til et ”modtagecenter uden for Europa”, hvor der vil ske sagsbehandling. Et center, som Danmark opretter, men helst i samarbejde med andre EU-lande.
Efter forgæves henvendelser til en række lande er præsidenten i Rwanda åbenbart nu parat og ser en god forretning i projektet (Jyllands Posten, 2. april 2021). Der kan måske laves aftaler som med Tyrkiet, der får 23 milliarder euro om året for at lukke vejene mod Europa. Socialdemokraterne er tavse om de flygtningeproducerende krige, som vesten med Danmarks deltagelse og støtte har ført i Mellemøsten, Afghanistan og Libyen. I stedet fremmanes et trusselsbillede, som ville afrikanerne oversvømme Europa.
EU har i mange år været ret ligeglad med Afrika, bare Afrika ikke gjorde modstand, men fortsatte sin rolle som råstofleverandør og et marked, hvor man kan dumpe sine varer. Og afrikansk arbejdskraft kunne man godt bruge, bare ikke afrikanere. Man sendte udviklingshjælp, også selvom det ikke syntes at ændre stort på fattigdommen på kontinentet. Korruption og udplyndring trivedes i nykoloniale relationer, og der blev etableret et skrøbeligt kompromis mellem de herskende klasser i Afrika og Europa om at dele kagen. Men med væksten i flygtninge og migranter, som søger mod Europa, sker der en forandring. Afrika kommer i fokus. Skræmmende har det været at se ligegyldigheden og kynismen, hvor Middelhavet blev en massegrav for tusinder. Kun store drukneulykker som den ved Lampedusa satte lidt gang i EU-bureaukraterne.
Men i dag ser vi libyske og tyrkiske kystvagter tæske flygtninge med økonomisk støtte fra EU. EUs grænsemission Frontex samarbejder i dag tæt med lande langt ned i Afrika, ligesom grænsespærringen mellem Tyrkiet og Syrien har fået EU-midler.
Valgoplægget var fyldt med svulstige visioner om at give Afrika et ”historisk løft” og ”Marshall-hjælp”. Der tegnes et negativt katastrofebillede af Afrika. Migrationsforskere peger på, at afrikanerne først og fremmest migrerer til andre lande i Afrika og kun en lille brøkdel søger mod Europa. Hvis Afrika fik mulighed for at udvikle sig på sine egne betingelser uden imperialistisk indblanding og udplyndring og vælge en socialistisk udviklingsvej, ville det åbne for en alternativ udvikling.
Noter
Martin Lemberg-Pedersen, Regeringens asylforslag er ekstremistisk, Politiken, 23. februar 2021
Rwanda åbner for at huse Danmarks asylansøgere, JyllandsPosten, 2. april 2021
Regeringen i dialog med en god håndfuld lande om at flytte asylsagsbehandling uden for EU, Integrationsministeriet,
John Graversgaard
Aktiv i Enhedslisten, og beskæftiger sig med arbejdsmiljø, antiracisme, international solidaritet og boligpolitik. Er cand.psyk, forfatter og skribent, og tidligere tilsynsførende i Arbejdstilsynet gennem 29 år.
Denne artikkelen er tidligere publisert i det danske magasinet Solidaritet.
Les også: Ghanas president: – Vi vil ha vår ungdom her, i Afrika!
NRK og frontkjemperne = sant?
Av Lars Birkelund , 01/05/21
Jeg har overhodet ikke noe imot nyansering. Tvert imot, jeg har etterlyst det fra mediene daglig på Facebook, i avisartikler og på andre måter i over ti år. Men jeg har noe imot at noe nærmest skal «forstås i hjel» mens det ikke er plass til nyanser og forståelse over hodet i andre tilfeller. For det å nyansere eller prøve å forstå noe er ikke det samme som å forsvare det.
I Norge har nesten alt fra pedofile, til IS-krigere og andre terrorister blitt nyansert og forstått. Så kom april 2021 der NRK «forstår i hjel» frontkjemperne, dvs norske nazister under andre verdenskrig, med nærportretter der de får snakke så fritt og så lenge at man får medfølelse, ja, godhet for dem. For de drepte jo bare russere, var undertonen flere ganger. Dette på en måte som minner om da NRKs Verdibørsen 15. november 2018 foretok en helt ukritisk koseprat med Pål Salahadin Refsdal som uhindret fikk påstå at Al Qaeda-terrorister er «svært tilbakeholdne med å angripe sivile», til tross for at det dreier seg om den samme terrorgruppa som skal ha stått bak 911, da det ble drept ca 3000 sivile.
NRKs «hvitvasking» i Frontkjemperne skjer ellers på en annen måte som er typisk for den tida vi lever i. For i denne serien legitimeres nazistenes handlinger delvis med historieforfalskning om Russland. I andre episode presterer faktisk NRK å si at Russland var demokratisk før revolusjonen i november 1917! «Bolsjevikpartiet tar makten i Russland. Partiets leder, Vladimir Lenin, utnytter den sårbare situasjon og snart er demokratiet erstattet med et kommunistisk diktatur» – vel 28 minutter ut i andre episode. Her flere tilfeller på falsk/tendensiøs historieskrivning som fungerer som legitimering av nazistenes handlinger:
«Lenin henretter hensynsløst de fleste av sine motstandere og oppretter en ny gigantisk stat, Sovjetunionen». Bare i denne ene setninger er de tre ting å bemerke.
1. det var krig og da drepes det på begge sider, mens NRK later som om det kun var Lenin som drepte.
2. USA, UK, Frankrike m fl deltok dessuten i denne såkalte borgerkrigen mot bolsjevikene, der det opptil 7 millioner sovjetrussere døde. Det sa heller ikke NRK noe om.
3. Den «gigantiske» staten var stor, men langt mindre enn før revolusjonen, da bolsjevikene ga opp store områder for å få fred med Tyskland. Iflg norsk Wikipedia måtte Russland avstå «et territorium med til sammen 56 millioner innbyggere , eller 32 % av hele landets befolkning; en tredjepart av landets jernbanenett, 73 % av totalproduksjonen av jernmalm, 89 % av den samlede kullproduksjonen; og over 5000 fabrikker og industribedrifter (…….) Avtalen bekreftet også uavhengighet til Finland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland og Ukraina».
«Stalin har også planer om å utvide det kommunistiske Sovjetunionen. Og til verdens store overraskelse inngår Hitler og Stalin en ikke-angreps avtale». For det første: hvis det å utvide virkelig var et mål for Stalin/bolsjevikene må man spørre hvorfor de venta i 22 år med å gjøre det og hvorfor Stalin som minister i den provisoriske regjeringen som kom til makten 7. november 1917 sto for en politikk som ga avkall på områdene nevnt ovenfor. Sammenlign med Hitler som ganske umiddelbart innførte verneplikt og stor opprustning som førte til annektering av Østerrike fem år seinere (1938), samt angrep på Tsjekkoslovakia, Polen med flere fra 1939.
