Nyhet | Dato: 31.03.2021.
Ny analyse viser bekymringsfull økning i ødeleggelse av verdens skoger.
– Nå må vi brette opp ermene og samle gode krefter for å snu utviklingen, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
Ny analyse offentliggjort 31. mars 2021 viser en generell negativ trend i 2020 med økt tap av verdens skogdekke.
Noe av det mest alvorlige som kommer fram i rapporten, er økning i tap av naturskog. Dette er den mest dyrebare regnskogen siden den er helt uten merkbar menneskelig påvirkning og med et spesielt rikt biologisk mangfold.
Naturskog på størrelse med Nederland gikk tapt i 2020, ifølge analysen. Det er en økning på 12 prosent fra året før. Rydding av skog til jordbruksproduksjon, er hovedårsaken bak økningen.
– Situasjonen for verdens regnskoger er alvorlig. Vi må ha mer, ikke mindre regnskog, dersom vi skal nå klimamålene og bærekraftsmålene. Når skogen blir borte, blir det mindre regn, færre arter og en varmere planet. Ikke minst er regnskogen viktig for å forhindre framtidige pandemier, sier Rotevatn.
Analysen over globalt tap av skog og skogdekke for året 2020 ble offentliggjort 31. mars 2021 av Global Forest Watch, et norsk-støttet samarbeid mellom tenketanken World Resources Institute, Google, Nasa og en rekke andre institusjoner
Brasil er landet i verden med mest naturskog, og det er ifølge analysen også i Brasil mest naturskog forsvant i 2020.
Også svedjejordbruk i Afrika fører til betydelig tap av naturskog. Skogene i Afrika får ikke tid til å vokse tilbake mellom hver gang den hogges til svedjejordbruk. Skadene på skogene i særlig Sentral-Afrika vokser i takst med befolkningsveksten.
Også land som Colombia og Peru har økt tap av naturskog i regnskogen, sammenlignet med året før, ifølge analysen.
Positive signaler fra USA, Kina og EU
Tross de negative trendene som kommer fram i rapporten, er det flere lyspunkter i sikte for verdens skoger framover. Det er blant annet varslet at kampen mot tropisk avskoging blir et av de viktigste temaene internasjonalt framover og under klimamøtet i Glasgow, naturtoppmøtet i Kunming i Kina, og klimamøtet til Biden 22. april,
– Den nye Washington-administrasjon er opptatte av både klima og skog, og blir en viktig partner for Norge framover. Det kommer også sterke signaler fra EU og Kina, og ikke minst fra store private selskaper, sier Rotevatn.
USA har også sagt at landet snart vil kunngjøre et ambisiøst mål om utslippskutt fram mot 2030 (NDC), som sitt nasjonale bidrag under Paris-avtalen.
Rotevatn mener vi trenger et sterkt globalt samarbeid for å møte klimautfordringene.
– Norge har bidratt til at mye av grunnarbeidet er gjort og at sterke koalisjoner er bygget. Nå må vi brette opp ermene og intensivere innsatsen ytterligere, sier han.
Gledelig utvikling i Indonesia
Tap av Indonesias naturskog fortsetter å gå ned med hele 17 prosent sammenlignet med året før.
– Utviklingen i Indonesia er svært gledelig og gir grunn til optimisme. Det tyder på at det langsiktige reformarbeidet Indonesia gjør, virker, sier Sveinung Rotevatn, klima- og miljøminister.
Indonesia har de siste årene innført en rekke strenge reformer for å ta vare på skogen, som blant annet går ut på å verne skog og torvmyr, begrense utvidelse av palmeoljeplantasjer og styrke innsats på miljøpoliti, ledet an av president Joko Widodo og skogminister Siti Nurbaya.
Indonesia er verdens tredje største regnskogland, og et av de viktigste samarbeidslandene for Norges regnskogsatsing. Landet har historisk hatt svært høye klimautslipp på grunn av avskoging av store områder, utslipp fra torvmyrer som dreneres og omgjøres til plantasjer, samt store skog- og myrbranner.
