Trygve Lie’s hemmelige etterkrigsavtale med Storbritania (Baron Rothschild)

Norskflagg700 — I etterkrigstiden har det vist seg at korset like godt kunne vært strøket av det norske flagget

Thomas-evangeliet: Jesus sa: “Lyv ikke, og gjør ikke det som dere hater, for alt er åpenbart for himmelen. For intet er skjult som ikke skal bli åpenbart, og intet som er tildekket, skal forbli uten å bli avslørt”.

Matteus 10:26 «Frykt derfor ikke for dem! for intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent«.

– Og så sender ‘himmelen’ profetene, som både jøder, kristne og muslimer er pålagt i form av sine hellige tekster å ære.

Superhemmelig etterkrigsavtale

Hva inneholdt den avtalen som Trygve Lie gjorde med Storbritanias Utenriksminister Anthony Eden, som jeg antyder i artikkelen «Frigjøringen’ 1945. Norge solgt til England’ . Anthony Eden er han i posisjon som innfridde Balfour avtalen med Baron Rothschild på vegne av den sionistiske internasjonale bevegelse om å få Palestina som krigsbytte, mot at Storbritania fikk den internasjonale jødedoms hjelp til å vinne krigen over Tyskland. Vi vet at kriger alltid settes opp med et formål, gjerne finansieres og kontrolleres begge sider av samme mennesker, for å få igjennom en agenda, og krig er alltid profittbringende.

Alle vet de fikk Israel/Palestina som krigsbytte. Mindre kjent er det at de også fikk Norge som krigsbytte.

Balfourerklæringen var et brev den britiske utenriksministeren Arthur Balfour skrev til den engelske sionistlederen Lord Rothschild i 1917. I brevet støttet han sionistlederen Rothschild og sa at han var enig i at jødene burde få sitt eget nasjonalhjem.
Målet var «å opprette et nasjonalt hjem for jødene» slik at de kunne leve samlet og slapp å være avskilt. Det som ikke var spesifisert var hvor grensen skulle gå; om landet skulle være stort eller lite. På den tiden bodde de fleste jøder spredd rundt omkring i verden, som f.eks. i Russland, USA, England og Frankrike.
Brevet var også et forsøk på å få jødene på ententemaktenes (Storbritannia, Frankrike, Russland og USA) sin side i den første verdenskrig.
Kilde: Wikipedia

Hvor lenge skal denne avtale holdes hemmelig? Er ikke 65 år nok?

Fra Erik Rudstrøm; Frimureriet og de skjulte makteliter. Om broderskap i norsk rett og politikk:

Ordlyden av den avtale som ble undertegnet av utenriksministrene Anthony Eden og Trygve Lie i London 28. mai 1941, omtalt i 10. kapittel, ble hemmeligstemplet. Den er ikke gjengitt i “Samling av provisoriske anordninger m. v. 1940- 45″. utgitt av Det Kgl. Justis- og politidepartement, i april 1945. 5)
Avtalen er ikke gjengitt i Johan Nygaardsvolds “Beretning om den norske regjerings virksomhet fra 9. april til 25. juni 1945. ” Utgitt 1947. 6)
Avtalen er heller ikke gjengitt i Olav Ristes store verk om Londonregjeringen som kom ut så sent som i 1995. Riste sier her:
“Den endelige avtalen mellom Norge og England ble undertegnet av Lie og Eden, 28. mai 1941. Det var en ren militæravtale. Den inneholdt en politisk avtale som Lie fikk tatt med hvor det het at de to maktene var enige om at: “Et av målene for krigen er den fullstendige frigjøringen av Norge fra tysk herredømme”. Dette var formelt godkjent av Foreign Office i brev av 14. januar 1941″. 7)
Det offentlige Norge har således, i løpet av de 60 år som er gått, ikke fått kjennskap til ordlyden av noen avtale som regulerer forholdet til våre allierte i vest. Dette er så meget mer merkelig fordi enhver avtale med utenlandske makter skal godkjennes av Stortinget.
http://www.riksavisen.no/?p=394

Vi vet at noen avtale aldri har vært forelagt eller blitt godkjent av noe norsk Storting.
Vi vet at Davidstjernen (Seal of Salomon) er og har vært i 200 år Baron Rothschilds familievåpen. Baron Rothschild var også den som gav Teodore Herzl mandatet og pengene til å organisere den første sionistiske kongress i Basel i 1897. Israel er Rothschilds egen stat, derav familievåpenet i det Israelske flagg.