I dag er det tvert imot blant historikere utbredt å mene at Sovjets tiltak overfor land som Finnland og Estland først og fremst var defensive, altså forsvar mot det forventede angrepet fra Tyskland. Og angrepet kom. Det fikk i alle fall Sovjetunionen rett i sjøl om de nevnte «forsvarstiltakene» absolutt kan diskuteres. Den nevnte ikke-angreps avtalen var i alle fall et defensivt grep som hadde til hensikt å vinne tid, slik at Sovjetunionen rakk å ruste opp mest mulig før angrepet kom.
For det andre var det slik at Stalin/Sovjet i en årrekke prøvde å få med seg Frankrike og Storbritania MOT Hitler. Sovjet bedrev uavhengig av dette sabotasje mot Hitlers og Mussolinis våpentransporter til nok en fascist, Spanias Franco, fra 1936. Dette er beskrevet i Lars Borgersruds «Nødvendig Innsats» (Universitetsforlaget 1997). Også det ser NRK bort fra. Så seint som 15. august 1939 tilbød Sovjet å stille med over en million soldater mot Hitler. Men Vestmaktene Storbritannia og Frankrike, som nær 11 måneder tidligere hadde inngått den katastrofale Münchenavtalen med Hitler, sa nei nok en gang. Dette forsterket Sovjets mistanke om en hemmelig avtale mellom Frankrike, Storbritania og Tyskland. Og det var først etter dette, etter flere år med forsøk på å få Frankrike og Storbritania med seg, at Sovjet gikk inn for den avtalen som NRK klandrer Sovjet for. Se The Telegraph.
«Dokumenter som ble holdt hemmelig i nesten 70 år viser at Sovjetunionen foreslo å sende en stor militær styrke i et forsøk på å lokke Storbritania og Frankrike med på en anti-nazistisk allianse. En slik avtale kunne ha forandret historien om det 20. århundret, forhindret Hitlers avtale med Stalin som ga Hitler ryggen fri til å gå til krig mot Tysklands andre naboer (……) Men Storbritania og Frankrike (……) lot være å svare på Sovjets tilbud av 15, august 1939. I steden henvendte Stalin seg til Tyskland og signerte den notoriske ikke-angreps avtalen en uke seinere, Molotov–Ribbentrop-pakten».
En av NRKs frontkjempere fremhever kommunisters drap på jøder og ukrainere i byen Lemberg. Men tilsvarende handlinger utført av ukrainske nazister som Stepan Bandera og OUN (Organization of Ukrainian Nationalists) nevnes ikke med et ord i NRKs serie på tilsammen nesten timer.
«Det at Stalin ikke underla seg flere land gikk nok mer på kapasitet enn intensjon». Denne påstanden blir stående som en udiskutabel sannhet, men strider mot elementære fakta som at Sovjet frivillig ga bort store deler av sitt territorium i 1917 og at Sovjet trakk seg frivillig ut av Finnmark og det meste av Finnland etter krigen, samt ut av enorme områder de frigjorde fra japansk okkupasjon.
Det finnes ikke noe fasitsvar på disse historiske spørsmålene, som fortsatt diskuteres blant verdens historikere. Men man merker seg at NRK har valgt en streng tolkning, en kaldkrigs-tolkning. Det sies at det foregår en prosess med omskrivning av historien i NATO-landene. Altså kan det se ut som om NRK har meldt seg til tjeneste. Ja, serien fungerer godt som del av den pågående propagandakrigen mot Russland. Jeg er i alle fall sikker på at den ikke ville ha blitt så Sovjet/Russland-fiendtlig hvis den hadde blitt laget for 20 år siden, eller på 90-tallet, før den nye kalde krigen.
Ja, alt og alle skal «forstås» i hjel i Norge, bortsett fra de som USA/NATO/Norge velger å ha som fiender. Og som i George Orwells 1984 varierer fiendene over tid, mens det finnes en konstant: Russland. Ergo kommer ikke NRK til å lage en TV-serie som nyanserer/prøver å forstå Stalin eller Putin (uten sammenligning forøvrig). Heller ikke «midlertidige» fiender som Syrias president Bashar al-Assad og hans støttespillere. De skal kun males i en farve: svart.
Les i nettleser »
Overskudd fra vindkraftverk havner i skatteparadis
Av Øyvind Andresen , 01/05/21
Den ferske rapporten «Vindkraftens skyggesider» viser at sju av de ti største eierselskapene av vindkraftverk kan knyttes til noen av de verste skatteparadisene i verden. Dette gjelder totalt 42% av norsk vindkraftproduksjon. Dette er norsk politikk anno 2021: Utenlandske investorer kan rasere norsk natur og lokalsamfunn under påskudd av å være «klimavennlige» – og så føre profitten skattefritt ut av landet og gjemme den bort i skatteparadiser og ugjennomtrengelige selskapsstrukturer. Og hvem skal etter hvert rydde opp etter nedlagte vindkraftverk hvis bransjen preges av kortsiktig spekulasjon?
Av Øyvind Andresen.
Det er Tax Justice Network – Norge som har kartlagt eierforholdene i norske vindkraftverk i drift i rapporten «Vindkraftens skyggesider – Tiltak mot overskuddsflytting og skjult eierskap».
Peter Ringstad, politisk rådgiver i Tax Justice Network – Norge sier:
«For noen vindkraftselskap var de bakenforliggende eierne umulig å slå fast fordi sporene stoppet i skatteparadis. Det ville styrket tilliten til sektoren dersom myndighetene stilte langt strengere krav til eieråpenhet ved tildeling av konsesjoner og eierskifter. Rapporten avdekker at det er høy risiko for overskuddsflytting i norsk vindkraft og at skattereglene har mange hull som gjør overføring av store inntekter til utlandet mulig.»
Rapporten viser til NVE som oppgir at 32,9 % av eierskapet i norsk vindkraft er offentlig eid, hvorav det meste er statlig (21,5 %). 61,7 % er utenlandsk eid, mens 5,1 % er norsk privat eid. Til sammenlikning er 88,7 % av eierskapet i vannkraft offentlig eid, kun 6 % utenlandsk eid og 5 % norsk privat.
Bare to av de ti største eierne er norske – Statkraft og Trønderenergi. Videre kan bare to av de åtte utenlandske eierne på listen regnes som energi-selskaper – Stadtwerke München GmbH (tysk kommunalt selskap, eid av byen München sør i Tyskland), og BKW Energi AG (et kraftselskap hvor Kanton Bern i Sveits er majoritetsaksjonær). De resterende seks må regnes å være aktører innen internasjonal finans- og kapitalforvaltning. I to case-studier i rapporten har Tax Justice sett nærmere på caymanfondet Global Renewable Power II (Europe) Investco LP (etablert av det amerikanske BlackRock – verdens største kapitalforvalter), og Hyfe Holding GmbH, et tysk holdingsselskap knyttet til det tyske kapitalforvaltningsselskapet Luxcara. Men Hyfe Holding GMbH er tilnærmet «et tomt skall» med minimal egenkapital. Og de egentlige investorene finnes gjemt i skattepardiset Luxembourg.
