«Jeg dør gjerne av AstraZeneca-vaksinen»

Denne ene hverdagsaktiviteten kan faktisk være mye skumlere.LINN WIIK

Det høres sikkert veldig brutalt ut. Men noen må ofres i krigen mot koronaen. Sånn er det i alle kriger. Denne gangen kan det godt være meg.

I Norge er en helsearbeider død av hjerneblødning og tre helsearbeidere innlagt med blodpropp etter å ha fått vaksinen.

Nå har vi og flere europeiske land tatt en pause i vaksineringen med AstraZeneca på bakgrunn av lignende tilfeller.

La meg si det åpenbare først. Det er fryktelig trist at helsearbeidere har blitt alvorlig syke. Selv om vi har sluttet å klappe for dem på balkongene våre, tror jeg vi alle har dyp respekt for denne gruppen mennesker, som er noen av frontkjemperne i krigen mot koronaen. Det er nettopp derfor de har fått vaksinen så tidlig.

Og selvsagt skal vi gjøre alt vi kan for å finne ut om det er sammenheng mellom tilfellene og vaksinen.

For det vet vi faktisk ikke ennå. Kanskje er dette «uheldige enkeltpersoner», som Steinar Madsen i legemiddelverket åpnet for. Folk får blodpropp og dør av hjerneblødning hvert år. I Norge er det årlig mellom 7000 og 10 000 tilfeller av blodpropp.

Svaret får vi snart. Da vil også helsemyndighetene ta stilling til om vi skal fortsette vaksineringen.

Men selv om det skulle vise seg at det er AstraZeneca-vaksinen som har utøst blodpropper eller hjerneblødning, så er jeg ikke i tvil: Hvis jeg får tilbudet, tar jeg den uansett.

For, beklager å si det så rett frem: Noen må ofres for at resten skal være trygge.

Sånn er det i alle kriger.

Nå er det ett år siden regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene siden andre verdenskrig.

Og vi er fortsatt i krig. Mot koronaen. Og det eneste våpenet vårt er vaksiner. Vaksiner er rett og slett veien ut av skyttergravene. Veien til fred.

Men foreløpig har vi for få.

Det vil være noen som får bivirkninger av vaksiner. Enten det er AstraZeneca eller andre. Sånn er det med alle legemidler.

I går hadde jeg vondt i hodet og tok en Ibux. Av nysgjerrighet leste jeg leste gjennom pakningsvedlegget. Om bivirkninger. Og der stod det at selv en enkel tablett mot hodepine kan gi deg både magesår og depresjon. Og, ironisk nok, hodepine.

Men målt opp mot nytten, er det verdt risikoen. Sånn er det også med vaksiner.

Og med det vi vet akkurat nå er risikoen ved vaksinen ekstremt lav, sammenlignet med nytten:

I Norge er det satt 122 000 doser med Astra-Zeneca. Av dem er det oppdaget én hjerneblødning og tre tilfeller av blodpropp.

I hele Europa er det satt 5 millioner doser med AstraZeneca. Av dem er det oppdaget 30 tilfeller av blodpropp.

30 tilfeller av fem millioner.

Er du redd for den risikoen, burde du vurdere å slutte å kjøre bil. For det døde tre ganger så mange på norske veier i fjor.

Og husk at det fortsatt ikke er funnet noen beviselig sammenheng mellom blodpropp og vaksine.

Men noen vil uansett bruke disse sakene til å spre vaksinemotstand. Det er det samme som å ønske seg mer av det vi har hatt det siste året.

For det er kanskje lett å glemme i bivirkningsblodtåka, men vi har ofret ganske mye – og ganske mange – i korona-krigen allerede.

I Norge er 640 døde med covid-19. I verden er tallet 2,6 millioner.

Men ofrene kan ikke bare måles i antall døde.

I Norge er over 200 000 arbeidsledige og permitterte, ensomheten øker, hjelpetelefonene ringes ned, folk sliter og barn og unge er mer utsatt for vold og overgrep.

Så om du er i tvil. Om du bare trenger én grunn til å vaksinere deg, kan du få denne:

Antallet alvorlige voldssaker mot barn har økt med 36 prosent under pandemien. De fleste sakene gjelder barn under to år. I flere av sakene har barna får varige mén av skadene de voksne har påført dem.

Og i noen av sakene har barna dødd.

Jeg risikerer gjerne en blodpropp for å avverge det.

For jeg er mye mer redd for bivirkningene av pandemien, enn for bivirkningene av vaksinen.