The hexagram did not originate with «the Jews,» but from pagan god worship, from the Luciferian Consciousness that permeated the cultures of antiquity at this time. Therefore, David, the 2nd king of the Israelites who united Israel, and to whom many of the Psalms are attributed, had nothing to do with the creation of the star.
http://www.overlordsofchaos.com/html/jewish_conspiracy_45.html

Norge under alliert kommando til desember 1945

Alliert betyr Stalin, Churchill og Roosevelt, som alle tjente de samme herrer. Churchill som trengte økonomisk støtte til å redde sitt gods, idet han holdt på å gå konkurs, Stalin og Roosevelt vet vi hvilken sympatier de hadde og hvem som stod bak dem.

Tyskerne kapitulerte aldri ovenfor noen norske ‘Hjemmestyrker’, og overførte makten til dem, men til den britiske øverstkommanderende for de allierte.

Som vi vet så overgidde tyskerne i Norge seg til de allierte, ved Storbritanias øverskommanderende i Norge, og de allierte sionister vant krigen. Se «Frigjøringen’ 1945. Norge solgt til England’ . Bildet av overgivelsen til nordmenn som kom frem fra de dype skoger i knickers og knestrømper og tok hederen og æren (og pengene) fra krigseilerne, og lynsjet og drap alle de som kunne avsløre dem, var bare en PR-jippo, for almuens konsumpsjon.

Vi vet at Arbeiderpartiets ‘grand old dad’ Håkon Lie har uttalt til dagspressen at deres mandat og viktigste oppgave etter andre verdenskrig var å ‘bygge det Mye Jerusalem’.

Oddmund H. Hammerstad sier i boken “Oppgjør med maktspill og overgrep i De hemmelige tjenester”:
“Når så sterke krefter og store ressurser settes inn for å hindre at det historiske bilde blir tegnet fullt ut, er det nok dessverre grunn til å anta at det er fordi det er meget alvorlige feilgrep som er begått. Jens Chr. Hauge og Haakon Lie kniper munnen igjen. Den første mer enn den andre. En gang snerret Lie til en journalist: “Nærmer du deg Jens Chr. Hauge med spørsmål om hvilke spesielle kontakter han hadde i USA, vil han be deg å dra til H.!, og det gjør jeg også, dra til H.!” 3)

Haakon Lie skal i samme forbindelse ha uttalt: “Vi hadde en oppgave å løse“. Det er nærliggende å spørre: Hvilken oppgave hadde Haakon Lie og hans partifeller påtatt seg å løse? Og hvem var oppdragsgiveren?

Professor Thomas Chr. Wyller skrev brev til Jens Chr. Hauge 15. januar 1997. Han avsluttet brevet slik:
“Den generasjon som følger etter aktørenes tid, har en ubetinget rett til å spørre for derved å få vite. Du har et like selvsagt krav på å bli hørt, Men noen rett til å tie har du ikke. Velger du tausheten, stjeler du – imperialistisk -historien fra etterslekten. Den spør hva skjuler du under gullhjelmen?” 4)

Hva måtte Norge gjøre for å opprettholde sin selvstendighet etter andre verdenskrig? Hvilken kameler måtte slukes? Er det egentlig Norge for Nordmenn, og er vår regjering valgt av nordmenn, selv i dag, 65 år etter? Er vi et lydrike for det britiske ZOG – Zionist imperiet til Baron Rothshild et al og det Det ostindiske handels kompani selv idag, gitt det utnevnevnelse skinndemokrati vi har, med et sett av personer innen samme ‘Kretsen’ å stemme på bare? De ledende ofte barn og barnebarn til de som tok makten og æren etter andre verdenkrig. Hvorfor skal oljefondets administrasjon legges til Rothschilds suverene stat i staten ‘The City’ i London?