Hyfe Holding GMbH er største kjente eiere av Bjerkheim Vind AS og Norsk Vind Egersund, mens BlackRock eier Tellenes Vindpark AS . Alle disse ligger i Rogaland.
Gunstige skatteregler for vindkraftverk
Vindkraftverkene er i utgangspunktet er svært lavt skattet, ikke minst hvis vi sammenlikner med vannkraftverk. Vindkraftverkene betaler for eksempel ikke grunnrenteskatt, har lav eiendomskatt og gunstige avskrivingsregler. Når et selskap kjøper inn driftsmidler, kan kostnadene for innkjøpet fordeles over flere år. Norge vedtok i 2015 å reduserer avskrivingsperioden særskilt for vindkraftverk, noe som en svært gunstig ordning.
Bygging av vindkraftverk har også til nå vært subsidiert av «de grønne serfitikatene» som er betalt av norske strømkunder. De utenlandske eierne av vindkraftverkene blåser dessuten opp rentebetalinger, en kjent metode for aggresiv skatteplanlegging.
Energiloven pålegger vindkraftverkene å tilbakeføre nedlagte vindkraftverk til naturen til «dens opprinnelige tilstand». Om dette er praktisk mulig, er et spørsmål. Et annen spørsmål blir: Hvor er de kortsiktige investorene den dagen rustne vindturbiner skal rigges ned?
Norsk Vind Egersund AS betaler ikke skatt
Nå begynner vindkraftverkene å gå i overskudd. Rapporten nevner eksempelet Norsk Vind Egersund AS som hadde en omsetning i 2019 som var på 137 mill. kr. Her er altså det tyske Hyfe Holding som er største eier, finansiert fra fond i Luxemborg. 2019 var det første året med overskudd, med et driftsoverskudd på 53 mill. kr. Dette gav en ekstraordinær høy driftsmargin på 38,8 %, langt over det som er vanlig i norsk industri. Til nå er det ikke betalt skatt på tross av overskudd i 2019. Ikke fem øre legges igjen i det samfunnet der natur blir ødelagt!
«Dette har skjedd fordi vi som nasjon har lagt til rette for det. At vi lét utanlandske kapitalkrefter komme inn og ta gevinsten med ut – det var ein tabbe, seier ordførar i Eigersund, Odd Stangeland til TV2.»
Sør – Norges største vindkraftverk Tonstad vindpark AS er eid 80% av sveitsiske Susi Partners og 20% av franske Engie med uklare eierstruktuerer og med base i skattparadiset Luxembourg. I neste artikkel skal vi se nærmere på dette.
Denne artikkelen ble først publisert i Argument Agder.
Les også: Vindbaronene vil fortsatt kle naturen fra Lister til Bykle med vindturbiner
En tur på taket for The Green Berets
Av Geir Sundet , 01/05/21
Rapport fra en utagerende ungdomstid Del 3
Med fingrene fulle av lim dreiv vi å glatta ut hver vår protestplakat på Filmteaterets utstillingsmonter da politibilen kom. Ikke aspirantkorpset denne gang, men proffene med hvinene dekk og skarpe kommandorop. Klokka hadde passert midnatt, og Trondheims gater var nattstille. Det var 20. august 1971 og filmen om the Green Berets med John Wayne var klar for premiere til kvelden. En film som hylla amerikansk militær krigføring i Vietnam.
Av Geir Sundet.
Det går flere historier om John Wayne. Han skulle angivelig fått en tarmskylling som gjorde ham 28 kilo lettere. Liket hans skulle inneholde mellom 40 og 80 kilo guffe i tykktarmen. Det er sånne historier man ikke bør sjekke sannhetsgehalten i, men fellesnevneren er uansett klar; fyren var full av dritt.
Vi kjente John Wayne fra b-cowboyfilmene som gikk hver mandag på småbykinoen i oppveksten, og kjente ikke disse historiene. Heller ikke at han hadde vært leder for en høyreorientert skuespillerorganisasjon og involvert i svartelisting av kolleger i Hollywood i McCarthy perioden(1).
Men i filmen om the Green Berets som Wayne sjøl regiserte var han helten. En helt og en film som begge var perfekte symbolske mål for en voksende motstandsbevegelse mot USAs Vietnamkrig.
Drittsekker opphengt i privat eiendomsrett
Kollektivet vårt blei tilholdssted for mange som ikke hadde egne steder å gå, også langveisfarende på gjennomreise. Mitt rom var størst, og blei oppholdsrom. Vi spilte musikk, hadde store jam sessions, fester og folk uka rundt. En fantastisk frihet fra de mange forbuda i en trang hjemby. Vi leste bøker. Anarkistisk lesebok var populær. Steppeulven av Hermann Hesse, Blikktrommen til Günter Grass, og Bulgakovs Mesteren og Margarita var alle del av pensum. Et hefte mot Vietnamkrigen fra Solkom* og et mot EEC fra AKMED** var obligatoriske og hang i tau på veggen.
Innimellom gikk vi i Studentersamfunnet og fulgte de politiske showene fra bakerste benk med skjeive blikk. Høydepunktet var når Sæmund Fiskvik eller Trond Andresen fra Rød front knuste unge høyregutta verbalt, hver gang.
Etter hvert blei det stadig flere dager hvor jeg kom trøtt hjem fra jobb og fant rommet mitt fullt av folk, ofte rusa folk. Jeg begynte å vandre rundt i byen nattestid for å få ro. En kveld jeg skulle legge meg sov det en fyr i senga mi. En jeg ikke kjente. Da jeg ba han flytte seg, fikk jeg ei lekse om drittsekker som meg, som var opphengt i den private eiendomsretten.
Visjoner og prat
Strøket vårt skulle rives. Det skulle bygges nytt universitet, det skulle bygges parkeringsplass, det skulle bygges motorvei. Husene blei fraflytta. Vintertomme med avslått strøm frøys både vannrøyr og radiatorer, golv blei skada, hus revet. Selv om vi dreiv med endel rølp, hadde vi store diskusjoner og visjoner, vi drømte om hvordan ting burde vært, hva folk burde gjort, hvordan anarkisme burde fungere. Husene burde okkuperes. Folk burde flytte inn i de tomme husene, de burde settes i strand. Det burde bli opprør. Vi hadde diskusjoner og lange nattlige samtaler.
En dag røyken letta litt og vi kikka ut vinduet så vi at noen hadde begynt å gjøre de tinga vi hadde snakka om, snakka og snakka, drømt og tenkt … Velforeninga Uredd var organisert. Tomme hus blei bebodd. Folk flytta inn og betalte husleie, ikke til boligbyggelaget, men på sperra konto. (2)
Drivkrafta i den forandringa vi så utenfor vinduet var det Erling i første etasje og kameratene hans i Suf(ml) som representerte. De handla der vi drømte.