Men de siste årene har utviklingen snudd. Indonesia har selv rapportert at avskogingen er kraftig redusert de siste fire årene, og tallene fra Global Forest Watch viser nå den samme trenden.
– Indonesia er et av få land som har redusert avskogingen sin. Nå gjelder det å samle gode krefter og støtte den videre positive utviklingen i Indonesia, sier Rotevatn.
Fakta om Global Forest Watch
- Den 31. mars publiserte Global Forest Watch (GFW) en uavhengig analyse av all verdens skogendringer fra 2019 til 2020. Dette er det første blikket på hva som skjedde i verdens skoger i Covid-året 2020.
- GFW er en nettportal som samler verdens skoginformasjon. Her gjøres analyser av skog og landareal, i hovedsak basert på satellittbilder, gratis tilgjengelig for offentligheten. GFW er et samarbeid av over 90 organisasjoner, inkludert NASA og Google, og drives av den amerikanske tenketanken World Resources Institute. I 2020 nådde GFW over 4,8 millioner brukere. KLD har støttet GFW med 175 millioner NOK siden 2013. I 2019 ble det inngått ny femårig avtale for perioden 2019-2023 på totalt 195 millioner NOK.
- Analysen bruker satellittbilder og tar ikke hensyn til nasjonale skogdefinisjoner. Dette betyr at tallene kan avvike fra lands egne rapporter, så det er viktigere å se på trendene over tid, framfor enkelttall. GFW er en viktig og åpen kilde til informasjon. Formålet med uavhengig og transparent overvåking, er at det stimulerer myndigheter og selskaper til å forbedre egne systemer.
Primær regnskog ødeleggelse økte med 12% fra 2019 til 2020
Av Mikaela Weisse og Elizabeth Goldman
Tropene tapte 12,2 millioner hektar av tretrekki 2020, ifølge nye data fra University of Maryland og tilgjengelig på Global Forest Watch .
Av dette skjedde 4,2 millioner hektar, et område på størrelse med Nederland, i fuktig tropisk primærskog, som er spesielt viktige for karbonlagring og biologisk mangfold. De resulterende karbonutslippene fra dette primære skogtapet (2,64 Gt CO2) tilsvarer de årlige utslippene på 570 millioner biler , mer enn det dobbelte av antall biler på veien i USA.
Primært skogstap var 12% høyere i 2020 enn året før, og det andre året på rad at primærskogtapet forverret seg i tropene. 
Hva er tap av trädekk?
Tredekningstap er ikke det samme som avskoging. “Tredekke”Kan referere til trær i plantasjer i tillegg til naturlige skoger, og “tap av treet”Er fjerning av trehimmel på grunn av menneskelige eller naturlige årsaker, inkludert brann. Dataene som presenteres her tar ikke hensyn til gevinst på treet og er derfor ikke en indikasjon på nettoendring.
Fokuserer på tap av treet i fuktig tropisk primærskogtillater oss imidlertid å fremheve noen av verdens mest kritiske skogområder der tap har langsiktige og ofte irreversible effekter på karbonlagring og biologisk mangfold. MINDRE
Tropisk primærskogtap, 2002-2020
https://flo.uri.sh/visualisation/5697766/embed?auto=1
2020 var ment å være et landemerkeår i kampen mot avskoging- et år hvor mange selskaper , land og internasjonale organisasjoner hadde lovet å halvere eller helt stoppe tap av skog. Fortsatte tap av primære tropiske skoger gjør det klart at menneskeheten har nådd å nå disse målene.
Hvordan påvirket COVID-19 verdens skoger?
Dataene avslører ingen åpenbare, systematiske skift i trender i skogtap som tydelig kan knyttes til COVID-19. Ikke desto mindre har coronaviruspandemien og tilhørende lockdowns omformet verden på mange måter som sannsynligvis vil påvirke skog.