Hva gjorde forøvrig at Trygve Lie ble belønnet med posten som FN’s første Generalsekretær? Han var jo ikke av de glupeste, så noe var det han ble belønnet for, sannsynligvis på vår bekostning…. Er krigen ‘vi’ vant, et kamuflert tap, selv idag?

Vi vet at mange av dagens politiske ledere er barn og etterkommere og/eller etterfølgere av MotDagistene, som støttet den sionist aktiviserte sovjetiske kommunismen.
Vi vet at Norge var aktiv i å skaffe Israel tungtvann til de 250 atombombene deres, spesielt ved forsvarsminister og nestleder i MILORG Jens Christian Hauge (AP).
Vi vet at samme Jens Christian Hauge gjorde en stor innsats for å få fri MOSSAD treamet som stod bak Lillehammer-drapet i 1973.
Vi vet at Gro Harlem Brundtland er datter til MotDagist Oddmund Harlem.
Vi vet at Statsminster Jens Stoltenberg (AP) var/er Bruntlands kronprins / arving til ‘tronen’.
Vi vet at Utenriksminister Støre (AP) er gått i lære hos Gro Harlem Brundtland.
Vi vet at media i Norge er programforpliktet til å skjule disse forbindelser, spesielt i MILORGS egen VG, senere Schibstedt.
Vi vet at Norge har inspeksjonsrett til tungtvannet som ble solgt til ‘fredelige formål’ til Israel, men har ALDRI benyttet seg av inspeksjonsretten. Jens Christian Hauge skulle på inspeksjon en gang, og da satt han på pub hele tiden sies det.

“Norges rolle knyttet til krigen i 1948 var liten – ut over at det var en nordmann som bekledde posisjonen som FNs generalsekretær og at Norge stemte for opprettelsen av Israel. Som generalsekretær var Lie klart pro-sionistisk, hvilket bl.a. er dokumentert av Odd-Karsten Tveit i hans bok ”Alt for Israel”. Bl.a. sendte Trygve Lie en norsk oberst, Alfred Roscher Lund, til Palestina som sin personlige representant – og obersten pleide svært nær kontakt med sionistene, som han ifølge Tveit også ga råd om hvordan de militært skulle slå araberne. Tanken om å anmode Norge om å sende soldater fra Tysklandsbrigadene til Jerusalem som en internasjonal styrke, ble aldri noe av. I kulissene bidro Norge likevel militært til den nye staten – takket være nære forbindelser mellom den sionistiske bevegelsen og norsk arbeiderbevegelse. Jødisk ungdom fikk derfor, i det skjulte, trening av militær karakter i Norge. Sionistene vervet leiesoldater i Skandinavia, og noen norske jøder dro til Israel for å kjempe for landets overlevelse. Også i nyere tid har norsk ungdom vervet seg til IDF. ”
http://www.mil.no/unifil/start/bakgrunnen/article.jhtml?articleID=161994

“FNs sekretær Trygve Lie (nordmann), som i utgangspunktet skulle være nøytral og sørge for en rettferdig løsning, var totalt pro-jødisk og spilte i lag med sionistene. Han brukte sin stilling som FNs sekretær for å spionere til sionistenes fordel. (Se Alt For Israel s. 40). Han forfalsket dokumenter, snakket med to tunger, hadde hemmelige møter med jødiske terroristiske grupper som Jewish Agency. Hans oppførsel fikk til og med USA til å beskylde ham for å ha solgt seg selv til jødene.”
http://www.islam.no/page1101136202.aspx

“Et annet er samarbeidet mellom norsk politi og Mossad. Et så nært samarbeid at politiinspektøren Iver Frigaard overhodet ikke tenkte at det var problematisk å ha med en Mossad-agent som han sa het «Tom Hansen» og var en person «som er ekspert på Midtøsten og som snakker arabisk» når han skulle intervjue palestinske flyktninger han mente hadde «interessante opplysninger».”
http://intsos.no/?id=2640