I den dialektikken jeg forsøkte å forstå noen år seinere het det at indre vilkår er avgjørende for utviklinga.(3) Når forandringa banker på døra, slipper den bare inn hvis du har behov for forandring, evne til forandring, ønske om forandring.
Mitt behov for forandring økte på to felt utover våren 71. Jeg begynte å miste nattesøvn og den mentale stabiliteten. De politiske ideene og standpunktene smuldra opp.
Foreldre uten ungdomstid
Det kan være mange grunner til at deler av opprørene på sekstitallet gikk inn i slike selvdestruktive spor som stoffmisbruk. Det personlige ansvaret må den enkelte ta, men et av momentene tror jeg min far kom med da vi mange år seinere var på vei fra Polen mot Munchen. I mørke, i lastebilhytta, på autobahn 9, etter verkstedbesøk i Hof der en av mekanikerne insisterte på å fortelle om hvor godt han hadde likt seg i Norge under krigen og far nekta å snakke med han eller lytte, oppsummerte han det hele med denne ene setninga: «De stjal ungdomstida vår».
Vi hadde foreldre uten egen ungdomstid. Andre verdenskrig starta da mor var 18, far 20. Kjærester som traff hverandre på Bedehuset. Enda ikke gift. Far satt hele siste krigsåret i tvangsarbeidsleir etter motstandsarbeid. Mor venta.
Vi fikk lite rådgiving og mange forbud i vår ungdomstid. For en med stor rettferdighetsans, utferdstrang, nysgjerrighet og et mot som kanskje skyldtes en hjerne som ikke var fullt utvikla for å forstå risiko, måtte disse forbudene brytes. Våre opprør på sekstitallet førte ikke til konsentrasjonsleirene, men hvilke av de stengte dørene som inneholdt virkelige farer måtte man finne ut på egenhånd.
Panikkangst
Svært forenkla betydde det at mens en modig, opprørsk fyr i aprildagene i 1940 ville reise via Sverige til Nord-Norge for å kjempe mot en invasjon, slik min onkel prøvde, eller, hvis de antikommunistiske sympatiene var sterke nok, ende opp på østfronten, kunne de samme indre vilkåra i 1969 føre til reiser gjennom the doors of perseption*** eller vandring rundt i nattstille gater på jakt etter Det Magiske Teater – kun for forrykte****. Individuelle reiser i utkanten av det forsvarlige.
Mens panikkangsten i 1941 blei utløst av bomber og granater, kunne den i 1970 bli utløst av kjemiske stoffer som lysergsyredietylamid som fikk hjernen til å tro at virkeligheten gikk i oppløsning. At molekylene i Elgseterbroa ikke lenger hang sammen, at man plutselig vandret på usammenhengende deler av brolegemet 15 meter over Nidelva, eller at betongen inne i Studentersamfunnet var en klebrig, klissete masse som ville sluke deg. «Stirrer du lenge nok ned i avgrunnen begynner den å stirre tilbake», sa Nietzche.
-o0o-
Kunstneren Kjartan Slettemark
En kveld jeg kom hjem fra jobb satt kunstneren Kjartan Slettemark på rommet mitt. Slettemark blei noen år tidligere berømt og berykta for bilde med det lange navnet «Rapport fra Vietnam. Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør». Utstilt i en monter utenfor Stortinget blei kunstverket ødelagt av en fyr med øks, og deretter utsatt for heftig debatt. (4) Tredjemann i kollektivet, pusheren, var en populær og omgjengelig fyr som lett blei kjent med folk. En flink snakker som antagelig kunne blitt kommunikasjonsrådgiver eller politiker for de fleste parti i dag. De to hadde truffet hverandre på protestmøte mot filmen Green Berets, hvor min venn hadde påtatt seg (og meg) å klistre plakater. Naturligvis i det mest sentrale og farligste område, utenfor Filmteateret der filmen skulle vises. Rock n roll baby. Right on!
Slettemark var nå ute med en ny serie bilder av president Nixon med en kaffikopp, i mange varianter. Kunstneren ønsket vi skulle klistre opp et utenfor kinoen. Et hvor koppen var fylt med blod.
En tur på taket
Filmteateret hadde i hele sin lengde et overbygd inngangsparti med buer. Vi sto inn under dem og klistra da politibilen skrensa opp framfor kinoen. Den kom i stor fart fra nord, hvor vi ikke hadde utsyn. Dørene blei revet opp. Flere politifolk hoppa ut. Jeg slapp plakatene og løp mot sør, mot Elgseterbroa. Tok til høyre ved enden av bygget, løp inn i første og beste portrom og klatra opp på taket av et mindre tilbygg. Der satt jeg så urørlig jeg kunne med hivende pust. De første minuttene hørte jeg politifolkenes skritt og lave kommentarer. Så blei det stille.
Natt til 20. august 1971, aleine i mørke på et fremmed tak, var jeg fremme ved et av livets viktigste veivalg. Tenkeren fløy gjennom fortid og framtid, vurderte og la planer. Anarkisme og ubegrensa frihet hadde forlist denne våren og sommeren. Det framsto som en vakker drøm uten forankring i virkeligheten. Et liv i utkanten av et stoffmiljø som hardna til økte det mentale behovet for endring. Jeg trengte en restart.
Etter en drøy time rusla jeg hjem.
Pusjeren kom hjem neste morgen, i godt humør. Politivaktsjefen hadde godtatt at plakatklistinga mot filmen var en politisk ytring som kunne aksepteres, selv om den var forbudt. Plakaten med Nixons blodig kopp og munn derimot, var å betrakte som en personlig fornærmelse mot presidenten i verdens mektigste land og frihetens forpost. Det var helt uakseptabelt, så dermed blei det varetekt til morgenen.
Om kvelden deltok vi på demonstrasjonen under premieren sammen med en gjeng på rundt femti folk. Når Wayne begynte å skyte begynte vi å bue. Enkelt og greit. Lyset blei slått på, filmen stoppa, og vi forlot salen.
For første gang hadde jeg deltatt i en målrettet, fornuftig og godt organisert aksjon. Livet var i ferd med å skifte retning.
Forrige artikkel i denne serien heter En tur i fengsel
Kilder & kommentarer
*SolKom Solidaritetskomiteen for Vietnam
**AKMED Arbeiderkomiteen mot EEC og Dyrtid.
***The doors of perseption er en bok av Aldous Huxley.
**** Det Magiske Teater. Fra Steppeulven av Hermann Hesse
(1) John Waynes politiske fortid som leder for Motion Picture Alliance for the Preservation of American Ideals
Film: Trumbo (2015). Om McCarthys svartelisting av filmfolk i Hollywood, og John Waynes rolle. Trumbo til Wayne: «Hvis du skal snakke om 2. verdenskrig som om du vant den personlig, så bør folk få rede på hvor du deltok. Du var på en filminnspilling, hadde på deg sminke og skjøt med lauskrutt.»
(3) Dialektikk.