Mest direkte har det vært rapporter om økt ulovlig høsting i beskyttede områder, hvorav mange midlertidig ble stengt for publikum og hadde begrensninger på rangeraktiviteter. Det gjenstår å se hvordan andre pandemirelaterte trender – som stort antall mennesker som kommer tilbake til landlige områder eller forstyrrelser i forsyningskjeder – vil påvirke skogene.
Kanskje enda viktigere enn den umiddelbare virkningen av lockdowns og reisebegrensninger, er hvordan land velger å gjenoppbygge økonomiene sine etter coronaviruspandemien. Noen land har allerede svekket miljøbeskyttelse i navnet til økonomisk oppgang. Hvorvidt land benytter anledningen til å gjenoppbygge på en måte som bedre beskytter skogene deres, eller i stedet ty til å kutte dem ned for å få tilbake økonomien, vil påvirke skogstapet i årene som kommer .
MINDRE
Topp 10 land for 2020 tap av primær skog
https://flo.uri.sh/visualisation/5388213/embed?auto=1
Endring i landrangeringen etter totalt primært skogstap
https://flo.uri.sh/visualisation/5449160/embed?auto=1
Som de siste årene var varedrevet avskoging den viktigste årsaken til tap av treet (både i primær- og sekundærskog) i Latin-Amerika og Sørøst-Asia, mens skiftende jordbrukdominerer i tropisk Afrika. I tillegg fortsatte branner og andre klimarelaterte påvirkninger å spille en stor rolle, både i tropene og utenfor.
Her er en dypere titt på noen av trendene innen tap av skog i 2020:
Bright Spots of Hope for Forests i Indonesia og Malaysia
Mens antallet globale avskoginger er foruroligende, gir fremgangen i Sørøst-Asia et lyspunkt.
Indonesias primærskogstap sank for fjerde år på rad i 2020, et av bare noen få land som gjorde det. Indonesia falt også ut av de tre beste landene for primært skogstap for første gang siden vår journalføring begynte.
Primært skogstap i Indonesia, 2002-2020
https://flo.uri.sh/visualisation/5691217/embed?auto=1
En rekke nasjonale og subnasjonale tiltak ser ut til å ha en langsiktig effekt på å redusere primærskogtapet. Etter ødeleggende skog- og torvbranner i 2015 , økte Indonesias miljø- og skogsdepartement sin innsats for brannovervåking og forebygging. Regjeringen utstedte et midlertidig moratorium for ny oljepalmeplantasjenlisenser og et permanent moratorium for konvertering av primær skog og torvmark.
Jordbruks- og sosialskogreformer har lett presset på skogene ved å lindre fattigdom og oppmuntre til bærekraftig arealbruk. Mandatet til Torvgjenopprettingsbyrået, som er ansvarlig for å beskytte og gjenopprette karbonrike torvmarker, ble utvidet i 2020 og inkluderer nå mangroveskog, et viktig økosystem for biologisk mangfold og redusering av virkningen av ekstremt vær. Mange subnasjonale regjeringer ga også nylig lønnsomme løfte om arealbruk støttet av forskrifter som kan dempe avskogingen fremover.
Primært skogstap gikk også ned i Malaysia for fjerde år på rad. Selv om denne nylige trenden er gode nyheter, har Malaysia mistet nesten en femtedel av sin primære skog siden år 2001; opp til en tredjedel siden 1970-tallet. Den nyere nedadgående trenden og regjeringens handlinger er lovende for bevaring av gjenværende skog. Malaysia etablerte et fem års tak på plantasjearealet i 2019 og planlegger å skjerpe skoglovene ved å øke bøter og fengselsstraffer for ulovlig hogst.