Eplet faller av og til veldig langt fra stammen. Idet jeg antar at politisk leder Olav Versto var sønn av den hedersmann Olav Versto (AP) som sammen med Bondepartiets ledere Gabriel Moseid og Nils Trædal samt Emanuel Haug, hadde forpurret Hjemmefrontledelsens («Kretsens») planer for overgangstiden fra krig til fred i 1945. Det må ha betydd mye for Hjemmefrontledelsen å få gjennomført disse planene. Både Haug og Versto var blitt truet med likvidasjon. Trædal var den av gruppen som faktisk led en plutselig død. Kort om det her, for å vise sviket ikke bare mot det norske folk, men også sitt eget opphav/slekt (?):

Vi vet at MOSSAD har fritt leide til å gjøre som de vil på norsk jord av norske myndigheter (?).
Vi vet at folk som Trædal som ville opplyse folk om deres klandestine virksomheter og forbindelser, ble drept.

Historieforsker Ole Kristian Grimnes forteller hva uenigheten mellom Hjemmefrontledelsen og Bondepartiets ledere samt Versto bestod av:
«Opposisjonen gikk imot Kretsens krav om at Regjeringen straks skulle gå av, og at det skulle dannes en ny Regjering uten tilknytning til Stortinget. Opposisjonen var for at det gamle Stortinget av 1936 skulle sammenkalles. Endelig angrep den sterkt det oppnevnelsesprinsipp som kretsen la tilgrunnfor styret i kommunene i en overgangsperiode. Opposisjonen gikk ikke bare tilfelts mot kretsens overgangsstyre i og for seg. Den mente mer generelt å se antidemokratiske og diktatoriske tilbøyligheter bak kretsens forslag og antydet at de rommet etterkrigsplaner om en eller annen form for maktovertakelse. Kanskje de skriftlige kilder er lite presise ble et så sterkt ord som «militærdiktatur», etter krigen brukt, iallfall i løsere og mer agitatoriske sammenhenger, i så fall fikk kritikken brodd også mot den militære ledelse, selv om kretsen var dens mest direkte adressat. Selv tilgjengelige skriftlige kilder viser at for eks. den illegale avisen Vårt Land, som ble regnet som Trygve Nilsens talerør, gikk så langt som å si «Det arbeides etter hva vi har grunn til å tro under demokratiets maske, for fortsatt diktatorisk styresett. Det sies at det er tenkt i overgangstiden, men det er nok meningen at det norske folk skal stå overfor en fullbrakt kjensgjerning…Skulle disse reaksjonære krefters bestrebelser krones med hell kan det gå lang tid før folket igjen får bestemmelsen om styre og stell i Norge. » 1)

Haug — Knutzen saken

Da Emanuel Haug etter frigjøringen fikk vite at han var utpekt som landsforræder og anbefalt likvidert i et brev fra Hjemmefrontledelsen til London regjeringen, hvilket med den tids språkbruk betydde at han skulle drepes, gikk han til rettssak for å få mortifisert den injurierende påstand. Han krevde rapportskriveren straffet. Haug vendte seg til Utenriksdepartementet for å få en kopi av brevet med beskyldningene. Brevet ble ikke utlevert tross pågang fra Haug, men han skaffet en kopi fra annet hold. Rapportskriveren viste seg å være tidligere direktør i Nasjonalhjelpen, Sam Knutzen. Gjennom rettsaken hvor Sam Knutzen ble dømt, 2) ble det famøse brevet rettslig bekreftet Setningen: «la rette vedkommende få ordre om å likvidere Haug snarest mulig» forteller at Hjemmefrontledelsen, Londonregjeringen eller grupper i frimureriets nærhet i fellesskap hadde folk til disposisjon som på oppdrag påtok seg å drepe politiske motstandere. Når Haug ikke ble likvidert kan årsaken være at han ble arrestert av tyskerne på nyåret 1945, for fjerde gang, og satt i trygg forvaring på Grini til frigjøringsdagen. Sam Knutzen hadde i 1939 I grad i St Johanneslogen St Olaus til den hvite Leopard. Han var losjebroder av prest Conrad Bonnevje Svendsen som var Andre Bevogtende Broder og tilhørte losjens Clerici. De var begge med i Hjemmefrontledelsen. Det er bemerkelsesverdig at sentrale medlemmer av ordenen deltar i en konspiratorisk organisasjon som mistenkes for å ha til hensikt å tilrive seg makten i strid med konstitusjonen, og ikke minst at den er i stand til å anbefale, hvilket brevet forteller, politiske mord for å nå dette mål. Conrad Bonnevie Svendsen er senere hedret med XI grad. Hans virke er anerkjent og belønnet av Den Norske Frimurerorden.