Mao Tsetung Om Motsigelsen s.3: «når vi skal finne ut hvordan en ting utvikler seg, må vi ta utgangspunkt i det indre innholdet i tingen, og i forholdet mellom den og andre ting.»
(4) Kort dokumentar om Kjartan Slettemarks verk «Av rapport fra Vietnam: Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør», som ble stilt ut i en monter foran Stortinget i 1965.https://www.youtube.com/embed/D3LjBpwomCQ?feature=oembed
Les i nettleser »
Vaksinasjonshastverket
Av skribent , 01/05/21
Det vaksineres som om det ikke kommer en morgendag – og for noen vaksinerte kan dette til og med være tilfelle. Bokutdrag fra Corona Unmasked, som publiseres (på engelsk) de neste par ukene.
Gode ting tar tid. Gjelder det også for vaksineutvikling? Så langt syntes det å være enighet om at svaret på dette spørsmålet er et kategorisk, absolutt «ja!» Og med rette. Fordi vaksinasjoner kan redde liv, samtidig som ingen vaksinasjon er perfekt og bivirkninger aldri kan utelukkes fullstendig.
Sucharit Bhakdi er spesialist i mikrobiologi og infeksjonsepidemiologi. Han ledet Institutt for medisinsk mikrobiologi og hygiene ved Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz i 22 år og jobbet med pasientbehandling, forskning og undervisning. Han har publisert over 300 artikler innen immunologi, bakteriologi, virologi og hjerte- og karsykdommer. Han har mottatt en rekke priser.
Karina Reiss forsker og underviser ved Quincke-forskningssenteret ved Universitetet i Kiel. Hun har jobbet innen biokjemi, infeksjoner, cellebiologi og medisin i over 15 år. Hennes faglige kvalifikasjoner er bevist av mer enn 60 publikasjoner i internasjonale fagtidsskrifter, som hun har mottatt mange priser og utmerkelser for.
Av Sucharit Bhakdi og Karina Reiss
Tar gode ting tid?
For utvikling av vaksiner gjaldt hittil et kategorisk, absolutt «ja!». Og med rette. Fordi vaksiner kan redde liv. Men ingen vaksine kan være perfekt. Bivirkninger kan aldri utelukkes helt. Vaksiner må oppfylle to viktige forutsetninger:
- Vaksinen må beskytte mot en alvorlig/livstruende sykdom eller til og med død;
- Alvorlighetsgraden og hyppigheten av bivirkninger må være innen tålelige og forsvarlige rammer.
Samlet sett må fordelene for din egen helse og for samfunnet være mye høyere enn risikoen. Det høres logisk ut, ikke sant? Og det stemmer også! Hvem ville bli vaksinert mot hoste – rennende nese – heshet hvis den hadde en uberegnelig risiko for alvorlige bivirkninger?
Ikke alle vaksiner trenger å være nyttige for enhver person. Den som bor her i landet trenger ikke en vaksinasjon mot gulfeber, som ikke forekommer her.
Vi vet nå at Covid-19 truer en klart definert risikogruppe: mennesker over 70 år med tidligere sykdommer som har relativt høy risiko for å bli alvorlig syke og dø (1).
Vaksinasjon kan være fornuftig for disse menneskene. Effektiviteten og de mulige farene må undersøkes spesielt nøye. Imidlertid har studiene som er utført ekskludert nøyaktig denne gruppen eldre mennesker med alvorlige eksisterende lidelser.
Unntak: det super-dødlige koronaviruset?
I midten av oktober 2020 sa RKI-president Lothar Wieler på TV-stasjonen Phoenix: ”Vi går alle ut fra at vaksiner vil bli godkjent neste år. Vi vet ikke nøyaktig hvordan de fungerer, hvor godt de virker, hva de gjør, men jeg er veldig optimistisk for at det vil finnes vaksiner.” Han hadde rett i alt. De genbaserte vaksinene er her og blir delt ut i massevis – men vi vet ikke om de fungerer, hvor godt de fungerer, eller hva de gjør. Selvfølgelig er det nå mye data tilgjengelig, men dessverre er det ikke meningsfylte data. Derfor var det ingen klassisk godkjenning i EU, men bare en «betinget godkjenning» (2). I løpet av de neste to årene vil det bli undersøkt om nytten eller risikoen er større.
Alle som er vaksinert nå er en del av dette enorme eksperimentet. Imidlertid uten ansvar fra produsentene av vaksineproduktet.
Fordi i tilfelle nød-vaksinasjoner kan produsentene ikke garantere noe – hvis noe skjer, til og med døden, har de ikke noe ansvar.
Spesielt for helt nye, genbaserte vaksiner som mRNA-vaksiner mot korona, bør undersøkelse av mulige risikoer være spesielt påkrevd, fordi i henhold til dagens vitenskapelige kunnskap vil en rekke alvorlige bivirkninger kunne tenkes (3).
Desto mer forbløffende er det at meningsfylte studier om effekten og sikkerheten til disse nye vaksinene, som europeiske regjeringer har forhåndsbestilt i store mengder for befolkningen, ikke engang eksisterer. Det er heller ikke mulig å lage dem på kort tid. I warp-speed hastighet for den svært lukrative unntaks-godkjenningen var tre farmasøytiske selskaper i teten: AstraZeneca (vektorvaksine basert på et adenovirus), Biontech/Pfizer (mRNA) og Moderna (mRNA).
Den 21. desember 2020 godkjente EU-kommisjonen Biontech/Pfizer-vaksinen, kort tid etterpå, 6. januar, ble Moderna-vaksinen godkjent, og AstraZeneca mottok EU-godkjenning 29. januar. Selv om det før tok minst syv til ti år å teste en ny vaksine nøye, har prosessen nå blitt kuttet ned til måneder. Kan pålitelige data ligge på bordet i løpet av denne tiden, slik at befolkningen kan veie opp risiko og fordeler? Mens alt ble vinket gjennom i Europa, sa den indiske helsemyndigheten “nei” til Biontech/Pfizer-vaksinen, fordi sikkerheten til befolkningen ikke var garantert (4).
Tilbyr nåværende vaksiner beskyttelse mot en alvorlig SARS-CoV-2-infeksjon?
Faktum er at en beskyttende effekt mot en alvorlig og muligens livstruende Covid-19 sykdom ikke kunne påvises i ape-forsøk med noen av vaksinene (5, 6, 7). Alle sto overfor et stort problem: Infiserte aper ble aldri alvorlig syke med eller uten vaksinasjon (8). Dermed kunne det ikke kontrolleres om vaksinasjonen beskyttet mot den alvorlige sykdommen.
Hva sier eksperimentene som er utført på mennesker?
Mainstream-medier spredte muntert pressemeldinger fra selskapene uten å stille kritiske spørsmål til dem i det hele tatt. Så vi får vite at ifølge studiene er de beskyttende effektene av vaksinene rett og slett fantastiske, hos Biontech/Pfizer til og med 95 prosent!