I tillegg til myndighetsinitiativer for å dempe det primære skogtapet i Indonesia og Malaysia, kan bedriftens forpliktelser innen papirmasse- og papir- og oljepalmesektoren også redusere avskogingen. Ingen avskoging, ingen torv og ingen utnyttelse (NDPE) Forpliktelser dekker nå over 80% av masse- og papirindustrien i Indonesia og 83% av raffineringskapasiteten i palmeolje i Indonesia og Malaysia. The Roundtable on Sustainable Palm Oil strammet bærekraftig sertifiseringskrav i 2018 til å omfatte et forbud mot enhver avskoging eller torv clearing. 
Hvordan sammenlignes tap av data fra Global Forest Watch med offisielle estimater fra Indonesia?
Offisielle data fra departementet for miljø og skogbruk (MoEF) viser 119.000 hektar årlig brutto skogtap fra juni 2019-juli 2020, og en nedgang på 75% fra rapporteringsperioden 2018/2019 til 2019/2020. Mens forskjellen ser ut til å være stor sammenlignet med 270.000 hektar og 17% reduksjon mellom 2019-2020 rapportert i University of Maryland (UMD) -data, kan den forklares med metodiske og definisjonelle forskjeller mellom de to datasettene.
MoEF uses a minimum area requirement of 6.25 hectares, a July to June reporting period, and visual interpretation of satellite images to determine whether there was deforestation. The UMD data includes all loss greater than 0.1 hectares; removing areas under 6.25 ha in the 2020 UMD data brings the total loss to 123,000 hectares, much closer to MoEF’s estimate. The UMD data also uses a calendar year, which means the data includes the second half of 2020, a drier period that had some late-year loss spikes.
Endelig kan forskjellen i prosentnedgang delvis forklares med definisjonsforskjeller. MoEF-statistikk inkluderer tap i naturskog og plantasjeskog , mens UMD bare inkluderer primærskog, tilsvarende MoEFs naturlige skogsområde. Størstedelen av MoEF-tilbakegangen skjedde i plantasjearealer. Ved å bruke bare naturlige skoger viser MoEF-data en nedgang på 38%, mye nærmere 17% nedgang i UMD-data. MER
Bygger på Indonesias og Malaysias fremgang
Selv om det er grunn til å feire denne nedgangen i primært skogstap, må Indonesia og Malaysia gjøre mer for å fortsette og styrke eksisterende politikk for å sikre at denne trenden fortsetter, inkludert utvidelse av lisensmoratoriet for oljepalmeplantasje som skal utløpe i 2021. Regionalt klima og markedsforhold kan også ha redusert press på skog – forhold som kan skifte og uten de riktige tiltakene på plass, angre fremgangen.
Våt vær i 2020 bidro til å forhindre spredning av branner som kan brenne ut av kontroll i tørt værår. Rå palmeoljepriser, som er korrelert med Indonesias topp i skogtap i 2009 og 2012, er tilbake til 2012-nivået etter en nedgang. Brannovervåkingsinnsats og NDPE-forpliktelser vil spille en viktig rolle for å forhindre fremtidige økninger i primært skogstap når klima og markedsforhold skifter.
Coronavirus-pandemihjelptiltak kan også påvirke skogene i Indonesia negativt. I kjølvannet av COVID-19 akselererte Indonesia og vedtok Omnibus-loven for å stimulere til jobbskaping og økonomisk vekst, noe som kan sette skoger i fare ved å avslappe miljøbestemmelsene . Indonesia lanserte også matvareprogrammet for å løse potensiell matmangel relatert til pandemien, som er unntatt fra skogsmoratoriet og setter torvmark og beskyttede skoger i sentrale Kalimantan i fare gjennom etablering av nytt jordbruksland for ris og andre stiftavlinger.
Dessverre er den nedadgående trenden i primært skogstap i Indonesia og Malaysia ikke synlig i andre land i Sørøst-Asia. Kambodsja , Laos og Myanmar ser fortsatt vedvarende eller økende nivåer av primært skogstap.