‘Kretsen’ som fikk makten

Vi vet at disse mennesker, denne’ Kretsen’, nærmest foretok statskupp i Norge etter andre verdenkrig, og drap alle som kunne avsløre dem.
Vi vet at Einar Gerhardsen hadde stått på Grini hvor han var for å kapre velgere, og sagt at han skulle få lov å bli Statsminister i Norge etter krigen (?). Kilde: Jendal Antonsen, som var fange samme sted. ‘Boken “Vår Ukjente Krigshistorie”. Demokrati? Hvem er det som utnevner Statsministre om ikke velgerne?
Hvem var den Gerhardsens «handler» , den «tykkfalne jøde» som reiste på flyet sammen med Einar Gerhardsen, som Jendal Antonsen nevner på s. 213 av boken sin?
Vi vet at de satte Grunnloven ut av kraft ved sine provisoriske anordninger, for eksempel dødsstraff i fredstid. Jfr. jurist Synnøve Fjeldbakk Taftø.
Vi vet at at jurist Synnøve Fjeldbakk Taftø, og diplomat under Brundland regjeringen, sier at våre departementer ble invandert av britiske propagandaeksperter, ‘de fleste av jødisk hærkomst‘, sier hun i et brev til Øyvind Aarsnes, datert den 02.01.2006.

Hvem var «Kretsen»?

Haakon Lie, Skjebneår: «Frykten for at Hjemmefrontledelsen skulle sette vårt folkestyre ut av funksjon, gikk helt inn i de folkevalgtes rekker. Når en leser C. J. Hambros «Dagboksblader og aktstykker fra regjeringsdannelsen fra 1945», ser enhvordan det blant mange av de «gamle » stortingsmennene rådde den dypeste mistillit til Hjemmefrontens ledelse. Bondepartiets Gabriel Moseid sa rett ut at «vi her har å gjøre med folk som hadde planlagt og forberedt et statskupp«. Hambro selv konstaterte: «Det er åpenbart at hjemmefrontens ledelse som synes den anonyme og uansvarlige makt er søt, har tenkt å trenge statsmaktene helt tilside… Stortinget som institusjon fornærmes med overlegg fra dag til dag«.

I oktober 1948 skulle Stortinget behandle kommisjonens rapport som skulle granske aktivitetene før og etter 9. april 1940. Dt var utbredt misnøye med granskningen. mange mente at viktige hendelser var dekket over. Bondepartiledelsen fikk sterk medfart i rapporten. Trædal ble påstått å være en av «foræderne», Haugs medsammensvorne. Trædal ville legge frem i Stortinget et brev som «Kretsens» Paal Berg hadde skrevet i juni 1940 til Adolf Hitler. I brevet gikk Berg inn for separatfred med Tyskland og avsettelse av Kong Haakon. 3)

Trædal ble myrdet før han kom så langt, og før han fikk lese rapporten.

«Høyesterettsadvokat og lærer Emanuel Haug, sterk og vital i dagens strid, døde plutselig i i 1952, 61 år gammel. To av de fire menn som hadde gått sterkest ut mot frimureriet og Hjemmefrontens ledelse var nå borte etter at de først var blitt truet med likvidasjon. I 1948 var det ingen utenom en egnere krets som hadde kjennskap til den avtale som var inngått mellom Arbeiderpartiet, Bondepartiet og som visste at frimureriet var implisert i denne avtale fra 1935. Prost Trædal som hadde førstehånds kjennskap til denne avtale var nå borte.»
Kilde: Erik Rudstrøm «Frimureriet og de skjulte makteliter, bind 1».

