• Andreas Bakke FossJournalist

25. jan. 2016 20:51Sist oppdatert 26. januar 2016

Ved hjelp av de hemmelige senderne, som opptrer som falske basestasjoner i mobilnettene, kan Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og norsk politi overvåke mobilaktivitet i et område.

Norske myndigheter holder hemmelig når og i hvilke områder de setter opp mobilovervåking i Norge. Derfor kommer det nå et tenkt eksempel:

Tenk deg en helt tilfeldig ettermiddag i hvor som helst i Oslo denne uken. For eksempel på Jernbanetorget i Oslo. Tusenvis av mennesker strømmer forbi på kort tid ved et av Norges travleste knutepunkter.

Tenk deg at noen, for eksempel Oslo-politiet eller PST, sitter i en bil parkert på plassen utenfor Østbanehallen. Tenk deg at de skrur på en liten sender. En falsk basestasjon.

Norsk politi og PST drev mobilovervåking i strid med loven. Nå er kravene til varsling endret. All aktivitet skal loggføres og lagres i ett år:

Les også

Nå må politiet og PST varsle om all bruk av mobilovervåking

Kan overvåke all mobiltrafikk

Med et tastetrykk vil den såkalte IMSI-catcheren utgi seg for å være en ordinær basestasjon i mobilnettene til for eksempel Telenor eller Netcom.

Signalene er så sterke at den falske basestasjonen utkonkurrerer alle andre stasjoner.

De som overvåker, kan nå se hvilke telefoner som er aktive i området. De kan overvåke bevegelsene til enkeltpersoner og samle data over mobiltrafikken i området de overvåker.

Avhengig av utstyret som brukes, kan identiteten til opptil 1000 mobiltelefoner registreres i et område i løpet av minutter.

• Har du tips om overvåking. Send epost til journalisten her.

Så ofte brukes det

For første gang kan Aftenposten nå presentere et større innblikk i norske myndigheters bruk av hemmelig mobilovervåking av egne borgere i løpet av et år.

Ifølge tall Aftenposten har fått innsyn ifra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som tidligere har vært hemmeligstemplet, ble det varslet om opprettelse av såkalte «mobilregulerte soner» i 35 tidsperioder i fjor.

Hver gang myndighetene setter i gang en operasjon med mobilovervåking i et område, skal de etter loven varsle til tilsynsmyndighetene.

Tallene er likevel ikke fullstendige.

— Varslene fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og PST har kommet jevnt fordelt gjennom hele året. Varslene fra politiet har vi i hovedsak mottatt i siste halvdel av 2015, sier John-Eivind Velure, avdelingsdirektør ved frekvensavdelingen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

I fjor innrømmet Oslo-politiet overfor Aftenposten at for å overvåke mobiler, bruker de falske basestasjoner i gjennomsnitt én gang hver eneste uke.

Det er dermed grunn til å tro at den reelle bruken i fjor er vesentlig høyere enn tallene fra Nkom tilsier.

Kan brukes ubegrenset antall ganger

Ifølge Nkom brukes overvåkingsutstyret i «kortvarige perioder». Et varsel kan omfatte mer enn én dag, men ikke uker eller måneder, da dette «neppe ville ha oppfylt lovens vilkår», ifølge tilsynsmyndigheten.

I en varslingsperiode kan politiet eller PST sette opp og bruke mobilovervåkingsutstyret så mange ganger de vil. Man kan med ett og samme varsel bruke et ubegrenset antall falske basestasjoner på samme tid.

Kraftig økning i varsler

I mars i fjor avslørte Aftenposten at norsk politi og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) drev mobilovervåking i strid med loven.

De unnlot bevist å varsle tilsynsmyndighetene, slik loven krever, da de brukte falske basestasjoner til å overvåke mobiltelefoner i Norge.

PST-sjef Benedicte Bjørnland sa i fjor at PST de siste tre årene har brukt IMSI-catchere «i overkant av 30 anledninger i Oslo-området».

I 2014 kom det ett eneste varsel til Nkom. Det var fra NSM. I fjor steg tallet altså kraftig.

— Selv om varslingen kom sent i gang, er varslingsrutinene nå på plass, og de etterleves. Dette er vi godt fornøyd med, sier avdelingsleder Velure i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

– Mener dere PST, NSM og politiet nå varsler all bruk?

— Ja, vi har ikke grunnlag for å anta noe annet, svarer han.

Viktig verktøy i etterforskning

I etterforskningsøyemed kan IMSI-catchere være et svært nyttig verktøy for å avsløre hvilke telefoner det kommuniseres med i nettverk, i miljøer eller mellom personer man etterforsker.Med en IMSI-fanger kan politiet eller PST også danne seg et bilde av hvilke personer som passerer i et område, eller hvem som er inne i en bygning. Har politiet eller PST først fanget et IMSI-nummer til en mobiltelefon, kan de etterspørre mer data fra teleselskapene.

Falske basestasjoner kan også brukes som et hjelpemiddel ved pågripelse og ransaking, hemmelig ransaking og romavlytting som ledd i en etterforskning.