Brasil leder verden i primært skogstap på grunn av branner og rydding
Brasil toppet nok en gang listen over årlig primær skogstap med et totalt tap på 1,7 millioner hektar i 2020, mer enn tre ganger det nest høyeste landet. Primært skogstap i Brasil økte med 25% i 2020 sammenlignet med året før.
Primær skogstap i Brasil, 2002-2020
https://flo.uri.sh/visualisation/5691226/embed?auto=1
Flertallet av det fuktige primærskogtapet i landet skjedde i den brasilianske Amazonas, som økte med 15% fra i fjor, til sammen 1,5 millioner hektar. Dette samsvarer med trenden i regjeringsdata , som spesifikt sporer store utklipp i Amazonas (les mer om forskjellen mellom disse to datakildene her ). Nylig ryddet patcher er særlig utbredt langs Amazons sørlige og østlige kanter (kjent som “bue av avskoging”) og langs hovedveier halverer regnskogen i Amazonas, flere av som er planlagt for utvidelse og rydder i de kommende årene.
Brasil primært skogstap etter biom
https://flo.uri.sh/visualisation/5439157/embed?auto=1
Dataene viser også en rekke brann arr. Det brasilianske Amazonas hadde et enda større antall branner i 2020 enn i 2019. Dette er bekymringsfullt, ettersom store branner sjelden forekommer naturlig i fuktige tropiske skoger som Amazonas.
I 2019 oppstod de fleste branner i allerede avskogede områder da bønder forberedte land for jordbruk og storfe. I 2020 rømte imidlertid en betydelig andel av brannene i skogene mens menneskelig tente branner slapp ut over tiltenkt omfang på grunn av tørre forhold.
Klimagassutslipp fra skogbranner i Amazonas har til tider overgått dem fra klar avskoging. Forskere frykter at branner og tilhørende utslipp kan øke i fremtiden ettersom klimaendringer og ytterligere avskoging tørker ut skog og gjør dem mer sårbare for brann. Den resulterende positive tilbakemeldingssløyfen kan potensielt forvandle Amazonas til en savanne.
Det høye nivået av avskoging og brannaktivitet i Amazonas skjedde til tross for et forbud mot branner i løpet av sesongens topp og militær utplassering for å dempe ulovlig avskoging. Denne distribusjonen er planlagt å avsluttes 30. april 2021, med ansvar tilbake til føderale håndhevelsesbyråer med reduserte budsjetter i 2021.
Amazonas var heller ikke det eneste biomet i Brasil som opplevde en økning i fuktig primær skogtap i 2020. Mens bare en liten del av landets totale tap, opplevde Pantanal, verdens største tropiske våtmark, 16 ganger mer primært skogstap i 2020 enn året før.
Brann arr i Pantanal
Spissen skyldes rekordbranner . Som i Amazonas ble de fleste av 2020-brannene i Pantanal startet av folk for å forvalte land, men brant ut av kontroll i 2020 på grunn av tørkenivåer som ikke ble sett siden 1970-tallet . Avskoging i andre deler av Sør-Amerika kan spille en rolle for å tørke ut Pantanal, og klimaendringene vil sannsynligvis få ekstreme hendelser til å skje oftere.
Eksperter anslår at rundt 30% av Pantanal brant i 2020, inkludert flere beskyttede områder . Flere urfolks territorier brant, og etterlater stammer som Guató uten mat eller rent vann. Brannene hadde også en ødeleggende innvirkning på biologisk mangfold, med tusenvis av dyr drept eller skadet som et resultat av flammene, inkludert jaguarer og andre sårbare arter. Mens den langsiktige virkningen er uklar, betyr brannenes enestående natur at noen områder av Pantanal sannsynligvis ikke vil komme seg i flere tiår .
Bolivia, Colombia og Peru Se høye nivåer av skogstap
Andre steder i Sør-Amerika har det ikke gått mye bedre med skog.