Gabriel Moseid førte ordet for Bondepartiet i Stortinget i oktober 1948. Han brukte 5 timer på å gjennomgå de uetteretlighetene Hjemmefrontledelsen hadde brukt mot Bondepartiet. Han avsluttet slik:

«Verken jeg eller andre kan legge frem beviser for følgene av et statskupp som ble avverget. Men at kretsen hadde til hensikt ved dertil skikkede midler og menn å overta makten ved frigjøringen uten Storting og konstitusjonell regjering, det har den selv sagt så mange ganger og såpass tydelig at derom kan det neppe være tvil. Og det er dette åpenbare brudd på Grunnloven og våre konstitusjonelle prinsipper som er sakens kjerne…Det er intet som tyder på at Kretsen hadde oppgitt det planlagte statskupp i dagene omkring 8. mai 1945. Og når det ble avverget, så var det ikke Kretsens fortjeneste, men folkets og de menn som i tide fikk vakt det til forståelse av farene og til vern om Grunnloven og de konstitusjonelle myndighetene» 4)

Vi vet at aktivistiske sionistiske elementer innen jødedommen skapte og stod bak og finansierte og utbredde kommunismen.
Vi vet at det norske Arbeiderpartiet var og er medlem av den 2. og 3. Internasjonale, den sosialistiske internasjonalen, arven fra Lenins eksportprodukt # 1; ideologien kommunismen.
Vi vet at mektige og innflytelsesrike personer var MotDagister, som utbredde kommunismen i Norge fra tidlige på 1920-tallet, idag kalt sosialdeomkratri. Nytt navn, samme innhold.

Erik Rudstrøm sier i forordet:

«Statsminister Johan Nygaardsvold og ledende Arbeiderpartifolk etablerte i 1935 et samarbeid med en hemmelig maktgruppe hvor medlemmer av frimureriet utgjorde en del. Frimurernes makt lå dengang i at så godt som hele den norske generalstaben var medlemmer av frimurerordenen og var bundet til ordenens strenge edsavleggelse og var forpliktelse til å adlyde overordnede og bevare taushet omkring sin virksomhet.
Under den tyske okkupasjonen ble forbindelsen mellom den nevnte maktgruppen og Nygaardsvold-regjeringen i London oppretholdt pr brev. Denne korrespondanse er bevart og gir oss innsyn i forholdet mellom Nygaardsvoldsregjeringen og den gruppen regjeringen hadde innlatt seg i samarbeid med. Korrespondansen gjalt hvorvidt en autoritær styreform skulle innføres i norske kommuner etter krigen. Politisk oppnevnte kommunestyre-representanter, ville få makt og råderett over kommunenes betydelige verdier, noe regjeringen først gikk imot, fordi det ville føre til en autoritær styreform Det fremgår av korrespondansen at regjeringen ga etter for presset og således lot seg styre av den gruppen som titulerte seg som «Hjemmefrontledelsen«.

Det er lite sannsynlig at ledelsen for den nyopprettede Hjemmefronten ville ha til oppgave å avgjøre politiske retningslinjer som lå år fremover i tid. Dessuten fremgår det av korrespondansen at forbindelsen mellom partene ikke var av ny dato. Og hvorfor skulle Londonregjeringen gi etter og føye seg for den gruppen som kalte seg «Hjemmefrontledelsen»?
Disse betraktninger forteller at «Hjemmefrontledelsen» kan være et dekknavn for en gruppe av eldre dato. Den kan være dannet for lang tid tilbake og gjort seg gjeldende så tidlig som 1935, i forbindelse med at Nygardsvolds regjering ble dannet.
Sentrale politikere har brakt vårt land inn i en situasjon vi ikke ønsker og som det kan være vanskelig å komme utav, en erobring av vårt land ved hjelp av økonomiske virkemidler, og en nedbygging av rettstaten.»

Og videre Rudstrøm (s. 81):

«Hvem styrer regjeringen? Den vel bevarte korrespondansen mellom Hjemmefrontledelsen og Londonregjeringen er unik. Den forteller at Arbeiderpartiregjeringen lot seg styre av Hjemmefrontledelsen. Den forteller også at styringen ikke var av ny dato, den var fra første stund godtatt av begge parter. Vi ser at Hjemmefrontledelsen har klare politiske mål som den ikke kan ha fått som leder av Hjemmefronten og Milorg. Jeg tenker her på Hjemmefrontledelsens krav om at kommune-styremedlemmene skulle oppnevnes istedet for å velges. Dette var så viktig for Hjemmefrontledelsen at den var villig til, slik Sam Knutzen foreslo i sitt brev til regjeringen, å likvidere sin hovedmotstander for å nå dette mål. Det dreier seg om å trekke Norges styreform i autoritær retning, det vil si å endre vår statsforfatning. Hvem er så denne gruppen som sto frem og kalte seg Hjemmefrontledelsen? Medlemmene tilhørte ikke Arbeiderpartiet. Vi kan følge dem tilbake til dannelsen av Johan Nygaardsvolds regjering i 1935.»