Ifølge en høringsuttalelse fra Oslo-politiet er utstyret så ressurskrevende at det ikke vil bli brukt «med mindre det finnes absolutt nødvendig ut ifra situasjonen».

«Det eneste» politiet vil kunne se, er hvilke telefoner som er aktive i det begrensede området i et aktuelt, begrenset tidsrom, skrev de.

• Ok, så du har lest helt hit? Da er du interessert i mobilovervåking! Les alle sakene Aftenposten har skreve om mobilspionasje det siste året HER.

Vil ikke avsløre «nøyaktige kapasiteter»

PST, politiet og NSM er lovpålagt å varsle all bruk av mobilregulerte soner.

Før Aftenpostens saker om mobilovervåking, var den offisielle versjonen fra norske myndigheter at dette bare ble brukt en gang i året. Nå er bildet et helt annet.

Tilsynsmyndigheten vil ikke offentliggjøre hvor ofte utstyret brukes av de ulike etatene fordi det vil være «et potensial for skade på deres virksomhet i form av at det blir offentlig kjent hvilke nøyaktige kapasiteter som etatene hver for seg besitter».

— Vi har etablert et samarbeid med Nkom og melder fra hver gang, sier Gro Smogeli, visepolitimester og leder for kriminalavdelingen i Oslo politidistrikt om varslingene de nå gjør til tilsynsmyndigheten.

Hvor mye overvåking utsettes vi for? Og hvorfor? Les innlegget:

Les også

Wessel-Aas, Nygaard, Eide, Nybø, Spence, Åmås og Løken Stavrum: Elleve spørsmål til regjeringen om ytringsfrihet 

PST: – Det norske folk kan ikke snakke om hemmeligheter på åpen linjeVolume 90% 

PST-sjef Benedicte Bjørnland varslet i juni i fjor i et brev til Nkom at tjenesten har «oppdatert egne rutiner». PST opplyser til Aftenposten at de ikke ønsker å spesifisere antall varslinger fra PST i fjor.

— De gangene det er behov for å benytte denne type utstyr, rapporterer vi til Nkom og vil selvfølgelig fortsette med det. Frem til nå har det vært lite aktivitet fra vår side, men i forbindelse med bevilgningen vi fikk over statsbudsjettet for 2016, forventer vi økt aktivitet og at rapporteringen til Nkom blir hyppigere enn tidligere, sier Mona Strøm Arnøy, avdelingsdirektør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Twitter: @AndreasBF

Fakta

Slik lokker IMSI-catcheren til seg mobilen

En vanlig metode for kjente IMSI-grabber eller aktive overvåkingssystemer er å gjøre følgende fire steg: 1: Sette opp en falskt Location Area Code eller en falsk celle på ubrukt radiokanal for å tvinge telefoner i nærheten til å gi fra seg informasjon da den må kommunisere med basen og for eksempel gjøre en «Location Update». 2: Etablere den falske cellen som en nabocelle som tar del i overtagelsen av din telefon fra forrige celle i området du er i ferd med å forlate. 3: Gjøre en grabbing av IMSI-nummeret ditt for å sjekke om den de leter etter er i området. 4: Velge seg ut telefonen man leter etter og utføre flere type manipulasjoner av verdier som gjør at den falske cellen som er satt opp er den som tjener telefonen din, og ikke den offisielle cellen til teleselskapet.Vis mer

Fakta

IMSI- og IMEI-nummer

En IMSI-catcher er laget for å fange to sentrale identifiseringsnumre for din mobil og ditt abonnement: IMEI-nummeret (International Mobile Station Equipment Identity), som er et unikt identifiseringsnummer for din mobiltelefon. IMSI-nummeret (International mobile subscriber identity), som er et unikt nummer for sim-kortet som er i mobilen. Med en gang disse numrene er fanget opp, kan de som står bak, bruke det til å spore eller sjekke tilstedeværelsen av den gitte telefonen/sin-kortet i et område.Vis mer

Fakta

Mobilovervåkingssaken

I 2014 avslørte Aftenposten at mobilovervåkingsutstyr høyst sannsynlig var i bruk flere steder i Oslo, blant annet ved Stortinget. Etter seks måneders etterforskning henla Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Oslo politidistrikt saken i juli i fjor som intet straffbart forhold. De mente dataene til Aftenposten viste naturlige variasjoner, og at flere av verdiene var ugyldige og kunne være manipulert. Etterretningstjenesten i Forsvaret støttet PST i konklusjonen om at det ikke var noe som tydet på at falske basestasjoner er blitt brukt i Oslo. Et utvalg satt ned av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen etter Aftenpostens avsløringer, slo fast at fremmede stater og kriminelle bruker falske basestasjoner i Norge. Det kom også frem at teleselskapene hverken har verktøy eller systemer for å avsløre slik mobilovervåking. I oktober i fjor bevilget justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) 11,6 millioner kroner over statsbudsjettet til NSM for å avdekke falske basestasjoner.