Men hvordan kommer disse tallene til, når vi vet at friske mennesker svært sjelden blir livstruende syk fra covid-19?
Faktisk forekom bare 170 covid-19 «tilfeller» (rundt 0,4 prosent) hos de over 40.000 forsøkspersonene i Biontech/Pfizer-studien (9). Åtte av disse for vaksinerte (en gang alvorlig), 162 for uvaksinerte (ni ganger alvorlig) – fører dette til antagelsen at det er 95 prosent beskyttelse!?
Med et så lite antall tilfeller kan datasituasjonen ikke beskrives som pålitelig fra et vitenskapelig synspunkt. Hvordan ble et “covid-19 tilfelle” definert i sammenheng med denne studien? Hvis symptomer oppstod, som hoste, rennende nese, heshet og en positiv RT-PCR-test, ble personen klassifisert som et covid-19-tilfelle. Imidlertid, som nesten alle vet nå, er denne testens betydning ikke eksisterende. Som forklart i detalj i denne boka, er testen ikke egnet for å påvise den tydelige tilstedeværelsen av en SARS-CoV-2-infeksjon. Så vi har en vaksinasjon her som kan forhindre hoste, rennende nese, heshet hos 0,7 prosent av de som er vaksinert – uansett av hvilken årsak. Hundrevis av mennesker vaksinert i Biontech/Pfizer-studien måtte akseptere alvorlige bivirkninger, hvor noen førte til sykehusopphold.
Dette er ikke forskjellig fra de andre vaksineprodusentene. Følgelig klager Peter Doshi, spesialist i medisinsikkerhet og medredaktør av den anerkjente British Medical Journal (BMJ): «Ingen av de pågående studiene er utformet for å bestemme en reduksjon i alvorlige tilfeller når det gjelder sykehusinnleggelse, inntak til intensivbehandling eller dødsfall»(10).
Er dette den forhåpete 95 prosent effektiviteten?
Hvor stor er fordelen med vaksinasjon, spesielt for risikogruppen? Ingen vet det. Derfor fortsetter menneske-eksperimentet, og alle som entusiastisk lar seg vaksinere, deltar nå i det.
Hindrer vaksinen infeksjonen og dermed spredningen av viruset?
Et ofte nevnt mål for vaksinering er ikke bare å forhindre covid-19 sykdommer, men også å forhindre at viruset spres. Selv i barnehager og skoler lærer barna nå at de uforvarende kunne «drepe» besteforeldrene sine fordi de sprer viruset uten å være syke selv. For å forhindre dette, bør alle vaksineres, inkludert barn. Så det oppstår to spørsmål:
- Er vaksinasjon av befolkningen fornuftig? Og:
- kan en vaksinasjon forhindre en infeksjon i det hele tatt? La oss først ta for oss det første spørsmålet, om det er fornuftig å ønske å forhindre spredning av virus, som ikke er veldig farlig for folk flest, for å angivelig beskytte en risikogruppe?
Det har vært kjent i flere tiår at koronavirus bæres rundt av mennesker uten symptomer. Tidligere ble disse menneskene kalt «sunne» og ble ignorert. I dag er de «asymptomatisk» smittet og anses å være ekstremt farlige.
Imidlertid vet vi nå at følgende også gjelder SARS-CoV-2: Mennesker uten symptomer kan ikke spre den alvorlige sykdommen Covid-19 til offentligheten (11, 12, 13).
Det faktum at vi utvikler symptomer er et tegn på at virusene har funnet en sjanse til å bli aktive og immunforsvaret vårt har gått inn i kampen. Hvis det ikke er hoste, rennende nese, heshet osv., betyr dette at kroppen vår holder virusene i sjakk fra starten. Det har aldri blitt vist at virusmengden som en person uten symptomer kan gi til omverdenen er tilstrekkelig til å sette mennesker i offentligheten i fare. Derfor er prosjektet med å vaksinere hele befolkningen en forpliktelse som fra et vitenskapelig synspunkt ikke har noe grunnlag. Det er rett og slett meningsløst.
Vi kommer til det andre spørsmålet: Kan vaksinene til og med forhindre spredning av Sars-CoV-2-virus? Robert Koch-instituttet (RKI) erklærer for øyeblikket at dette spørsmålet ennå ikke er avklart (14).
For å finne ut svaret på dette må man undersøke
- om personer som har blitt vaksinert fremdeles kan få en infeksjon,
- og i så tilfelle om den tilstedeværende virusmengden er tilstrekkelig til å smitte andre.
AstraZeneca havnet i overskriftene med nyheten om at vaksinerte mennesker er betydelig mindre smittsomme. Hvis vi ser nærmere etter, ser vi imidlertid at det ikke er noen data som gjør det mulig å trekke denne konklusjonen. I den studien ble det bare sett på del 1 av spørsmålet, nemlig: Hvor mange mennesker vil fortsatt få en infeksjon etter en vaksinasjon? Hvordan sjekket man det? De eneste kriteriene var positive RT-PCR-tester (15). Nå sier til og med Verdens helseorganisasjon (WHO) at PCR-testen alene ikke er nok til å snakke om en infeksjon (16). Så hva kan man gjøre videre med den ubegrunnede påstanden om at AstraZeneca-vaksinen vil massivt redusere spredningen av infeksjonen? Ingenting.
Vaksinasjonskonseptet bør i det hele tatt settes spørsmålstegn ved. De fleste antistoffene som produseres av vaksinasjonen sirkulerer i blodet. For å forklare enkelt hva som skjer, kan du forestille deg at du selv er slike antistoffer og at du sitter sammen med andre antistoffer i stuen – i et blodkar i lungene. Nå kommer viruset til huset og røsker i dørhåndtaket for å gå inn i gangen – lungecellen. Hvordan vil du forhindre dette fra stuen? Du vil svare: Det er ikke mulig.
Grunnleggende kan antistoffer bare være effektive for å forhindre at en inntrenger spres i blodet. Dette gjelder også vaksiner mot patogener som pneumokokker, som i likhet med koronavirus kommer inn i lungene via luften. Vaksinasjonen kan ikke forhindre infeksjon i lungene, men er ment å forhindre at bakteriene sprer seg i blodomløpet.
Hvis fordelene med vaksinasjoner er mer enn tvilsomme, hva med risikoen?
Vi leser i mainstream medier: mRNA-vaksiner er ikke nye. Det er riktig. Det er bare det at til nå har de aldri blitt brukt på mennesker for å avverge en virusinfeksjon. Alle erfaringer kommer fra dyreforsøk.
Følgelig var vaksinasjonene ledsaget av en mørk skygge fra starten. Når det gjelder alle de tre genbaserte vaksinene – nøye skjult for offentligheten – ble det lagt merke til bekymringsfulle øyeblikkelige bivirkninger: alvorlig hevelse og smerter på injeksjonsstedet, høy feber opp til kulderystelser, meget kraftige hodepine, smerter i lemmer og muskelsmerter i hele kroppen, diaré, kvalme, oppkast. Mange vaksinerte ble syke og ikke i stand til å jobbe. Bivirkningene var så ille at AstraZeneca måtte endre protokollen midt i studien. Fra da av fikk studiedeltakere høye doser av smertestillende og feberavlastende paracetamol for å gjøre vaksinasjonen rimelig tålelig (17). En slik endring i studieprotokollen er på ingen måte tillatt etter vitenskapelige standarder. Hvorfor ble det gjort et unntak her?