Til tross for et lite fall i primærskogtapet fra året før, steg Bolivia til nummer tre på listen over land med det mest fuktige tropiske primærskogtapet i 2020, og passerte Indonesia for første gang. Som i 2019 spilte skogbranner en stor rolle. Spesielt berørte flammene flere beskyttede områder , inkludert Noel Kempff Mercado nasjonalpark. Som i Brasil var de fleste av Bolivias branner sannsynligvis satt av folk for å rydde land, men raste ut av kontroll på grunn av tørkeforhold og varmt vær . Storskala jordbruk påvirket også skog, inkludert mange nye ryddinger i departementet Santa Cruz.
I Colombia økte frekvensen av primær skogstap i 2020 etter en dukkert året før.
Colombia har opprettholdt høye nivåer av primært skogstap siden regjeringens fredsavtale i 2016 med FARC, som førte til et kraftvakuum i tidligere kontrollerte skogsområder. Mens dataene fra 2019 ga et glimt av håp om at landet kanskje hadde dempet primær skogtap, var hastigheten i 2020 tilbake på nivåer sett i 2017 og 2018. I mellomtiden har regjeringen offentlig økt sin ambisjon om avskoging og satt en mål om null avskoging innen 2030 som en del av forpliktelsen om å redusere klimagassutslipp med 51% i løpet av samme periode.
Avskoging fortsetter å bevege seg dypere inn i den colombianske Amazonas regnskogen, så vel som til flere beskyttede områder som Chiribiquete, Tinigua og Sierra de la Macarena nasjonalparker. Bevæpnede grupper har tatt kontroll i flere av landets beskyttede områder. Personalet ble tvunget til å forlate 10 parker i februar 2020 på grunn av trusler mot deres sikkerhet.
Primær skogstap i Colombia, 2002-2020
https://flo.uri.sh/visualisation/5710080/embed?auto=1
Peru , på femteplass for mest tropiske skogtap, så også høye og økende tap av skog i 2020. Mye av tapet ser ut til å være mindre ryddinger, sannsynligvis for jordbruk og storfe. Dataene viser også en rekke nye hogstveier gjennom den peruanske regnskogen i Amazonas i 2020. Landet har historisk sett møtt høye nivåer av ulovlig trevirkeutvinning. Gullgruvedrift har også tidligere vært en viktig pådriver for avskoging i den sørlige delen av landet, men tilsynelatende avtatt i 2019 og 2020 takket være myndighetsinngrep.
Landbruk driver skogstap i Kongo-bassenget
Prisene på primært skogstap i Gabon , Republikken Kongo , Den sentralafrikanske republikk og Ekvatorial-Guinea har alle svingt de siste årene, men tapet økte dramatisk i Kamerun , og nesten doblet seg i 2020 sammenlignet med 2019. Denne økningen ble primært drevet av småskala skiftende jordbruk i den sørlige delen av landet.
Selv om det er vanskelig å finne ut hva som driver denne utvidelsen av landbruket, kan det være relatert til by-landlig migrasjon relatert til tap av pandemi og økte råvarepriser, spesielt kakao og oljepalme .
Den demokratiske republikken Kongo (DRC) mistet 490 000 hektar primærskog i 2020, den nest høyeste mengden i noe land etter Brasil. Som i år tidligere, fortsetter størstedelen av skogstapet å være forårsaket av utvidelsen av småskiftende skiftende jordbruk og treenergibehov, inkludert kullproduksjon.
Mer må gjøres av DRC-regjeringen så vel som alle lokale, nasjonale og internasjonale interessenter for å forstå de underliggende driverne for dette tapet og bygge kapasitet for løsninger. Fremtidig primærskogtap kan forhindres gjennom forbedringer av landbrukspraksis, slik at bønder kan sikre høyere avlinger i områder som allerede er dyrket i stedet for å konvertere primærskog til jordbruksland. Restaurering av forringede områder, bærekraftig hogst, regulering av treenergi og tilgang til ren energi vil også redusere presset på gjenværende skog.