Den illegale avisen «London-nytt» for oktober 1943 som Hjemmefrontledelsen sto bak, vakte oppsikt fordi den inneholdt udemokratiske ideer om et autoritært styre: «Inntil regulære valg har funnet sted eksisterer bare ett parti i Norge, og det er hjemmefronten. … Hjemmefronten har mennene. Hjemmefronten kjenner mennene og Hjemmefronten vil vite å sette dem inn på den rette plass» (Kilde: Klassekampen, 7 mai 2006 ved Lars Mjøseth).

Bondepartiet i partiets program for 1945 repliserer: «Vårt land, vår frihet og vårt folkestyre skal voktes og vernes med alle de midler vi rår over«.

«Hvordan kunne London-regjeringen, i denne situasjonen gi etter for et forslag som gikk i fascistisk retning«, spør Rudstrøm (s. 86).

«Moseid samarbeidet med arbeiderpartimannen Olav Versto som reiste rundt i kommunene for å advare folk mot å la seg oppnevne til kommunale verv.» (Rudstrøm, s. 86).

Og det er vel det vårt «demokrati» har endt opp med idag, utnevnelser/oppnevnelser, ved hjelp av nominasjons- og valg lov, så har de fått det som de vil allikevel, hvordan få sitt eget folk i posisjoner. Den direkte representasjon er historie. Vår konstitusjonelle status er en vits.

Dette er altså de krefter som plasserte sine menn og kvinner, og som styrer vårt land også idag. Det ser vi utav politikken som føres. Som Egil Ulateig sier i boken «Med rett til å drepe» var Schibstedt’s Tinius Nagell-Erichsen selv en av «gutta på skauen»/MILORG og VG var deres talerør etter krigen (og til denne dag). Stoltenberg er deres lydige løpegutt, derfor beskyttes av han med alle krefter.

Vi vet at norsk media UNISONT er kjøpt og betalt og ikke tar opp NOE SOM HELST rundt disse forhold.

Det skulle være media sin oppgave å grave frem denne skjulte avtale som våre folkevalgte ledere har inngått bak vår rygg.

Dette er de «demokratiske» krefter som har bygget landet etter krigen, og som blant alle andre politisk leder Olav Versto i VG føler seg henfallen til å støtte aktivitetene til i sin «journalistiske» gjerning. Taushet, bortforklaringer, propagandaministre for ‘Kretsen’..Bør vi ha tillit til deres taushet?

Vår tids Versto har lagt seg på lag med dem som etterkrigstidens Versto, som den hedersmann han var, opponerte mot med fare for liv og lemmer, og som Trædal måtte bøte med sitt liv for å motarbeide. Dagens Versto er vel redd for å bli kastet utav et vindu, om ikke, som prost Trædal? Vi kan bare spekulere i motivene hvorfor mennesker som politisk leder Versto har solgt seg til disse udemokratiske krefter, bortsett fra eventuelle penger og gode jobber da, siden hovedpersonen(e) aldri vil fortelle oss hvorfor.

Offentlighetsloven er visst glemt. Eller dreier det seg om ‘rikets sikkerhet’, eller rettere sagt enkeltpersoners gode navn og rykte?

Hvor lenge skal vi holdes for narr om vår frihet og vår rett i dette landet?

1) Ole Kristian Grimnes. «Hjemefrontens Ledelse». side 460.
2) Bergen Arbeiderblad, leder, 20. februar 1951.
3) May Britt Ohman Nielsen, «Bondekamp om Markedsmakt», s. 395
4) May Britt Ohman Nielsen, «Bondekamp om Markedsmakt», s. 319