Men det fortsetter. AstraZeneca-studien ble avbrutt i juli og september 2020 fordi en ekstremt sjelden autoimmun sykdom i ryggmargen oppstod hos vaksinerte mennesker (18). «Transvers myelitt» er assosiert med symptomer på lammelse og forekommer med en frekvens på rundt tre tilfeller per million innbyggere. Det er derfor forbløffende at to tilfeller ble registrert i en gruppe med et overskuelig antall vaksinerte personer.
AstraZeneca forsikret oss noen dager senere om at den første testpersonen hadde begynnende multippel sklerose. Det er utrolig at ingen visste om det, tydeligvis. Den andre personene var en ren uheldig tilfeldighet. Og med det, fortsatte vaksinasjonene. Ikke bare AstraZeneca, men alle andre også. Biontech/Pfizer-vaksinen resulterte i akutt ansikts-lammelse hos fire deltakere og hos Moderna i to, uten at årsaken ble avklart (19).
Noe lignende skjedde med konkurrentene Moderna og Biontech/Pfizer. Med begge vaksinene opplevde frivillige lignende alvorlige generelle bivirkninger.
Et slikt utvalg av umiddelbare bivirkninger har aldri blitt observert ved noen annen vaksinasjon. Hvis du sammenligner antall rapporterte bivirkninger av forskjellige vaksinasjoner i Amerika de siste to årene, har covid-19-vaksinasjonen allerede oppnådd den absolutte topposisjonen, selv om den først ble godkjent i desember 2020 (20).
Med tanke på at det aldri har blitt vist noen reell fordel – beskyttelse mot alvorlig sykdom og død – for noen av vaksinene, er det uforståelig for oss at en masse-vaksinasjon skal fortsette uten å stanse.
Er mRNA-vaksinen farlig?
Det sies overalt at mRNA-vaksinen ikke er farlig. Årsaken er at:
- bare informasjonen for en liten del av viruset, det såkalte «piggproteinet», smugles inn i kroppen vår
- og ingenting annet blir simulert enn hva naturen ville gjort. Når cellene våre blir angrepet, frigjør virusene også genetisk materiale, slik at cellene våre blir ”virusfabrikker”.
Så i utgangspunktet burde ikke det hele ikke være noe problem? Men likevel! En luftveisinfeksjon finner sted i luftveiene. Hvis det i verste fall oppstår celledød, kan skaden repareres relativt enkelt gjennom vevfornyelse.
Men i vaksinen, blir virusinformasjonen imidlertid injisert i muskelen. Mange tror at de innpakkede virusgenene forblir på injeksjonsstedet – dvs. i musklene. Genene vil bli tatt opp av celler på stedet, og det er her de fleste av «virusfabrikkene» vil bli bygget. Bivirkninger som hevelse, rødhet og smerte på injeksjonsstedet ville derfor forventes, men de var relativt ufarlige og forsvant etter noen dager. Dette er en fatal feil!
Virusgenene fra produsentene Moderna og Biontech/Pfizer er pakket inn i «lipide nanopartikler» – dette er små innpakninger, ikke laget av papir, men av fettstoffer. De beskytter innholdet og gjør det lettere å absorbere for kroppens celler. Selve emballasjen betyr at risikoen for alvorlige allergiske reaksjoner er mange ganger høyere enn for konvensjonelle vaksiner (21).
Det er ikke for ingenting at det nå gis advarsler om at personer med allergi ikke skal vaksineres – livstruende reaksjoner (anafylaksi) kan utløses.
Faktisk, hos noen vaksine-frivillige, har slike farlige bivirkninger krevd akutt behandling. I tillegg kan nanopartikler ha mange andre skadelige effekter fordi de kan forringe funksjonen til blodcellene og koagulasjonssystemet (22).
Men det blir uendelig verre: Grunnleggende kunnskap innen medisin inkluderer det faktum at alle løselige stoffer som injiseres i en muskel, havner i blodomløpet og distribueres i kroppen på veldig kort tid. Det er nettopp av denne grunn at stoffer som skal virke umiddelbart injiseres i musklene.
Det er kjent at de injiserte genpakkene også kommer inn i blodet (23). Hvilke celletyper vil ta dem inn, hvordan vil de behandle dem og hvordan vil de produsere virusproteinet? Svaret er: Ingenting er kjent med sikkerhet. Vi er nå vitne til et kjempeomfattende forsøk på mennesker. Dette er helt uansvarlig, spesielt siden det var grunn til forsiktighet helt fra starten av. De mulige farene ved «emballasjen» var kjent.
Enda viktigere er at alarmerende antistoffavhengige forsterkningseffekter er observert hos dyr i forskning på SARS og andre koronavirus (24, 25). I flere tiår med mislykkete forsøk på å utvikle en vaksine mot SARS og MERS var disse forsterkende effektene blant de mange problemene (26). På denne bakgrunn, burde man ikke utføre dyreforsøk for tydelig å ekskludere disse effektene for SARS-CoV-2? Faktum er at vitenskapelige publikasjoner om emnet ikke eksisterer. Leger som ikke klarer å gjøre vaksinerte oppmerksomme på risikoen for at vaksinasjonen kan føre til verre sykdomsprogresjon, bryter altså informasjonsplikten (27).
Og enda alvorligere: Kan vaksinering med virusgener utløse andre, nye immunrelaterte forsterkningseffekter? Burde ikke veldig elementære ting vært vurdert og sjekket på forhånd?
Som en påminnelse (se også kapittelet «Immunitet»): Lymfocytter har et langtidsminne – de husker hvordan korona-avfall ser ut. Og korona-avfall ser ganske likt ut, uansett hvilket familiemedlem det kommer fra. Alle mennesker har fullført treningsrunder med koronavirus og har lymfocytter som gjenkjenner SARS-CoV-2-avfall. Noen vil svare at disse kryss-reaktive draps-lymfocyttene bare ble oppdaget i 40 til 70 prosent av de gamle blodprøvene og at de bare reagerte svakt på SARS-CoV-2 (28, 29). Imidlertid er det kjent at det alltid bare er en liten andel av alle lymfocytter som befinner seg i blodet. De andre tar for tiden en pause og hviler i lymfeorganene (inkludert lymfeknuter).
Spennende: I april 2020 rapporterte svenske forskere at de hadde oppdaget noe bemerkelsesverdig. Uavhengig av alvorlighetsgraden av SARS-CoV-2 sykdommen, hadde alle mennesker (100 prosent) kampvillige og urolige T-lymfocytter i blodet (30).