Hva er effekten av klimaendringer på skog?
I tillegg til det mest menneskeskapte tapet i de ovennevnte landene, sto skogene også overfor en rekke klimarelaterte forstyrrelser i 2020, både i fuktige primære tropiske skoger og annet treddekke. Branner, drevet av regionale tørke, har ført til tapstab på steder som er så forskjellige som den brasilianske Pantanal, Bolivia, Australia og Russland.
I mellomtiden økte storm- og insektskader tapet av treverk i henholdsvis Mellom-Amerika og Sentral-Europa. Disse dynamikkene understreker det dobbeltsidige forholdet mellom skog og klimaendringer – ikke bare påvirker skoger klimaet ved å absorbere karbon når det vokser og slipper ut når det ryddes, de kan også møte direkte påvirkning som et resultat av endrede temperatur- og nedbørsmønstre.
I Australia resulterte branner fra slutten av 2019 og begynnelsen av 2020 i en ni ganger økning i tapet av treverk i 2020 sammenlignet med 2018. Ekstrem vær var bak spissen, med klimaendringer som sannsynligvis vil gjøre brannutsatte forhold mer vanlige i fremtiden.
Australia tap av trädekk, 2001-2020
https://flo.uri.sh/visualisation/5691238/embed?auto=1
Russland så også høye tap av trädekk i 2020, i stor grad på grunn av branner i Sibir. Sibir opplevde unormalt høye temperaturer våren og sommeren 2020, sannsynligvis på grunn av klimaendringer , som tørket ut skog og førte til massiv brenning. Branner brant også i karbonrike torvmarker som vanligvis er frossne, noe som resulterer i rekordutslipp av karbon som vil forverre klimaendringene.
Derimot hadde Canada et uvanlig stille brannår , noe som resulterte i 45% reduksjon i tap av treoverdekning sammenlignet med 2019. Eksperter siterer en kombinasjon av faktorer som forklarer mangelen på branner, inkludert kjøligere, våtere vær og restriksjoner på branner og off- veibiler under COVID-19-låsning.
Andre naturlige faktorer var også i spill i 2020. I Nicaragua viste skogene skade fra orkanene Eta og Iota , som begge landet i november 2020. Orkanene var en del av Atlanterhavets mest aktive orkansesong på rekord, med sannsynlig at klimaendringene spilte. en rolle i stormens intensitet og den lengre enn vanlige sesongen.
Orkanskade i Nicaragua er synlig i data om tap av treslag i 2020
Til slutt, Sentral-Europa så enestående nivåer av tre dekke tap i 2020 og året før, med tre-fold økning i Tyskland og Tsjekkia i forhold til 2018. Spissen er i stor grad på grunn av skade fra barkbiller , som har forårsaket særlig skade til sårbare trær som følge av varmt og tørt vær assosiert med klimaendringer .
Skogens fremtid vil avhenge av handlingene som er gjort i dag
De nye dataene gjør det klart at vi fortsetter å miste skog i en svimlende hastighet, og at mange skogrelaterte mål med 2020-frister ble savnet.
Situasjonen er stadig mer presserende: virkningene av klimaendringene merkes allerede, utallige arter går tapt i utryddelseskrisen, og skogrydding knyttet til landfangst har irreversible konsekvenser for rettigheter, levebrød og kulturarv til mange skogfolk. .
Indonesia og Malaysia gir grunner til optimisme, men situasjonen i Brasil og andre steder viser at høye avskogingsgrader kan komme tilbake hvis skogbeskyttelsesarbeidet ikke opprettholdes. Tiltak for å gjenoppbygge økonomier i etterkant av coronaviruspandemien gir en mulighet til å forestille seg politikker og økonomier på nytt på en måte som beskytter skogene før det er for sent .
+ There are no comments
Add yours