Dette resultatet er meget tydelig. Når immunsystemet først møter et virus, er lymfocytt-responsen treg. Raske, sterke reaksjoner avslører at soldater som har blitt advart allerede er tilgjengelig og kan mobiliseres når som helst. De svermer deretter ut av lymfeorganene for å bekjempe fienden. Deres hovedoppgave: å utslette virusfabrikkene, dvs drap på de av dine egne celler som produserer virusene.
Og nå tilbake til den nye virkeligheten, den store forsøket på mennesker. De innsprøytede genpakkene blir tatt opp lokalt i muskelceller, men en stor del av dem havner i de lokale lymfeknutene og blodstrømmen. Hele immunteamet sitter i lymfeknuter. Denne cellen vil da produsere virusproteinet og vise avfallet det skaper på overflaten. Denne cellen vil da vise virusproteinet på overflaten. Den korona-spesialiserte draps-lymfocytten ved siden av spretter opp – den har oppdaget en virusfabrikk og vil ødelegge den! Brødre-kampen begynner, immuncelle mot immuncelle! Hevelse i lymfeknuter kan være et tegn på denne reaksjonen. I tillegg smerter. Lymfocyttene stimulerer hverandre og strømmer deretter ut av lymfeknuter for å spore andre fiender.
Du finner disse i muskelcellene, som setter korona-avfallet foran døren og går i angrepsmodus. Rødhet, hevelse og smerte utvikler seg på injeksjonsstedet.
Men nå begynner marerittet. De minste stoffene, som sukker, kan sive ut av blodet inn i vevet, mens store molekyler som proteiner ikke kan det. For dem er karveggene tette, takket være foringen med et lag av celler – endotelcellene.
Hvordan ser disse genpakkene ut – store eller små? Det riktige svaret er: relativt veldig store. Så når de kommer inn i blodet, vil de forbli i det lukkede nettverket av vaskulære rør, som blodcellene. Bare en liten del av dem vil bli tatt opp av hvite blodlegemer. Antagelig vil imidlertid de fleste virusfabrikkene bygges i endotelcellene. Dette vil hovedsakelig skje der blodet strømmer sakte – i de små og minste karene – fordi genpakker kan tas opp av cellene spesielt effektivt der (31).
Cellene plasserer deretter avfallet foran døren – til blodkarlumen (til blodkar-åpningen). Draps-lymfocytter er på patrulje der. Denne gangen er kampen ensidig. Endotelcellene har ikke noe forsvar mot angrepet fra draps-cellene.
Man kan bare gjette hva som vil skje videre. Ødeleggelse av endotelceller og tilhørende skade på vaskulær foring fører vanligvis til blodproppdannelse. Dette ville skje i utallige kar på utallige steder i kroppen. Hvis det skjer i morkaken, kan det føre til alvorlig skade på barnet i livmoren. Hvis det skjer i andre organer, inkludert hjerte, hjerne og ryggmarg, er alle slags tenkelige konsekvenser mulige.
Er det bevis for at noe slikt skjer? Ja, vi snakker om sjeldne blodsykdommer, der det må undersøkes om en mulig forbindelse til vaksinasjon er tilstede (32). Rapporter fra pasienter der det er observert et kraftig fall i blodplater (trombocytter) er spesielt bemerkelsesverdige. Det passer med hypotesen som presenteres her, fordi blodplater aktiveres og konsumeres på stedene der blodpropp dannes.
Det ville være enkelt å sjekke om antagelsen er riktig. Laboratorieresultater gir umiddelbart informasjon om hvorvidt blodet har begynt å koagulere. Obduksjon kan avklare om det har dannet seg blodpropper i de små karene. Og i mellomtiden kan det vurderes å bruke antikoagulantia hos pasienter som et forebyggende tiltak. Bruk av kortisonpreparater for å dempe lymfocyttaktivitet kan også være verdt å vurdere.
Faktum er at vaksinasjonsrelaterte dødsfall skjer over hele verden. Offisielt sies det at selvfølgelig har vaksinasjonen ikke har noe å gjøre med dødsfallene.
Nesten alle av dem er eldre mennesker som allerede har mange sykdommer, som uansett ville ha dødd snart. Hvis det faktisk skulle være tilfelle, vil ingen tenkende og medfølende personer forstå hvorfor de da måtte vaksineres – med en knapt karakterisert vaksine.
Hva kan føre til døden bare timer og dager etter vaksinasjon hos en skrøpelig person? Flere muligheter er tenkelige:
- Stress fra selve vaksinasjonen Allergiske reaksjoner.
- Autoimmunt angrep. Lymfocytter er også beredte til kamp i alderdommen. For eldre mennesker med tidligere sykdommer kan angrepet på virusfabrikkene være den siste dråpen som får begeret til å flyte over.
- Det blir litt mer komplisert når en ekte infeksjon kommer inn i bildet. Flere sykehjem hadde tilsynelatende Covid-19-utbrudd akkurat i dagene etter at beboerne ble vaksinert. Det kan beskrives som påfallende at det til dette tidspunktet neppe hadde vært noen tilfeller i hele området, og at alle hygienetiltak var blitt overholdt. Selv etter den andre vaksinasjonen var det utbrudd (33,34), en klar og forventet indikasjon på at vaksinasjonen ikke beskytter mot infeksjon.
Det virker også som om nettopp de vaksinerte er de døende. Er dette kanskje den immunrelaterte sykdoms-forverringen vi må frykte? Nå er den ikke forårsaket av antistoffer, men av innførte killer-lymfocytter? Og kunne ikke dette skje med enhver vaksinerte person når som helst – i morgen, i overmorgen, neste uke, neste høst? Fordi lymfocytter har et minne som en elefant. Og de kjenner igjen noe ligner hos alle koronavirus: avfall. Det vil si at lymfocyttrelatert forverring av sykdomsforløpet sannsynligvis kan forekomme med en hvilken som helst infeksjon med et beslektet virus. Og det for hver “vellykket” vaksinerte person – enten ung eller gammel – og når som helst i nær eller fjern fremtid.
Avsluttende ord
De genbaserte vaksinene fikk raskt unntaks-godkjenning for å bekjempe et virus som ifølge WHO har en infeksjonsdødelighet på 0,23 på verdensbasis. Det er tydelige indikasjoner på at mennesker kan bli alvorlig syke og dø som følge av vaksinasjonene. Fordelen med vaksinasjonene har aldri blitt vist.
Hva bør gjøres? Følgende kompromiss virker fornuftig for oss.
Alle som er godt informerte og ønsker å bli vaksinert, kan gjøre det. Imidlertid må vaksinasjon aldri pålegges en person direkte eller indirekte. Avgjørelsen mot vaksinasjon må aldri føre til en ulempe i noen form.
I mellomtiden bør pålitelige data samles inn og vaksineringsrelaterte dødsfall bør undersøkes grundig.
Creative Commons/Rubikon. For kildehenvisninger, se originalartikkelen.
Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
Les i nettleser »
+ There are no comments
Add yours